Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Economic Outlook May 2021 - Foto:Illustrasjon: OECD
Illustrasjon: OECD

Economic Outlook

De økonomiske utsiktene for verden fortsetter å bedre seg, og OECD forventer at globalt BNP vil vokse med 5¾ pst. i 2021 og nær 4½ pst. i 2022. Det er en betydelig oppjustering sammenliknet med forrige Economic Outlook fra desember 2020, men bare noe høyere vekstanslag i forhold til Interim Economic Outlook fra mars. Oppjusteringen sammenliknet med for et halvt år siden henger blant annet sammen med sterkere økonomisk aktivitet på slutten av 2020 og så langt i 2021, raskere vaksinering og ytterligere finanspolitiske stimulanser. Finanspolitikken vil, med gjeldende planer, virke dempende på veksten i 2022, men bedring i forventningsindikatorer og færre restriksjoner bør oppmuntre til økt privat konsum, særlig av tjenester. Gjeninnhentingen vil imidlertid være svært ulik mellom land og regioner.

Av Marte Sollie

Gjeninnhentingen går stadig raskere, men er svært ujevn

OECD publiserte 31. mai oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen. De ser med lettelse at utsiktene for verdensøkonomien stadig bedrer seg, blant annet som en følge av fremgang i vaksineringen, videreføring av finans- og pengepolitiske støttetiltak og tegn på at økonomiene nå takler restriksjoner og nedstengningstiltak bedre.

Etter en nedgang i globalt BNP på 3½ pst. i 2020 ventes veksten i 2021 å bli på hele 5¾ pst. og 4½ pst. i 2022, ledet an av sterk vekst i sentrale land som USA og Kina. Det er en betydelig bedring sammenliknet med anslagene presentert for et halvt år siden. Det viste seg at den globale økonomiske nedgangen i 2020 ble 0,7 prosentenheter lavere enn anslått i Economic Outlook fra desember 2020. I 2021 og 2022 er veksten oppjustert med hhv. 1,6 og 0,7 prosentenheter, se figur 1 panel A og B. OECD ser for seg en bedring for nesten alle land, men oppjusteringen har vært særlig stor for USA som en følge av rask vaksinering og nye kraftfulle finanspolitiske tiltak.

Selv om verdensøkonomien nå er tilbake på samme aktivitetsnivå som før pandemien vil aktiviteten fremdeles ligge lavere enn det som var forventet før krisen (fremskrivingene fra november 2019) ved utgangen av 2022. I mange land har det økonomiske tilbakeslaget vært usedvanlig stort, og gjeninnhentingen vil i disse landene kunne bli svært langvarig, se figur 1 panel C og D.

Figure 1. Global economic prospects are improving, but continued divergence is expected across countries

Oppjusteringen av anslagene henger blant annet sammen med at det nå antas at vaksineringen av befolkningen i de avanserte økonomiene vil være fullført i løpet av høsten 2021, og i noen land mye tidligere. Det gjør det mulig å lette restriksjonene på kontaktintensive aktiviteter. I tillegg vil nye finanspolitiske tiltak øke etterspørselen på kort sikt i flere land, og betydelig støtte til husholdningene vil stimulere til økt forbruk når økonomiene åpnes igjen. Lysere utsikter og bedringer i  arbeidsmarkedet, samt en gradvis reduksjon i husholdningenes sparerate forventes å bidra til å holde etterspørselen oppe i 2022, til tross for en moderering i finanspolitisk støtte.

På den annen side er utsiktene til tidlig vaksinering begrenset i mange fremvoksende økonomier, med unntak av Chile, se figur 2. Nåværende og mulige fremtidige virusutbrudd vil i noen land dermed kreve fortsatt strenge nedstengningstiltak på kort sikt. Muligheten for makroøkonomisk støtte er også begrenset i mange land. Råvareeksportører bør dra nytte av høye råvarepriser og oppsvinget i global handel, mens gjeninnhentingen vil bli langsommere for turistavhengige økonomier, der også husholdningenes realinntekt vil bli negativt påvirket av høyere energi- og matkostnader.

Figure 2. The pace of COVID-19 vaccinations differs substantially across countries

Samlet vil OECD-landene nesten være tilbake på samme aktivitetsnivå som anslått før krisen innen utgangen av 2022, se figur 1 panel B. I enkelte OECD-land, slik som Spania, Korea og Frankrike ventes imidlertid BNP i 4. kvartal 2022 å være 2-3 pst. lavere enn anslått før krisen. Blant de fremvoksende økonomiene ventes gjeninnhentingen å være enda mer ulik, der aktiviteten i Tyrkia, Kina og Russland anslås å bli høyere mot slutten av fremskrivingsperioden enn det som lå til grunn før pandemien i november 2019, mens BNP i India og Indonesia særlig, og i større eller mindre grad i de fleste andre fremvoksende økonomier, vil ligge lavere enn anslått i lengre tid, se figur 1 panel D. Risikoen for at pandemien kan ha varige kostnader er fremdeles stor.

Nærmere om utsiktene

OECD forventer gradvis forbedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten i OECD-landene anslås å falle med rundt 1 prosentenhet over anslagsperioden, fra i underkant av 6¾ pst. i første kvartal 2021, se figur 3 panel A. Arbeidsledigheten vil i mange land imidlertid forbli høyere enn før krisen. Med fortsatt ledig kapasitet i arbeidsmarkedet vil lønnsvekst i 2021-22 bli moderat. Sysselsettingen i OECD-området forventes å vokse jevnt og øke med rundt 1¾ pst. per år i perioden 2021-22, men forbli lavere enn nivået før krisen, se figur 3 panel B.

Figure 3. Labour market conditions are set to improve gradually

Inflasjonen har tatt seg opp det siste året i mange land som en følge av blant annet høyere olje- og andre råvarepriser. Også knapphet på enkelte innsatsvarer og mangel på arbeidskraft har i noen næringer bidratt til økt prispress. I fremvoksende økonomier har i tillegg tidligere valutakursdepresiering, avgiftsøkninger og reguleringer av strømpriser bidratt til press på prisene. Bedringen i utsiktene for en varig global økonomisk oppgang har også presset opp fremtidige inflasjonsforventninger, spesielt i finansmarkedene. Som en følge av disse forholdene forventes inflasjonen å øke på kort sikt, se figur 4 panel A. På lengre sikt vil utviklingen avhenge av den pengepolitiske innretningen og de samme strukturelle forholdene som før krisen. OECD ser for seg at sentralbankene tar nødvendig grep for å holde inflasjonsforventningene forankret på målet og at faktorene som har bidratt til å holde inflasjonspresset nede de siste tre tiårene fortsetter å virke som tidligere. Det vil på sikt bringe inflasjonen ned. OECD er bekymret for at finansmarkedene ikke i samme grad vil se gjennom de midlertidige prisøkningene, noe som kan presse opp rentene og øke volatiliteten i markedet.

Figur 4. Inflation is projected to increase but to remain moderate

Usikkerheten er fortsatt stor

Selv om utsiktene har bedret seg er det fortsatt betydelige usikkerhet både på opp- og nedsiden særlig knyttet til utviklingen av viruset, husholdningenes sparing og forholdene i fremvoksende økonomier og utviklingsland. På oppsiden kan raskere vaksinering og mer effektiv innsats for å holde viruset i sjakk inntil vaksineringen er fullført kunne styrke den økonomiske oppgangen, spesielt om husholdningene samtidig bruker mer av sine oppsparte midler. I et slikt scenarie kan globalt BNP vokse med rundt 6½ pst. i 2021 og rett under 6 pst. i 2022 og aktiviteten være tilbake på anslått nivå før krisen allerede ved inngangen til 2022, se figur 5 panel A.

Uten effektiv og rask vaksinering av alle kan mutasjoner av viruset, på den annen side, føre til behov for nye runder med strenge nedstengningstiltak med tilhørende økonomiske kostnader. Økt usikkerhet blant husholdninger og bedrifter vil gi lavere etterspørsel og føre til at kapitalutstyr blir stående ubrukt. I tillegg kan betydelig reprising i finansmarkedene som en følge av høyere risikoaversjon presse ned prisene på aksjer og råvarer og øke risikopremiene i fremvoksende økonomier. I et slik scenario vil BNP-veksten kunne bli hhv. ¾ og 1½  prosentenheter lavere i 2021 og 2022 og aktiviteten holde seg betydelig lavere enn anslått før pandemien i en lang periode, se figur 5 panel A.

Disse sjokkene kan potensielt ha ulik effekt på tvers av land og regioner, se figur 5 panel B.

Figur 5. Substantial uncertainty remains about the projections

Myndighetene må fortsette å være fleksible og politikktiltak bør avhenge av den økonomiske situasjonen

OECD mener at vaksinering bør ha aller høyeste prioritet og at alle nødvendige ressurser må settes inn for, så fort som mulig, å få produsert og tatt i bruk vaksiner. Økt internasjonal innsats for å skaffe vaksiner til lavinntektsland vil både være positivt for landene og for verden som helhet. Fokus må ligge på produksjonskapasitet, ev. gjennom lisensiering, og på å sikre verdikjedene og handel med vaksiner, ingredienser og vaksineutstyr. Spørsmålet om patentrettigheter er ifølge OECDs sjefsøkonom Laurence Boone egentlig uinteressant på kort sikt, ettersom det ikke vil ikke løse behovet for økt produksjon og tilgang nå.

OECD peker videre på at dagens fordelaktige pengepolitiske innretning bør videreføres i avanserte økonomier og midlertidig høyere inflasjon bør tillates gitt at underliggende prispress holdes i sjakk. Samtidig er det viktig å holde et øye på stabiliteten i finansmarkedene i en verden med lave renter og høy likviditet og ev. innføre tiltak om nødvendig.

Det er ifølge OECD fortsatt behov for å støtte bedrifter og husholdninger frem til vaksineringen gjør det mulig med betydelig lettelser i restriksjonene. Slike tiltak bør rettes mot å hjelpe folk og selskaper som fremdeles påvirkes av myndighetenes helsetiltak for eksempel gjennom direkte støtte og oppbygging av egenkapital i stedet for ytterligere lånopptak. For å unngå varige negative effekter kan det også etter at restriksjonene er lettet på være behov for målrettede tiltak for å hjelpe forgjeldede selskaper og arbeidstakere som har mistet jobben. Samtidig må de finanspolitiske tiltakene ta hensyn til den økonomiske situasjonen. Dersom veksten skulle vise seg å bli høyere enn forutsatt med uventet sterk bedring i arbeidsmarkedet, mener OECD at finanspolitisk støtte bør trekkes tilbake. Og motsatt om utsiktene forverrer seg betydelig. Å sikre bærekraften i offentlig finanser er nødvendig på sikt og landene bør begynne å planlegge for dette allerede nå.

De makroøkonomiske tiltakene må ifølge OECD følges av strukturelle reformer som kan gjøre økonomien mer motstandsdyktig og dynamisk og som kan redusere utslipp av klimagasser. Samlet kan slike reformer bidra til omallokeringen av arbeidskraft og kapital til sektorer og aktiviteter med et bærekraftige vekstpotensial. Boone trakk på pressekonferansen spesielt frem behovet for budsjettreform der både utgifts- og inntektssiden bør vurderes og ev. reformeres. På kort sikt pekte Boone på at forenklinger i restruktureringsprosessen for ikke lenger levedyktige selskaper bør være en prioritet.

Norge

OECD anslår at BNP for Fastlands-Norge, etter en nedgang på 2,5 pst. i 2020, vil vokse med 3,4 pst. i 2021 og 3,7 pst. i 2022, ettersom utviklingen i vaksineringen gjør det mulig med mer omfattende lettelser i restriksjoner, se figur 6. Aktiviteten i fastlandsøkonomien er også ventet å ta seg opp som en følge av høyere aktivitet i petroleumssektoren ettersom prisen på olje og gass har økt. Arbeidsmarkedet vil fortsette å bedre seg. Inflasjonen vil avta på kort sikt når effektene av økte energipriser uttømmes, og deretter bare ta seg gradvis opp.

Figur 6. Norway: GDP and unemployment

OECD anbefaler å fortsette og støtte til husholdninger og bedrifter inntil gjeninnhentingen er godt i gang og risikoen for ytterligere forstyrrelser har ebbet ut. Norges Bank bør utsette en ev. renteoppgang dersom de økonomiske utsiktene blir svakere enn lagt til grunn. Samtidig bør myndighetene gjennomføre strukturelle reformer som kan øke produktiviteten og konkurransekraften til næringslivet og fortsette å utvikle klima- og miljøpolitikken, inkludert kostnadseffektive investeringer i det grønne skiftet.