Illustrasjon for OECD Global Science Forum - Foto:Illustrasjon: OECD
Illustrasjon: OECD

Oecd prosjektet “Mobilising science in response to crises: Lessons learned from COVID-19”

Global Science Forum startet tidlig i 2021 et prosjekt for å lære mer om hvordan forskning og vitenskap har respondert på covid-19 pandemien og hva vi kan lære av dette når det gjelder å mobilisere forskning i forbindelse med kriser.

Av Bjørn Tore Kjellemo

Målet for prosjektet er å legge til rette for læring landene imellom på dette området, identifisere gode eksempler og politiske tiltak som kan bedre forskningens kapasitet til å svare på kriser og styrke forskningspraksis mer generelt. Dette gjelder både hvordan forskning kan hjelpe oss å hindre framtidige kriser, forberede oss bedre på kriser som oppstår og hvordan en kan respondere raskere og bedre under en krise.

Dette vil en gjøre gjennom å arrangere en rekke workshops gjennom 2021 og 2022 hvor eksperter, representanter fra myndigheter, næringsliv og andre deltar. Det vil bli utarbeidet oppsummeringer av disse workshopene og de vil også være tilgjengelig på nett for senere bruk. Prosjektet vil etter planen dessuten levere en sluttrapport sent 2022. 

Det har allerede vært avholdt flere workshops. I april 2021 ble det avholdt en workshop om bedre tilgang til forskningsdata under kriser, hvor man diskuterte betydningen av forskningens tilgang til data i sann tid – dvs. til en enhver tid mest mulig oppdaterte data, mulighet for å dele data, også på tvers av plattformer og land. I flere sammenhenger ble viktigheten av de såkalte FAIR prinsippene framholdt (FAIR-data er data som oppfyller prinsippene om finnbarhet, tilgjengelighet, interoperabilitet og gjenbrukbarhet).

I mai ble det avholdt en workshop om forskningsinfrastruktur. Blant tema som ble diskutert var viktigheten av allerede etablerte samarbeidsnettverk, kapasitet til å reorganisere og reallokkere ressurser, behovet for å gjøre stresstester utenom krisetider med mere.

I september 2021 ble det arrangert en workshop om samarbeid mellom akademia og privat sektor. I starten av oktober 2021 var det en workshop om prioritering og koordinering av forskningsagendaer. Og i slutten av oktober var det et symposium for ledere som så nærmere på forskningsfinansiering etter pandemien.

På disse seminarene er blant annet følgende lærdommer trukket fram:

  • Det er betydelige hull og skjevheter når det gjelder globale covid-19 data, både når det gjelder geografisk dekning og visse befolkningsgrupper
  • Rask mobilisering krever at en allerede har utviklet mer strømlinjeformede prosesser med enklere administrative og juridiske prosedyrer
  • Allerede etablert samarbeid og gjensidig tillit gjør det langt lettere å samle ressurser og etablere partnerskap på tvers av aktører
  • På flere områder bør offentlige forskningsinstitusjoner kunne gjøre tidligfase utvikling av vaksiner og behandling for sykdomsutbrudd en ser vil kunne oppstå. Dette kan dramatisk redusere videre utvikling og produksjon av vaksiner om en ny pandemi skulle oppstå
  • Avkastningskrav er ikke en god drivkraft for å utvikle og vedlikeholde fellesgoder. Intellektuell eiendomsrettighet og juridiske reguleringer er noen ganger et hinder for raskt nok å kunne etablere samarbeid mellom ulike aktører
  • Det trengs ofte en mer integrert eller i hvert fall koordinert innsats fra ulike offentlige forvaltningsorgan og departementer, noe som igjen forutsetter at det allerede er bygget tillit mellom disse.
  • I en tidlig fase av kriser vil prioritering av forskningsbehov ofte drives fram av vitenskapen selv. WHOs tidlige initiativ for å utvikle et veikart for forskning har vært særdeles viktig for nesten all forskning på området
  • Å forutse hvordan en krise utvikler seg er krevende, det er derfor behov for å ha en fleksibilitet i forskningsagendaen som raskt kan tilpasse seg endringer og nye behov
  • En forskningsagenda må ta høyde for kunnskapsbehovene som kan oppstå på ulike politikkområder
  • På en rekke områder har beslutningstakere manglet relevant forskning, og det er behov for bedre planlegging og koordinering mellom forskere og myndigheter
  • Ulike samfunnstiltak av ikke-medisinsk art - som f.eks. bruk av munnbind, sosial avstand, skolestenging, hjemmekontor, karantene osv. (ofte kalt ikke-farmakologiske intervensjoner NPI) vil ofte være eneste mulige tiltak i en første fase av en epidemi/pandemi, og noen ganger eneste mulige tiltak. Det er behov for flere kontrollerte studier og modellverktøy på dette området for bedre å kunne vurdere effekt og kost/nytte av slike tiltak.
  • Å gjennomføre grundige og solide studier av effekten av ikke-farmakologiske intervensjoner NPI er særlig krevende under krise, og forskning om effekt av sosiale tiltak bør gis større oppmerksomhet før neste krise
  • Det trengs bedre samsvar mellom forskning, politikk og samfunnsdebatt. Pandemien har vist oss at manglende åpenhet om forskning kan føre til mistillit. Usikkerhet og uenighet om forskningsfunn bør derfor diskuteres åpent med deltakelse fra media og allmennheten.
  • Ulike land har valgt ulike forskningsstrategier under pandemien, ofte som et resultat av et lappeteppe av politikk på ulike områder. Å sammenlikne politikk på tvers av land har vist seg vanskelig, og det trengs bedre forskning om dette.
  • Det var stor grad av duplisering av forskning med lite effektiv ressursbruk særlig i den første fasen av pandemien. Dette kunne vært redusert gjennom bedre informasjonsutveksling og koordinering mellom forskningsmyndigheter i ulike land og internasjonalt.
  • Selv om det er stadig mer oppmerksomhet om såkalt mission orientert forskning som retter seg inn mot spesifikke samfunnsutfordringer, understreker mange viktigheten av fortsatt å ha en solid base av åpen, nysgjerrighetsdrevet forskning som grunnlag for å møte ukjente kunnskapsbehov
  • Det vil ofte være en tendens til å falle tilbake på tidligere praksis i etterkant av kriser. Det er viktig at forskningssystemene tar med seg erfaring fra pandemien. Og ikke minst bygger videre på den brede støtte og tillit de er gitt under pandemien.

 

Om du ønsker å vite mer om prosjektet, finner du informasjon om seminarene med program, bakgrunnsnotater og opptak av seminar og innlegg her:

https://www.oecd.org/sti/inno/global-science-forum.htm