OECD og kvinnedagen: Hvor likestilte er vi egentlig?

I anledning kvinnedagen har vi samlet noe av OECDs statistikk og analyser som viser hvor langt likestillingen har kommet i de ulike medlemslandene på en rekke områder. Konklusjonen er at det fortsatt er et stykke igjen å gå. Kvinner tar oftere høyere utdanning, men er dårligere betalt og mindre representert i lederstillinger. Trendene peker allikevel i positiv retning.

                                                                                                 

                    

Illustrasjon fra OECD-rapporten The Pursuit of Gender Equality - An Uphill Battle, OECD 2017

Gode og dårlige nyheter for kvinner i arbeidslivet, politikken og domstolene

De siste årene har man sett en positiv trend der flere kvinner har entret arbeidsmarkedet, og arbeidsledigheten i de fleste OECD-landene er nå med få unntak kun marginalt høyere for kvinner enn for menn. Samtidig er det fortsatt gjenstående forskjeller i både stillingstype og lønninger. Hvis man ser på andel av fulltidsansatte som har lederstillinger er det i mange OECD-land et markant kjønnsskille. I Norge innehar omtrent 9 % av sysselsatte menn lederstillinger, mot under 6 % av sysselsatte kvinner. Det har allikevel vært en positiv utvikling de siste årene, og andelen kvinnelige ledere er sakte, men sikkert økende.

Andel sysselsatte i lederstillinger  

                    

Kilde: OECD, In It Together: Why Less Inequality Benefits All (2015)

Også i politikken er trenden oppadgående, med flere og flere kvinnelige ministre, parlamentarikere, og dommere. I Frankrike, Canada og Sverige er det nå flere kvinnelige ministre enn mannlige. I Norge er 10 av 19 statsråder i regjeringen Solberg kvinner. Domstolene i OECD-landene har fortsatt generelt lavere andel av kvinnelig representasjon, med rundt en tredjedel kvinnelige høyesterettdommere i snitt. I Norge er 7 av 20 høyesterettdommere kvinner. Samtidig er omtrent halvparten av alle dommere i de nordiske landene kvinner (kun Island er unntaket, med færre kvinnelige dommere).

Lønnsforskjeller kan ha store innvirkninger på arbeidsmarkedsutviklingen

Forskjeller i lønninger mellom kvinner og menn er fortsatt en gjennomgående trend i alle OECD-landene. De aller største forskjellene ser man i Korea, Estland og Japan, der kvinner i full jobb i snitt tjener henholdsvis 37 %, 28 % og 26 % mindre enn menn. De aller minste lønnsforskjellene finner man i Luxembourg (3 %), mens Danmark gjør det best av de nordiske landene med 6 % lønnsforskjell. Det er også lønnsforskjeller i Norge – kvinner tjener rundt 7 % mindre enn menn, og lønnsforskjellen er enda høyere i Sverige på rundt 13 %.

Samtidig er flere kvinner i arbeid, og den gode nyheten er at trenden er oppadgående. Den dårlige nyheten er at flere kvinner på arbeidsmarkedet kombinert med lønnsforskjeller kan ha bidratt til lav lønnsvekst. Lønnsveksten i OECD-landene har generelt vært svært lav etter finanskrisen. De første årene etter finanskrisen var lav lønnsvekst som forventet, fordi arbeidsledigheten var svært høy, og bedriftenes lønnsevne begrenset. Den fortsatt lave lønnsveksten i land som har kommet seg på fote igjen krever andre forklaringer. Én hypotese er at arbeidsmarkedet har endret seg, slik at lønnsveksten i motsetning til tidligere ikke tar seg opp når ledigheten synker. Endret sammensetning av arbeidsstokken kan være en alternativ forklaring, og ser en nærmere på sysselsettingstallene fra 2010, ser en at sysselsettingsveksten for kvinner har vært vesentlig sterkere enn for menn. Timelønnsforskjellen mellom kvinner og menn kan derfor være en medvirkende årsak til at lønnsveksten har vært så lav de siste årene.

 

Kilde: OECD

Kvinner gjør det bedre på skolen og tar høyere utdanning enn menn

I OECDs PISA-undersøkelse, der 15-åringer blir testet på ferdigheter i matematikk, naturfag og leseforståelse, gjør jentene det gjennomgående bedre enn guttene på leseforståelse i alle OECD-land. Generelt scorer guttene bedre både i naturfag og i matematikk, men her er det forskjeller fra land til land. I Norge scorer gutter marginalt bedre i naturfag, mens jenter scorer marginalt bedre i matematikk, og mye bedre på leseforståelse.

Kvinner er markant mer representert i høyere utdanning på bachelor-nivå enn menn i alle OECD-land, kun med unntak av Japan, Sveits og Tyskland. Forskjellene blir noe utjevnet på masternivå, mens en litt høyere andel menn i gjennomsnitt tar doktorgrad. I Norge er forskjellene tydelige, der omtrent halvparten av kvinner tar bachelornivå utdanning, mot kun en tredjedel av menn. På masternivå blir forskjellene noe mindre, med omtrent 21 % av kvinner mot 15 % av menn, og omtrent like mange tar doktorgrad.

Kvinner og menn i høyere utdanning, bachelornivå

 

Kilde: OECD, Education at a Glance 2016

I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen den 8. mars, organiserer OECD en rekke arrangementer om likestilling og Agenda 2030 i løpet av hele måneden. Temaene favner bredt, fra sammenhengen mellom likestilling og vekststrategier i bedrifter til hvordan man kan sikre et trygt arbeidsmiljø fri for (seksuell) trakassering i kjølvannet av avsløringene fra #MeToo-bevegelsen. Fokuset skal ligge på å identifisere løsninger og veien fremover. For de som befinner seg i Paris i mars, kan man se programmet og melde seg på arrangementene her.

Besøk OECDs Gender Portal for mer statistikk og for å sammenligne likestilling i ulike land.