OECD måler det gode liv

I OECD sin How’s Life rapport for 2017 viser mange indikatorer at befolkningens livskvalitet snart nærmer seg nivået det hadde før finanskrisen. Det gjenstår allikevel flere utfordringer, spesielt knyttet til arbeidsmarkedet, ulikheter og migrasjon, i de fleste land. I Norge er graden av trivsel og velvære blant de høyeste i OECD-sammenheng.

For fjerde år på rad har OECD publisert en rapport med statistikk som måler befolkningens trivsel, velvære og livskvalitet i både medlems- og partnerland. Målet med utgivelsen er å gi et bilde av graden av trivsel og velvære i befolkningen på et gitt tidspunkt, men også å informere fremtidens politikkutforming ved hjelp av en statussjekk på noen av de ulike aspektene som utgjør god livskvalitet – så langt det lar seg måle. Rapporten baseres på et utvalg av «nøkkelindikatorer» for trivsel og velvære. Blant faktorene finner man helse, balanse mellom arbeid og fritid, sosiale bånd, utdannelsesnivå, personlig sikkerhet og inntekt. Kvaliteten av disse blir vurdert ut ifra en metodikk som inkluderer både objektiv statistikk og individuelle spørreundersøkelser.

 

                    

Fra rapporten OECD How's Life 2017

 

Trivsel og velvære fortsatt ikke fullstendig restituert etter finanskrisen

Rapporten viser utviklingen i trivsel og velvære siden 2005, og tydeliggjør de store konsekvensene finanskrisen har hatt på mange aspekter ved folks livskvalitet – spesielt med tanke på innvirkninger på arbeidsmarkedet. På mange måter har man nå endelig kommet seg etter krisen, og man har for eksempel sett en økning på to år i gjennomsnittlig levealder i OECD-landene. Det er allikevel noen trivselsfaktorer som henger etter. Husholdningsinntekt og gjennomsnittlig årslønn fortsetter å vokse, men bare halvparten så raskt som i perioden 1995-2005. Økende husholdningsgjeld er en trend i nesten alle OECD-landene. I tillegg måler man høy usikkerhet knyttet til arbeid og faste ansettelser, og i mange land er arbeidsledigheten fortsatt høyere enn den var før krisen.

Ulikhet, utfordringer knyttet til migrasjon og mindre tiltro til offentlige institusjoner blir spesielt pekt på i rapporten som problematisk for trivsel og velvære. I gjennomsnitt er 13 % av befolkningen i OECD-land født utenfor landegrensene, og disse migrantene utgjør en veldig heterogen gruppe av blant annet høyt utdannede arbeidsmigranter, internasjonale studenter, pensjonister, og flyktninger fra krig og uro. Allikevel er medianinntekten til en migrant 25 % lavere enn resten av befolkningen, og de har høyere sannsynlighet for å være i en lavtlønnet jobb, eller i et yrke de er overkvalifisert for. Her er det forskjeller mellom migranter som nylig har ankommet et nytt land, og de som har vært i 10 år eller mer på samme sted der trenden er noe mer positiv. Det er allikevel interessant å merke seg at selv migranter som har vært lenge i et nytt land og ofte har flere materielle goder, fortsetter å ha mindre god helse enn resten av befolkningen, og generelt scorer lavere på individuelle trivselsundersøkelser, blant annet når det gjelder tilhørighet og opplevelse av diskriminering. Når det gjelder tiltro til offentlige institusjoner, rapporterer i gjennomsnitt kun 33 % av den totale befolkningen i OECD-land at de har påvirkningskraft på egen regjerings politikk. Samtidig har valgdeltakelsen sunket drastisk i mange land siden finanskrisen.

Hvordan har vi det i Norge?

Til sammenligning med andre land gjør Norge det bra innen alle de ulike målte områdene som utgjør trivsel og velvære for befolkningen. Langtidsledigheten er blant de laveste i OECD-landene, samtidig som gjennomsnittsinntekten og sysselsettingen er blant de høyeste. Nordmenn er gode på å balansere arbeid og fritid, og i fjor var det kun 3 % av ansatte som regelmessig jobbet sene kvelder, til sammenligning med OECD-snittet på 13 %. Også antallet nordmenn som føler at de har politisk påvirkningskraft er høyere enn snittet med rundt 49 %, og valgdeltakelsen er stabil på rundt 78 %.

For fremtiden uthever rapporten spesielt noen risikoområder for Norge. Disse inkluderer økende husholdningsgjeld, økning i antall langtidsledige, og på helsesiden en økning i andelen av befolkningen som er overvektig. Noen utfordringer gjenstår altså, men de fleste trivselspilene peker i riktig retning i Norge.