OECD i spissen for nye internasjonale regler mot skatteundragelser

BEPS 7

OECD har bidratt til sterkere skattesamarbeid mellom stater i flere tiår. Nå tar organisasjonen sikte på å omstrukturere internasjonal beskatning for å forhindre skatteunndragelse og et globalt «race to the bottom» i selskapsbeskatning. OECDs skattesjef håper at landene kan enes om hovedlinjene for omleggingen allerede i januar 2020.

Skatt har vært et viktig arbeidsområde for OECD helt siden organisasjonen ble etablert i 1961, og har først og fremst omhandlet effektiv skattepolitikk på nasjonalt nivå. Sterk økonomisk globalisering og liberalisering siden 1980-tallet endret imidlertid fundamentalt skatteetaters oppgaver og arbeidsmetoder. Økt mobilitet medførte at selskaper kunne (re)etablere seg i land med lavere skatt. Skattlegging, som hovedsakelig fant sted nasjonalt tidligere, ble i større grad et internasjonalt spørsmål. En rekke stater reduserte selskapsskattene kraftig for å beholde bedriftene. Mange stater mistet kapasiteten til effektiv skattelegging ettersom regelverket ikke holdt følge med de økonomiske realitetene.

Race to the Bottom - selskapsskatt

OECD tok derfor sikte på å forbedre mellomstatlig utveksling av skatteinformasjon og samarbeid mellom nasjonale skattebyråer. OECD og Europarådet utarbeidet Convention on Mutual Administrative Assistance in Tax Matters (the Mutual Assistance Convention), som åpnet for medlemstatssignaturer i 1988. Frem til 2008 var det få medlemsland som undertegnet konvensjonen, mens de siste ti årene har tilslutningen økt kraftig og det er nå 120 land som har sluttet seg til denne konvensjonen. I 2014 utviklet OECD «Common Reporting Standard» (CRS) - en global mekanisme for automatisk utveksling av finansiell informasjon. CRS dekker i dag 125 stater og har muliggjort 4500 bilaterale informasjonsutvekslinger. OECDs skattenettverk (Forum on Tax Administration) ble etablert i 2002 og huser 53 kommisærer fra både OECD-medlemsland og andre stater. Dette nettverket, med nåværende norske skattedirektør Hans Christian Holte som leder, bidrar til å øke skatte-compliance gjennom informasjonsutveksling og tettere internasjonalt samarbeid. Det internasjonale samfunnet er nå bedre rustet til å håndtere et globalisert marked.

Dette arbeidet har likevel ikke forhindret at multinasjonale selskaper har etablert seg i land med lav skatt og slik har gitt lavere statlige inntekter som følge av mindre skattbar økonomisk aktivitet. Fjerning av «dobbel ikke-beskatning» står derfor nå sentralt i arbeidet. I dag er det totale inntektstapet estimert til å være 100-240 milliarder dollar årlig på global basis. OECD døpte dette fenomenet «Base erosion and profit shifting» (BEPS) og begynte anti-BEPS samarbeidet med G20-landene i 2012.

Pascal Saint-Amans. Større bilde
Pascal Saint-Amans, direktør ved OECDs skattesenter. Kilde: OECD

Med 128 deltakerland i «Inclusive Framework on BEPS»-samarbeidet i dag, øker forventningene og drivkraften for å nå resultater. Ifølge Pascal Saint-Amans, direktøren i OECDs skattesenter (Center for Tax Policy and Administration, CTPA), har «skatt gått fra å være et ‘OK. Neste’-tema til å bli sexy. Hvorfor? Fordi det handler om rettferdighet». Tidligere denne måneden informerte OECD om at deltakerlandene sikter mot å innføre et to-pilar beskatningssystem. Den første pilaren innebærer en «Forenet framgangsmåte» («Unified Approach»). Det nye er at selskapers skatteplikter i større grad enn i dag vil utgå fra hvor de har salgsinntekter, i motsetning til det gamle systemet hvor skattepliktighet i sin helhet baseres på fysisk tilstedeværelse. Digitale selskaper med store immaterielle verdier dro størst fordel av det gamle systemet som begrenser skattepliktigheten deres.

Den andre pilaren omhandler en global minsteskatt (Global Minimum Tax, GloBE) med det formål å begrense lands «race to the bottom» innenfor selskapsbeskatning og dermed at andre lands skatteinntekter reduseres. G20 har en ambisjon om å vedta det nye systemet før 2020 er omme. En slik utvikling avhenger i første omgang av at alle deltakerlandene enes om en struktur for Pilar I i løpet av januar 2020.

Internasjonalt skattesamarbeid har skutt fart de siste ti årene med OECD og G20 som reformpådriver. Arbeidet har allerede medført økte skatteinntekter i mange jurisdiksjoner, for eksempel 10,2 milliarder euro i EU i løpet av tre år og 5,8 milliarder kroner i Norge i perioden 2011-2018 som følge av styrket digital beskatning. Likevel gjenstår mye av det politiske arbeidet knyttet til BEPS. USA, Kina, Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Italia samt en rekke lav- og mellominntektsland forventes å dra fordeler av et nytt skattesystem hvor beskatning i større grad baseres på markedstilstedeværelse framfor fysisk tilstedeværelse. Konsensus kan likevel blokkeres av vinnerne fra dagens system, deriblant Irland og andre lavskatt-jurisdiksjoner. Neste etappe finner sted i Paris når OECD inviterer til åpen diskusjon om Pilar I i OECDs lokaler 21.-22. november.