OECD Going Digital: Blockchain og kryptovaluta - enkelt forklart

Bitcoin

Få ord er så i vinden som Blockchain og Bitcoin, og det er kanskje ikke så rart når man får høre at kryptovaluta alene står for omsetning på flere hundre milliarder dollar hvert år. Men hva er egentlig disse blokkjedene, og er virkelig kryptovaluta fremtidens penger?

Hva er Blockchain?

Blockchain (eller blokkjeder) er en desentralisert metode for datalagring som gir internettbrukere muligheten til å produsere virtuelle penger og autentisere digital informasjon¹ . Enklere sagt – dette er en teknologi der transaksjoner i form av for eksempel pengeverdier, kontrakter eller informasjon overføres og lagres direkte og sikkert, uten mellomledd, tidsforsinkelser, og nesten kostnadsfritt. Ved hjelp av krypteringsteknologi kan man lagre blokker med identisk informasjon over et helt nettverk, samtidig, i kronologisk rekkefølge.

Transaksjonene blir ikke styrt av én aktør eller person, men blir simultant verifisert og bekreftet av et nettverk av opptil flere millioner datamaskiner (noder). Dette er med på å gjøre blokkjeder svært vanskelig å forfalske, ettersom hver node verifiserer transaksjonene. Det er også svært vanskelig for en tredjepart å gripe inn i slike system (hacke) – ettersom man må angripe alle nodene i nettverket samtidig for å kunne bryte seg inn.

Hva kan man bruke Blockchain til?

Blokkjeder kan brukes til sikker digital overføring av informasjon, og har potensiale til å etter hvert kunne ta over mye av overføringene i blant annet nærings- og finanssektorene. De store fordelene ligger i høy informasjonssikkerhet, og større og mer universell tilgang til både globale markeder og finansiering, samt lavere kostnader. For eksempel kan aksjer og penger overføres i blokkjeder, og med den kontinuerlige verifiseringen vil man kunne spare timer eller dager på å gjennomføre og bekrefte en aksjehandel.

Med blokkjeder kan man sørge for gjennomsiktighet i verdikjeden ved å spore overføringer, slik som opprinnelsen og leverandørkjeden til varer som diamanter eller fisk. I offentlig sektor kan man nyttiggjøre seg denne teknologien til for eksempel e-tjenester i forvaltningen, kjøretøysregistrering, åndsverksbeskyttelse, m.m. I Sverige er man nå i testfasen av å bruke blokkjede-teknologi for å registrere tomteskjøter.

Er det helt risikofritt å bruke Blockchain-teknologi?

Det korte svaret på dette spørsmålet er nei – til tross for det enorme potensialet som er forbundet med denne teknologien, er det noen risikoer man må ta høyde for. Den største er knyttet til forbrukerbeskyttelse. Transaksjonene i en blokkjede i seg selv er svært sikre, men det finnes ingen garantier eller sikkerhetsmekanismer for forbrukerne, noe som kan øke mulighetene for svindel. Videre kan det også være spesifikke utfordringer knyttet til cybersikkerhet og personvern.

Kryptovaluta – hva er det og hvordan fungerer det?

Kryptovaluta er elektroniske penger som skal fungere på lik måte som papirpenger – bare på internett. Et grunnleggende prinsipp er at man forblir anonym takket være kryptografi, som sikrer transaksjonene og gjør at betalingene ikke kan spores. Den mest kjente kryptovalutaen er Bitcoin, som ble lansert i 2009, men i dag finnes det over tusen ulike kryptovalutaer.

Man benytter seg av blokkjede-teknologien for å betale med kryptovaluta, og hver transaksjon blir lagt til som en ny «blokk» med informasjon i blokkjeden, bekreftet av nettverket, og er i dag nær sagt umulig å forfalske takket være verifiseringsalgoritmen og «nøklene» som binder blokkene kronologisk sammen.

Aktive brukere konkurrerer om å utvinne nye blokker – og det er gjerne brukeren/gruppen av brukere (utvinningslag) med størst datakraft eller lommebok, som vinner. Utvinningen foregår ved å løse kryptografiske problemer, og er designet til å øke i tidsbruk og vanskelighetsgrad i takt med opprettelsen av flere blokker. Dette er et tiltak for å motvirke inflasjon i kryptovalutaen, samt at man ikke skal kunne utvinne enheten for raskt – det finnes nemlig en forhåndsprogrammert mengde enheter protokollen til valutaen består av (f.eks. 21 millioner Bitcoins). Ulike valutaenheter har ulike regler i sine protokoller – for eksempel hvor små desimaler de kan brytes ned i, eller hvordan de utvinnes, mens enhetsverdien blir styrt av etterspørselen på markedet.

Hvorfor fikk kryptovaluta så dårlig rykte?

Kryptovaluta ble for alvor kjent i forbindelse med nedstengingen av den digitale markedsplassen Silk Road, der man hadde kunnet handle ulovlige varer som narkotika og våpen uten å kunne spores fordi man brukte Bitcoin som betalingsmetode. Kryptovaluta har gjort det mulig å overføre store summer internasjonalt direkte fra anonymiserte sendere til anonymiserte mottakere på bare noen få minutter. Fordelene er klart enorme, men baksiden er at også kriminelle nettverk nyttiggjør seg teknologien, og at nasjonale myndigheter ikke har oversikt eller kontroll over pengeflyten – noe som også har innvirkning på skattlegging, inntektsrapportering og transaksjonsinnsyn. Samtidig mener noen at å regulere dette nødvendigvis vil endre noen av grunnprinsippene for teknologien.

En annen mye omtalt risiko er verditurbulensen. I motsetning til tradisjonelle pengeenheter som garanteres av offentlige myndigheter, er kryptovalutaer uregulerte verdienheter helt underlagt etterspørsel og markedskrefter. De kan derfor miste sin verdi over natten. Det er også viktige forskjeller mellom kryptoenheter og de elektroniske pengene man har i en bank. Verdien på elektroniske penger i banker er forsøkt sikret gjennom bl.a. kapitalkrav til bankene og en innskuddsgarantiordning. Ordningene skal bidra til at elektroniske penger i en bank alltid er likvide mot andre elektroniske penger i en annen bank, og likvide mot en sentralbankvaluta. Kryptovaluta har derimot ikke slike garantier. Flere sentralbanker utreder nå mulighetene for å utstede sentralbankpenger i kryptovaluta, og hvis de i fremtiden usteder slike penger, kan mange av dagens private kryptovalutaer få hard konkurranse av en kryptovaluta med stabilitet i pengeverdien som vil ha mye høyere tillit.

En av de største - og økende - utfordringene med utvinning av kryptovaluta er det store energiforbruket. Hvis man ser på totalforbruket av strøm for utvinning av Bitcoins alene, tilsvarer den i dag ifølge noen beregninger det samlede strømforbruket til Danmark. OECD anslår at én Bitcoin-transaksjon i dag koster omtrent 12 USD i energiforbruk, på grunn av det enorme nettverket som er tilknyttet prosessen. Det er derfor man ikke kan si at blokkjede-overføringer er helt gratis. Det er et iboende dilemma i blokkjedeteknologien at transaksjoner nødvendigvis må kreve høye energikostnader for å sikre at de ikke skal kunne forfalskes.

Hva er så fordelene med å bruke Blockchain, og kan man si at kryptovaluta er fremtidens penger?

Den største fordelen med kryptovaluta er at man kan utføre anonymiserte og sikre betalinger, direkte fra sender til mottaker, uavhengig av hvor i verden disse måtte befinne seg. Ettersom blokkjede-teknologien er basert på kronologisk sekvensering, er det umulig å endre på en transaksjon når den først er gjennomført. Dermed er det nesten umulig å forfalske eller korrumpere kryptovalutatransaksjoner. For bedrifter kan potensialet være enormt, ettersom dette er en enkel betalingsløsning som fjerner mellomledd, tidsforsinkelser og nesten alle transaksjonskostnader. Det er derfor rimelig å si at kryptovaluta ikke kommer til å forsvinne med det første. Samtidig er det usannsynlig at våre daglige små innkjøp i nær fremtid vil kunne utføres med kryptovaluta, fordi de nåværende algoritmene er for datatunge for vårt forbruk. Mengden med energi som kreves for å utføre transaksjoner eller utvinne nye tokens er så stor at det underliggende systemdesignet ikke vil kunne håndtere store mengder transaksjoner med små beløp.

I bistand- og utviklingssammenheng er det også store gevinster å hente fra blokkjedeteknologi. Det er mange flere som i dag har tilgang til en mobiltelefon og internett enn det er mennesker som har tilgang på banktjenester, og for disse vil bruk av denne teknologien kunne være revolusjonerende. FN har allerede begynt å utforske muligheter for å bruke blokkjede-teknologi i flyktningleirer. World Food Programme (WFP) har blant annet startet et Building Blocks-prosjekt der de gir pengeoverføringer direkte til flyktninger i Jordan, noe som har ført til at over hundre tusen syriske flyktninger daglig får midler direkte fra donorer til å bruke på mat og andre nødvendige varer. Ifølge WFP betyr dette at 3,5 prosent av de donerte midlene som tradisjonelt ville blitt brukt på mellomledd nå går direkte til de som trenger det mest. Samtidig har man til enhver tid en komplett, gjennomsiktig og oppdatert oversikt over hvor midlene blir brukt - noe som kan være med å hindre korrupsjon og svindel.

 

[1] Kilder: https://coinweb.no/hva-er-blockchain/ og https://coinweb.no/hva-er-kryptovaluta/