Nytt økonomisk utsyn fra OECD: Bedre men ikke bra nok

Det er OECDs vurdering av verdensøkonomien i siste Economic Outlook, som ble lagt fram på ministerrådsmøtets første dag 7. juni. I tråd med temaet for ministerrådsmøtet inneholder utsynet et spesialkapittel om handel og globalisering. OECD maner til innsats både på nasjonalt og internasjonalt plan for å få en mer robust og inkluderende vekst hvor globaliseringen kommer alle til gode.

I det halvårige økonomiske utsynet legger OECD fram sine vurderinger av den økonomiske situasjonen med prognoser og politikkanbefalinger.

-Etter nesten 10 år har verdensøkonomien fortsatt ikke kommet opp i marsjfarten fra før finanskrisen, sa generalsekretær Angel Gurría da han la fram rapporten sammen med OECDs sjeføkonom Catherine Mann.

                                                                                                                
I 2016 endte den globale BNP-veksten på det laveste nivået siden 2009, men i årets siste halvdel startet pilene å peke oppover som følge av oppgang i industri og handel og økende tillit i markedene. OECD forventer en forsiktig økning i global BNP-vekst til 3,5 prosent i 2017 og videre til 3,6 prosent 2018. Det er positivt, men ikke nok til å få verdensøkonomien helt ut av «lavvekstfellen», sier OECD. Prosentvis global BNP-vekst holder seg på 3-tallet i stedet for 4, som var normalen før finanskrisen. Produktivitetsveksten er lav, reallønningene har stagnert og ulikhetene vokser.

Utviklingen i Kina og på finansmarkedene skaper usikkerhet

Handelsoppsvinget drives i stor grad av Kina og andre asiatiske land, hvor importen har økt som følge av stimulansepakker og økte infrastrukturinvesteringer. Det er tvilsomt hvor lenge denne stimulansen kan vedvare, etter hvert som Kina gradvis blir nødt til å basere den økonomiske veksten mer på konsum og mindre på investeringer. Selskapenes raskt voksende gjeld i de framvoksende økonomiene gir grunn til uro. Andelen misligholdte og tapsutsatte lån er på vei oppover i Russland, India og Kina. Økende boligpriser og husholdningsgjeld og stort omfang av misligholdte og tapsutsatte lån er kilder til finansiell sårbarhet i mange land, særlig i Europa. Politisk usikkerhet har gått noe ned, men er fortsatt høy.

                          

Handel får urettmessig mye skyld for tap av industriarbeidsplasser

Med de framvoksende økonomienes inntog på globale markeder, etter hvert også for mer avanserte produkter, har OECD-landenes andel av global varehandel gått ned fra rundt 80 prosent på begynnelsen av 1990-tallet til rundt 60 prosent i dag. Det har blitt tøffere konkurranse om et smalere produktspekter, men samtidig har den totale handelen økt betydelig og konsekvensen for OECD-landene er ikke et entydig tap av arbeidsplasser. Tvert imot ser import av innsatsfaktorer ut til å ha økt antall industriarbeidsplasser i USA, Storbritannia, Italia og Japan. Import av ferdigvarer henger derimot sammen med en nedgang i industriarbeidsplasser.

Endrede preferanser og teknologiutviklingen er imidlertid minst like viktige årsaker til at industriarbeidsplasser går tapt. Tjenestesektorenes vekst har skjøvet arbeidsplasser bort fra industri og over til tjenester, og automatisering og digitalisering bidrar til å skyve ut rutinejobber på mellomkompetansenivå og polarisere arbeidsmarkedet. 

Siden industrien normalt er mer geografisk konsentrert enn tjenestesektoren, rammes enkelte regioner uforholdsmessig av disse endringene. I land hvor andelen jobber i industrien har gått ned til fordel for tjenestesektorer, ser man også at de regionale forskjellene har økt.

Mer vekt på strukturreformpakker

OECD mener veien til en mer robust og inkluderende vekst går gjennom helhetlige strukturreformer sammen med en rebalansering av penge- og finanspolitikken. En overbelastet pengepolitikk leder til finansielle vridninger og risiko. Rapporten tar med seg hovedbudskapet fra forrige Economic Outlook i november 2016 om at flere land nå bør la finanspolitikken avlaste pengepolitikken. Offentlige investeringer og utgifter som kan bygge opp under (potensiell) vekst, som infrastrukturinvesteringer og forskning og utvikling, bør prioriteres. Samtidig løfter OECD nå fram betydningen av strukturreformpakker og internasjonalt samarbeid for å møte utfordringene ved globalisering. Det sto også i sentrum for Catherine Manns gjennomgang for ministrene. 

OECD plasserer sine politikkråd i tre kategorier: tiltak for å legge til rette for omstilling, innovasjon og jobbskaping nasjonalt, tiltak for å løfte opp individer og regioner som blir hengende etter, og samarbeid mellom land for mer rettferdige og velfungerende internasjonale rammebetingelser.

Et sentralt budskap er at reformgevinstene kan bli større og bedre fordelt om reformer på ulike områder med samspillseffekter pakkes sammen. For eksempel kan det være tjenlig å koble reformer for økt konkurranse og en mer dynamisk og innovativ selskapssektor med arbeidsmarkedsreformer, kompetansetiltak eller utvidet sosialt sikkerhetsnett for å lette arbeidstakernes overgang til nye jobber eller hjelpe dem som i en kortere eller lengre periode faller utenfor.

I rapporten skisserer OECD hvilke land de mener kan ha nytte av reformpakker på nettopp disse områdene, se figuren til høyre. Andre aktuelle pakker i noen land er produkt- og arbeidsmarkedsreformer kombinert med tiltak for å gjøre det lettere å etablere og avvikle selskaper og redusere omfanget av misligholdte og tapsutsatte lån.

Economic Outlook inneholder landnotater som oppsummerer den økonomiske situasjonen og gir overordnede råd om økonomisk politikk og strukturreformer i hvert av medlemslandene og nøkkelpartnerne. Her kan du lese OECDs råd og prognoser for Norge.