Nye resultater fra PISA – stabile resultater for Norge, men flere gutter sliter med lesing

Pisa 2018

Resultatene fra PISA 2018 ble publisert av OECD i Paris tirsdag 3. desember. PISA står for Programme for International Student Assessment, og er en undersøkelse av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Disse tre fagområdene er valgt ut fordi de er sentrale i alle land og fordi de lar seg måle på tvers av land. Undersøkelsen er ikke en kunnskapstest, men måler elevers evne til å bruke sine kunnskaper og erfaringer i lesing, matematikk og naturfag.

Et utvalg elever i 79 land[1] har deltatt i undersøkelsen i 2018, og hovedvekten har denne gangen vært på lesing.

Noen hovedfunn er:

  • Gjennomsnittlig er det stabil utvikling i både lesing, matematikk og naturfag blant OECD-landene mellom 2015 og 2018, selv om flere land har store endringer fra 2015.
  • De fire kinesiske provinsene som deltok (Beijing, Shanghai, Jiangsu and Zhejiang) og Singapore hadde signifikant høyere resultater i lesing enn alle andre deltakerland.
  • Estland, Canada, Finland og Irland hadde best resultater i lesing av OECD-landene.
  • Estland har et utgiftsnivå som er ca 30% lavere enn OECD-gjennomsnittet, men er likevel et av landene med best resultater i lesing, matematikk og naturfag.
  • Norske elever presterer over OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og likt med OECD-snittet i naturfag.
  • Norge har en nedgang i resultatene i lesing og naturfag fra 2015 til 2018, men sett over tid er resultatene stabile i alle de tre fagområdene. Resultatene i lesing er på samme nivå som i 2009 og 2000, som er de to forrige gangene lesing var hovedområde.
  • Den norske tilbakegangen i lesing skyldes at det har blitt flere elever på de laveste nivåene.
  • For første gang presterer jenter bedre enn gutter i alle de tre fagområdene. Kjønnsforskjellene er store i lesing, men små i naturfag og matematikk.
  • Familiebakgrunn har stor betydning for resultatene, men mindre i Norge enn i andre land.
Average performance in reading

En viktig del av PISA er at elevene også svarer på spørsmål om blant annet hjemmebakgrunn, holdninger og motivasjon for læring og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø, noe som gir muligheter for interessante og omfattende analyser utover det selve resultatene gir.

Et eksempel på en interessant analyse kombinerer resultatene fra 2018 med opplysninger innhentet om hvor mye tid elevene totalt sett brukte på skolearbeid forrige gang PISA var gjennomført i 2015. Landene øverst i venstre kvadrant i figur 1.45 kan betraktes som mer effektive når man ser på total tid til læringsaktiviteter per uke kombinert med resultater, og inkluderer land som Finland, Tyskland, Japan, Sverige og Norge. I landene øverst i høyre kvadrant rapporterte elevene at de brukte mer enn 50 timer på skolearbeid i uken, inkludert læringsaktiviteter utenfor skoletid som for eksempel privatundervisning.

Reading c

PISA har blitt gjennomført hvert tredje år siden starten i 2000. Lesing, matematikk og naturfag er med hver gang, men ett av fagområdene blir mer vektlagt ved at det er flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette området i spørreskjemaet til elevene. Fageksperter i alle deltakerland er med i omfattende utvikling og testing av alle oppgaver og spørsmål for å få dette metodisk riktig og sammenlignbart mellom land.

Her finner du alt om resultatene og analysene av PISA 2018 på OECD sine sider.

Hjemme i Norge har det også vært lansering av resultatene, du kan finne pressemeldinger og mer på sidene til både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

I Norge er det Universitetet i Oslo ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling som er prosjektleder for PISA. Du kan finne alle nasjonale rapporter på pisa.no

 

[1] Deltakerne omtales på engelsk som «countries and economies». De 79 deltakerne er hovedsakelig land, både OECD-land og ikke-medlemsland, mens noen deltakere er andre enheter enn land. For eksempel deltar ikke elever fra hele Kina, men fra de fire provinsene Beijing, Shanghai, Jiangsu og Zhejiang.