Nye rapporter for kompetansepolitikken

OECD har studert hvordan fremtidige kompetansebehov kan beregnes og forutses, samt analysert finansielle ordninger for å bidra til yrkesutdanning og etter- og videreutdanning. Sammen med en tematisk rapport om hvordan Sverige kan øke samsvaret mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse, gir det godt stoff for det nyetablerte Kompetansebehovsutvalget.

Directorate for Employment, Labour and Social Affairs (ELS) i OECD arbeider med fremtidens kompetansebehov og -politikk i prosjektet Getting Skills Rightfor å gjøre landene i stand til å svare på arbeidsmarkedenes raskt endrede kompetansebehov. På relativt kort tid har prosjektet levert tre svært spennende og relevante rapporter.

Bakgrunnen for prosjektet er en utvikling hvor det virker å være stadig større problemer for arbeidsgivere å få tak i kvalifisert og kompetent arbeidskraft til enkelte sektorer og arbeidsoppgaver, samtidig som deltakelsen i arbeidsmarkedet – særlig blant unge – synker i OECD land. Det er samtidig vanskeligere for folk å få relevant arbeid som samsvarer med utdanningen og kompetansen de har ervervet seg, og det er dyrt og krevende for dem å investere i nye og forbedrede ferdigheter.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av dette er lavere produktivitetsvekst og svekkede muligheter til utvikling av nye næringer. Parallelt skaper teknologisk utvikling og økt automatisering frykt for at det i fremtiden vil forsvinne mange arbeidsplasser som ikke blir kompensert av nye jobber i andre næringer. At dette vil skje er ikke åpenbart – tidligere industrielle revolusjoner har alltid over tid ført til det motsatte – men mange engster seg for å ikke få stabile, interessante og innbringende yrkeskarrierer. Det er åpenbart at behovet for læring og tilegnelse av ny kompetanse gjennom hele yrkeslivet er økende. Myndighetene må utvikle en kompetansepolitikk som bidrar til at de som trenger det får mulighet til å delta i relevante læringsaktiviteter.

Rapport om beregning og framskrivning av kompetansebehov

Det finnes verktøy og systemer for beregning og fremskriving av kompetansebehov i alle OECD-land, men de varierer veldig fra land til land. Assessing and Anticipating Changing Skills Needs finner to generelle svakheter med systemene. Den ene er at fremskrivingsøvelsene ikke informerer politikkutviklingen, eller gir informasjon på en form som ikke er brukbar. Den andre er at store brukergrupper og interessehavere ikke involveres eller engasjeres på en systematisk måte, noe som hindrer at innsikten fra fremskrivingene blir kjent og brukt. Det anbefales at man utvikler ordninger for koordinering mellom involverte departementer og engasjerer interessehavere slik at nyttig informasjon løpende blir formidlet til utdanningssøkere, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere.

Rapport om finansielle virkemidler

I rapporten Financial Incentives for Steering Education and Training slås det fast at en god overordnet tilnærming til kompetansepolitikken innebærer at det ikke vil holde å investere i mer kompetanse, men at man i større grad må utvikle riktig kompetanse. Helt sentrale virkemidler for å oppnå dette er finansielle incentiver, som kan dreie seg om direkte subsidier, skattefradragsordninger eller subsidierte lån til individ eller arbeidsgiver. Øvrige rammebetingelser er dessuten avgjørende for å oppnå tilsiktet effekt. Dette omfatter blant annet en beskrivelse av forskjellige ferdigheter, systemer for å fremskrive dem og beregne fremtidige behov, samt formidling til individer og arbeidsgivere som kan utvikle ferdigheter som trengs. Rapportens første kapittel går inn i utfordringene knyttet til utvikling av tilbud og etterspørsel etter ferdigheter og begrunner hvorfor offentlig politikk er nødvendig. Kapittel to går detaljert til verks og beskriver forskjellige finansielle ordninger i OECD-land som er etablert for å stimulere til investeringer av utdanning og opplæring.

Et siste kapittel diskuterer god praksis for finansielle incentiver, og beskriver rammebetingelser som bidrar til at de blir effektive. Det vises til at slike incentiver ofte blir så kompliserte at verken enkeltpersoner eller deres arbeidsgivere kjenner dem, så «enkle» løsninger er ofte de beste. Viktige rammebetingelser er god formidling av informasjon, en effektiv rådgivningstjeneste, men også pålitelige systemer for kvalifikasjonsrammeverk som viser sammenheng mellom ferdigheter, kvalifikasjoner og yrker. Til sist er det behov for et system av høy kvalitet som tilpasser opplæringstilbudet etter behovene. Den offentlige arbeids- og velferdsetaten spiller en nøkkelrolle og må bidra til at jobbsøkere får den kompetansen de trenger for å komme i arbeid. Deres opplæringsprogram må derfor være inspirert av og dimensjonert for fremtidige kompetansebehov.

Tematisk rapport om Sverige

Den tematiske rapporten om Sverige er interessant av flere grunner. Sverige har et meget avansert system for beregning og fremskriving av kompetansebehov, som betegnes som «ledende» blant OECD-land. Dette består i anvendelse av en rekke forskjellige kvantitative modeller i Statistiska centralbyrån (SCB) og i arbeidsformidlingen som gir pålitelig informasjon om dagens og fremtidens kompetansebehov. De har også et godt og konstruktivt samarbeid mellom arbeidslivets parter og andre interessehavere som bidrar til kvalitetssikring og tolkning av resultatene.

Imidlertid mener OECD at Sverige bør bli bedre til å se på regionale forskjeller og øke evnen til regionale aktører til å bruke data og analyser for deres egne behov. Innsikten fra modellene bør formidles bedre til forskjellige administrative enheter og tas i bruk for dimensjonering og innretning av utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken på alle nivåer. Sverige må bli bedre i stand til å validere innvandreres kompetanse og få sysselsatt dem der hvor deres ferdigheter kan komme til nytte. En rekke anbefalinger gis i rapporten.

Det norske kompetansebehovsutvalget

Kompetansebehovsutvalget (KBU) ble oppnevnt av Kongen i statsråd den 22. mai i år. Utvalget har 18 medlemmer og ledes av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo. Det er i første omgang oppnevnt for tre år og skal avgi en årlig rapport med analyser og faglige vurderinger av Norges fremtidige kompetansebehov nasjonal og regionalt, i tillegg til å stimulere til dialog og diskusjon om samfunnets kompetansebehov.De tre OECD-rapportene vil utgjøre viktige underlagsrapporter for KBU som skal gi råd om hvordan vi blir bedre til å utvikle relevant innsikt om kompetansebehov i Norge, samt legge til rette for at dette blir forstått og tatt i bruk av forskjellige aktører nasjonalt og regionalt.