Ny rapport om afrikansk økonomisk utvikling

Africa

OECD analyserer både Afrika i sin helhet og hver afrikanske region i sin nye rapport «Africa‚Äôs Development Dynamics: Achieving Productive Transformation». Afrikas BNP er den nest raskest voksende i verden med 4,6% vekst årlig siden årtusenskiftet. I tillegg har Afrika den desidert høyeste befolkningsveksten i verden. Høy avhengighet av varehandel og mangel på utviklingsstrategier undergraver inkluderende økonomisk vekst. OECD-rapporten tar for seg dagens situasjon og redegjør for vekstvennlige strategier for fremtiden.

Økonomisk aktivitet på det afrikanske kontinentet

Det afrikanske kontinentets BNP vokste 4,6% i perioden 2000-2019 og var kun forbigått av Asia med 7,4% vekst i den samme perioden. Denne utviklingen sammenfaller med at 11 afrikanske land nådde mellom- eller høyinntektslandstatus. Innenlands-etterspørsel sto for 69% av årlig vekst i Afrika og er dermed hoved-pådriveren for økonomisk vekst, i motsetning til i mange asiatiske land hvor eksportnæringen står sentralt. I tillegg vokser det afrikanske oppstarts-miljøet raskt; afrikanske oppstartsbedrifter mobiliserte 560 millioner euro i 2017 og 1,2 milliarder euro det påfølgende året.

1.1 Growth dynamics

Fortsatt ensidig produksjon og lite inkluderende vekst

Ifølge OECD avhenger afrikanske økonomier fortsatt av råvareproduksjon og utvinning av naturressurser, bl.a. gruveaktivitet og annen aktivitet relativt langt nede i globale verdikjeder. Råvareeksport sto for omtrent halvparten av all afrikansk eksport, langt høyere enn i asiatiske lav- og mellominntektsland (10,1%). I tillegg står den uformelle sektorens rolle sentralt i afrikanske arbeidsmarkeder. Andelen arbeidere i sårbare situasjoner, definert som selvansatte uten faste ansatte selv og utenfor organisert arbeid, sank fra 71 til 68% siden årtusenskiftet.

Den høye andelen uformelt arbeid (arbeidsgivere eller arbeidstakere som ikke er bundet av formelle kontrakter) undergraver inkluderende vekst. 31 millioner flere mennesker levde under fattigdomsgrensen (definert som konsum på 1,9 amerikanske dollar daglig) i 2015 sammenlignet med i 1999 (fra 376 til 407 millioner). Høy økonomisk vekst kombinert med økende ekstrem fattigdom sammenfaller med at en liten andel av befolkningen tar del i produktive sektorer. Gruvesektoren illustrerer en slik utvikling. Selv om den står for mer enn en tiendedel av afrikansk produksjon, ansettes kun én prosent av den afrikanske arbeidsstyrken i gruvesektoren.

Tettere bånd mellom tapere og vinnere står sentralt for inkluderende vekst

Afrikansk produktivitet øker ikke sammenlignet med andre kontinenter. Arbeidsproduktiviteten har falt fra 67 til 50% sammenlignet med asiatiske land siden årtusenskiftet, og utgjør fortsatt 12% av USAs arbeidsproduktivitet. OECD mener at denne utviklingen kan tilskrives at mange små- og mellomstore (SMBer) bedrifter ikke besitter grunnleggende ferdigheter innenfor selskapsdrift, deriblant regnskapsføring og langsiktig planlegging. Store ferdighetsgap hindrer tette bånd mellom de mest produktive firmaene – deriblant store firmaer innenlands og multinasjonale selskaper – og de minst produktive. Samtidig begrenser svake bånd produktivitetsvekst. Økt kapasitet innenfor SMBer kan derfor bidra til flere kvalitetsjobber og mer inkluderende vekst. Verdens høyeste andel arbeidsdyktige som etablerer nye selskaper (22%) lover likevel godt for økt dynamisme og entreprenørskap i afrikanske økonomier. Tettere bånd på tvers av afrikanske sektorer blir viktig for å spre informasjon og ferdigheter på tvers av afrikanske økonomier fremover.

1.7 Fifteen examples

Hvordan bør afrikanske land svare på dagens megatrender?

Det afrikanske kontinentet som helhet står overfor fem megatrender: a) skiftende velstand på verdensbasis og fremvoksende økonomiers sentrale rolle i verdensøkonomien, b) Den fjerde industrielle revolusjon med eksponentiell vekst innenfor det digitale, c) den demografiske overgangen, d) mer urbane samfunn og e) klimaendringer. Alle de fem megatrendene innebærer betydelige risikoer og muligheter. OECD har tre hovedanbefalinger for å møte disse trendene og fremme økonomisk vekst i Afrika: Afrikanske stater bør:

  • etablere strategiske klynger av firmaer for å utvikle komparative fortrinn, såkalte «clustere». Clusterene må plassere seg på rett sted, tiltrekke de rette kapasitetene og tilnærme seg produksjon på en måte som bidrar til tettere selskapsbånd
  • legge til rette for sterkere regionale produksjonsnettverk. 15% av tjenestene og godene afrikanske bedrifter etterspør fra andre bedrifter produseres av andre afrikanske bedrifter, sammenlignet med 21,6% i Sørøst-Asia. Sterkere regionale produksjonsnettverk kan styrke lokale verdikjeder og jobbvekst
  • hjelpe afrikanske firmaer i andre markeder. Afrikanske stater burde fjerne ikke-tariffmessige barrierer for å forenkle handel for afrikanske eksportører. Dette innebærer enklere administrative selskapsprosedyrer og bedre infrastruktur.

Komparative fortrinn tilsier forskjellige spesialiseringer i afrikanske regioner

OECD kommer med lokale anbefalinger til hver afrikanske region. Sekundærnæringens (vareproduksjon gjennom bearbeiding av råvarer) fallende bidrag til merverdiskapning i BNP siden årtusenskiftet illustrerer Sørlige Afrikas premature de-industrialisering. Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) ønsker at de sørafrikanske økonomiene blir kunnskaps-baserte og industrialiserte økonomier. Dette innebærer å etablere «clustere» innenfor a) bearbeiding av råvarer (agro-processing, dvs. bearbeiding av mat), b) mineraler, c) medisiner, d) konsumvarer, e) kjøretøy og f) digitale tjenester.

Figure 5. Three steps

Råvarer sto for 81% av all eksport fra Sentral-Afrika, langt høyere enn det afrikanske gjennomsnittet på 50%. Sentral-afrikanske regjeringer har uttrykket at de ønsker å diversifisere økonomiene (dvs. utvikle flere og mer mangfoldige produktive sektorer), særlig gjennom mer verdiskapning innenfor tre-, glass- og steinnæringene. OECD anbefaler at sentral-afrikanske land: a) styrker regionale initiativer og synergier, b) styrker bånd mellom bedrifter i samme sektorer i økonomiske spesialsoner (special economic zones, SEZs) og c) prioriterer tiltak for å diversifisere økonomier.

Øst-Afrikas sekundærnæringer og tertiærnæringer vokser raskt, bl.a. innenfor bearbeiding av råvareprodukter og arbeidsintensiv produksjon. Tjenestesektoren bidrar mer enn noen annen sektor til økende merverdi i regionen. OECD anbefaler at øst-afrikanske land: a) investerer ytterligere i humankapital, business-miljøet og støtte til firmaer i strategiske verdikjeder, b) samarbeider mer på regionalt nivå for økt konkurransedyktighet og c) fremmer høyavkastnings-industrier slik som finansielle tjenester, digitale tjenester og turisme.

Noen nord-afrikanske land produserer teknologi-intensive tjenester, andre avhenger mer av petroleumseksport. Mens de mest konkurransedyktige eksportmarkedene er mer mangfoldige i Egypt, Tunisia og Marokko, er eksporten svært homogen fra Algerie, Libya og Mauritania. OECD anbefaler at nord-afrikanske land: a) øker kvalitet og mangfold i regionens eksisterende clustere ved å gi ytterligere midler til forskning og utvikling (FoU), b) fjerner handelshindre og harmoniser tekniske produktkrav for å tilrettelegge for økt handel, og c) styrker arbeidsmarkeds- og monopolregulering, samt beskytter intellektuelle eiendomsrettigheter.

Råvareeksport fra landbruk- og utvinningssektorer står sentralt i Vest-Afrika. Regionens 15 land er mindre industrialiserte og konkurransedyktige enn kontinentets gjennomsnitt til tross for imponerende finansiell og økonomisk regionalintegrasjon. Manglende økonomiske prestasjoner bidrar til deres lave posisjon i globale verdikjeder. OECD anbefaler at vest-afrikanske land: a) utvikler regionale verdikjeder slik at både produksjon og bearbeiding av råvarer finner sted i Vest-Afrika, b) forbedrer innovasjon i det private gjennom økt tilgang på finansiering, c) tilrettelegger for lettere tilgang til regionale markeder, d) koordinerer skatterater på tvers av regionen for å øke eksport, konkurransedyktighet og tiltrekke investeringer til sektorer med komparative fortrinn, og e) øker tilgangen på energi og land.

Her kan du lese og få tilgang til hele rapporten: https://www.oecd.org/publications/africa-s-development-dynamics-2019-c1cd7de0-en.htm