Illustrasjonsbilde av Tyrkia rapporten - Foto:Illustrasjonsfoto: OECD
Illustrasjonsfoto: OECD

Ny økonomisk landrapport for Tyrkia

Covid-19-krisen har rammet Tyrkia hardt. Allerede eksisterende utfordringer, som en stor uformell sektor, med mange uten formell tilknytning til arbeidsmarkedet, og reguleringer som gjør det vanskelig for bedrifter å vokse, har blitt forsterket. OECD anbefaler Tyrkia å fortsette med målrettet støtte, bærekraftig makroøkonomisk politikk og strukturelle reformer for å styrke gjeninnhentingen etter det økonomiske tilbakeslaget forårsaket av pandemien.

Av Marte Sollie

I rapporten som ble publisert 14. januar peker OECD på at pandemiens effekt på den økonomiske utviklingen kom noe senere enn for andre land i regionen, men at den har vært sterk. I den første fasen av virusutbruddet klarte Tyrkia å begrense smitten relativt effektivt takket være mange intensivplasser og målrettede nedstengninger. Krisen ble også møtt med kraftfull finans- og pengepolitikk. Kreditt til husholdninger og bedrifter, hovedsakelig gitt av offentlige banker, men også private banker som ble stimulert av statsgarantier og nye kredittbestemmelser - støttet av negative realrenter - ga en enestående kvasi-finanspolitisk stimulans. Myndighetene måtte imidlertid reversere noen av de økonomiske tiltakene etter at underskuddet på handelsbalansen og inflasjonen økte, investorenes tillit falt og valutaen depresierte kraftig. For å øke tilliten anbefaler rapporten at hele det makroøkonomiske rammeverk bør gjennomgås og reformeres.

En full gjeninnhentning fra covid-19-krisen vil ta tid, gitt svak etterspørsel fra den viktige turistnæringen og usikkerhet om den fremtidige utviklingen av pandemien. Selv om den første gjeninnhentingen var sterk, forventer OECD at BNP vil avta med 0,2 pst. i 2020, se figur 1. I 2021 anslår OECD at BNP-veksten tar seg opp til 2,6 pst. og videre til 3,5 pst. i 2022.

Figur 1. The short-term recovery was sharp

Real GDP

Source: OECD Economic Outlook: Statistics and Projections (database).

Mens det var berettiget at støtten som ble gitt i den første fasen med nedstengninger var generell, bør tiltak nå i den andre bølgen av pandemien bedre tilpasses de ulike omstendighetene for arbeidstakere, husholdninger og selskaper. For eksempel anbefaler OECD at en del av støtten som gis som lån og lånegarantier heller bør gis som mer målrettede og midlertidige kontantoverføringer. På lengre sikt står Tyrkia overfor mange økonomiske utfordringer med blant annet stigende underskudd på handelsbalansen, høy gjeld i bedriftene (i ikke-finansielle foretak), lav yrkesdeltakelse spesielt blant kvinner og yngre, og en stor uformell sektor, se figur 2. Samtidig har Tyrkia en ung befolkning, en sterk entreprenørånd og et dynamisk næringsliv, selv om de fleste bedrifter er små og dermed har begrenset kapasitet til å holde ut en langvarig nedgang.

Figur 2. Labour force participation is low

15-65 years-olds, 2019

Source: OECD (2020), OECD Labour Force Statistics (database).

«Fokuset bør være på å gjenopprette makroøkonomisk stabilitet og bruke perioden etter krisen til å fremme utenlandske og innenlandske investeringer ved å styrke det offentlige styresettet (governance), og å gjennomføre reformer i produkt- og arbeidsmarkedet for å legge til rette slik at bedrifter kan vokse og skape kvalitetsjobber» sier direktør i økonomiavdelingen Alvaro Pereira.

Pandemien har forsterket utfordringene i pengepolitikken. Inflasjonen er høy og Tyrkia betaler en betydelig risikopremie som gjør at lånekostnadene i utlandet høye, se figur 3. I rapporten pekes det på at Tyrkia har behov for å fylle på valutareservene og gjenopprette uavhengigheten til sentralbanken.

Figur 3. Risk premia are excessive and should be reduced

  1. The last data point refers to December 31th, 2020.
  2. The price/earnings ratio is inversely proportional to the risk premium.

Source: Refinitiv and Factset.

Tyrkia skårer også lavt på indikatorer for godt styresett (governance) og det har også vært en viss forverring de siste 15 årene. I rapporten viser OECD til empiriske undersøkelser som finner at en viktig driver for sterk og inkluderende vekst er velfungerende og effektive institusjoner. Rapporten anbefaler å forbedre styresettet ved å styrke rettssikkerheten og offentlig sektors integritet og rettslig troverdighet, siden dette er forhold som blir stadig viktigere for å tiltrekke seg internasjonale investeringer. Tyrkia bør ifølge rapporten heve seg opp på nivå med internasjonale standarder for bekjempelse av korrupsjon når det gjelder bestikkelser, hvitvasking og finansiering av terrorisme. Fremgang i bekjempelse av korrupsjon vil være nødvendig for at øvrig politikk skal fungere mer effektivt.

Hovedbudskapet i rapporten er at reformer i blant annet produkt- og arbeidsmarkedet, mer åpenhet i penge- og finanspolitikken og styrking av rettssikkerheten vil kunne øke produktiviteten, jobbskapingen og omstillingen samtidig som redusert usikkerhet om og økt tillit til politikken og institusjonene vil kunne redusere investorenes oppfatning av risiko, kutte eksterne finansieringskostnader, stimulere innstrømming av kapital og øke bærekraften i utenlandsgjelden.