Ny økonomisk landrapport for Italia

OECD roser Italia for reforminnsatsen og ser lyspunkter i den italienske økonomien. Veksten tar seg forsiktig opp og ledigheten har passert toppen. Det levnes imidlertid ingen tvil om de mange store utfordringene Italia står overfor. De viktigste er å få opp produktiviteten og investeringene, gjenopprette en sunn banksektor, øke sysselsettingen, heve kompetansenivået og bekjempe fattigdom.

OECD spår en BNP-vekst på 1 pst. i 2017 og 2018

Siden finanskrisen har Italias reelle BNP per innbygger falt med rundt 10 prosent, mens absolutt fattigdom nesten har doblet seg. OECD mener lave investeringer og vanskeligere internasjonale rammebetingelser bidrar til at oppgangen går så sakte. Det er tydelig at økonomien ikke har fått samme drahjelp fra eksport og valutakursdevaluering som ved tidligere kriser.

Italia har hatt en imponerende reforminnsats de siste årene som begynner å vise resultater, selv om noen viktige reformer har blitt slått tilbake, ikke minst institusjons- og grunnlovsreformen som ble avvist i folkeavstemningen i desember i fjor. Arbeidsmarkedsreformen Jobs Act kombinert med en midlertidig reduksjon i trygde- og arbeidsgiveravgifter for nye, faste arbeidskontrakter har sammen med en ekspansiv pengepolitikk bidratt til å øke sysselsettingen. Ungdomsledigheten er endelig i ferd med å synke, men fra et nivå på over 40 prosent.

 

Dilemmaer i finanspolitikken

Regjeringen har bedt EU om å få nærme seg det mellomlangsiktige målet om et balansert budsjett i 2019 mer gradvis med henvisning til ekstra utgifter som følge av jordskjelv og rekordhøy flyktningetilstrømming. I 2016 var budsjettunderskuddet på 2,4 prosent av BNP, og det ventes å holde seg på om lag samme nivå i 2017 og 2018.

OECD mener finanspolitikken er nokså passende så lenge tilgjengelig handlingsrom brukes til vekstfremmende tiltak. Renteutgiftene på statsgjelden falt fra 5,2 pst. til 4 pst. av BNP fra 2012 til 2015, noe OECD mener kan åpne for å øke offentlige investeringer, som nå er 30 pst. lavere enn før krisen. Infrastrukturinvesteringer bør prioriteres. OECD understreker samtidig at finanspolitisk stimulans må balanseres mot behovet for å redusere statsgjelden på 132 prosent av BNP.

Et ineffektivt skattesystem som inviterer til tilpasninger

Skattesystemet er preget av unntak og særregler og en overdreven kompleksitet. Italia er nummer 126 av 190 land på Verdensbankens rangering etter hvor enkelt det er å betale skatt. Regjeringen har tatt initiativ til å rydde opp i de mange unntakene. Økt grense for kontantbetalinger fra 1000 til 3000 EUR i 2016 går imidlertid i feil retning, mener OECD, som anbefaler at grensen settes ned igjen som et av flere tiltak mot skatteunndragelser.

Selskapsskattesatsen vil settes ned fra 27,5 til 24 pst. i 2017. En dreining av skattebyrden fra arbeid til forbruk kan bidra til et mer vekstvennlig skattesystem, mener OECD. Det er et stort potensial for økte inntekter fra merverdiavgiften. Trygdeavgiften bør senkes permanent og ikke bare som et midlertidig sysselsettingstiltak. Den nylig avviklede eiendomsskatten på primærbolig bør gjeninnføres.

Rammebetingelsene for å drive næring bør bli bedre

Det er vanskelig å drive næring i Italia. Arbeidskraft og kapital er fanget i lite produktive bedrifter. Andelen små, ofte familiedrevne selskaper, er uvanlig stor. For å få opp den kronisk lave produktivitetsveksten kreves bedre rammebetingelser for innovasjon og næringsvirksomhet og en mer effektiv offentlig sektor, mener OECD.

Blant anbefalingene er å gjennomføre konkurransereformen som nå er til vurdering i Parlamentet, og å effektivisere de langdryge og usikre konkursprosedyrene. Konvertering av gjeld til egenkapital kan brukes i større grad for å få kreditorene til å ta mer av byrden ved omstrukturering av selskaper.

OECD mener oppstartbedrifter og SMB har for dårlig tilgang til finansiering. Det nylig innførte skatteinsentivet for FoU bør evalueres, og det bør legges til rette for utviklingen av et venturekapitalmarked.  

Det haster å få bukt med de dårlige lånene

OECD frykter at det store omfanget av dårlige lån er med på å fortrenge private investeringer. Krisen er en del av årsaken, men OECD peker også på en banksektor preget av dårlig styring og ineffektivitet blant annet i form av mange små filialer. OECD mener at den italienske sentralbanken bør sette tidsbestemte, kvantitative mål for den enkelte bank for å sikre fremdrift i opprydningen i de dårlige lånene.

Rekapitalisering av noen banker, i første omgang Monte dei Paschi di Siena, kan bli nødvendig. OECD anbefaler å utnytte den fleksibiliteten som finnes innenfor EUs krisehåndterings- og statsstøttedirektiver, for å sikre en balansert byrdefordeling. Særlig krevende er det at mange italienske husholdninger har plassert sine sparepenger i bankobligasjoner uten fullt ut å skjønne risikoen.

Mismatch på arbeidsmarkedet

Italia gjør det svakt på undersøkelser av voksnes ferdigheter, andelen med høyere utdanning er lav, og mange unge fullfører ikke videregående utdanning. Det er for dårlig samsvar mellom arbeidsmarkedets behov og ferdighetene i befolkningen. OECD mener et bedre utdanningssystem og en god arbeidsmarkedspolitikk nå er avgjørende for å få opp reallønnsveksten, levestandarden og jobbkvaliteten. De to store pågående reformene på arbeidsmarkedet og i utdanningssektoren, Jobs Act og Good School reformen, må implementeres fullt ut. Ulike arbeidsmarkedsprogrammer bør evalueres med sikte på å prioritere de som fungerer best. I tillegg anbefaler OECD å styrke yrkesrettet utdanning og opplæring på høyere nivå, blant annet ved et tettere samarbeid med næringslivet og økt bruk av lærlingeplasser.

På OECDs nettside kan du lese mer om lanseringen i Roma 15. februar og finne en on-line leseversjon av rapporten.