Bilde av triumfbuen - Foto:Foto: OECD
Foto: OECD

Ny økonomisk landrapport for Frankrike

Frankrike ble hardt rammet av pandemien både helsemessig og økonomisk. Gjentatte bølger med betydelig smitte og relativt høy dødelighet har blitt fulgt av omfattende nedstengningstiltak. Utstrakt offentlig støtte har bidratt til å dempe de økonomiske virkningene. Samtidig har offentlig gjeld vokst til nye høyder. Frankrike har allerede en omfattende offentlig sektor og rapporten diskuterer mulige tiltak for å effektivisere denne og bringe gjelden ned til mer bærekraftige nivåer. Spesialkapittelet om grønn omstilling anbefaler Frankrike å gjenoppta en gradvis økning i CO2-avgiftene i kombinasjon med tiltak for å kompensere de mest sårbare.

Av Marte Sollie

I landrapporten, som ble lagt frem 18. november, peker OECD på at rask og effektiv offentlig støtte  bidro til en hurtig oppgang i fransk økonomi etter det kraftige tilbakeslaget forårsaket av pandemiutbruddet. Fremover er det viktig å ikke trekke støtten tilbake for tidlig, men å målrette tiltakene mot de mest levedyktige bedriftene, i tillegg til å prioritere investeringer. Opplærling og støtte til arbeidstakere i overgangen til nye jobber bør styrkes for å lette på mangelen på arbeidskraft og rette opp ubalanser mellom kompetanse og behov i næringslivet.

«Frankrikes svar på covid-19 krisen har vært rask og effektiv og har satt landet i stand til å komme ut av helsekrisen med arbeidsplasser og husholdningers inntekt intakt og de har i stor grad klart å opprettholde kapasiteten i økonomien» sa OECDs Generalsekretær Mathias Cormann på pressekonferansen. «En bred implementering av regjeringens gjenoppbyggings- og investeringsplan vil bidra til at oppgangen blir til varig bærekraftig vekst og bygger en grønnere, mer digital og robust økonomi».

Figur 1. The economic contraction was severe

Det økonomiske tilbakeslaget som en følge av nedstengningene nasjonalt og internasjonalt rammet franske økonomi hardere enn gjennomsnittet i OECD, se figur 1. Fallet i BNP var på over 8 pst. i 2020, se tabell 1. Utstrakt offentlige støtte, beregnet til rundt 3 pst. av BNP i 2020 og 4 pst. i 2021, har bidratt til at økningen i arbeidsledigheten har vært moderat og hindret bedrifter fra å gå konkurs.

Tabell 1. Domestic demand drives the recovery

Samtidig økte budsjettunderskuddet til over 9 pst. av BNP i 2020 og offentlig bruttogjeld vokste til nesten 150 pst. av BNP (eller 115 pst. av BNP målt ved Maastricht definisjonen), se figur 2. Selv om de offentlige støttetiltakene har blitt mer målrettede vil bedringen i budsjettbalansen være moderat i 2021. Fremover ventes innenlandsk etterspørsel å drive gjeninnhentingen. Veksten i BNP anslås til rundt nesten 7 pst. i 2021 og i overkant av 4 pst. i 2022 hjulpet av gjenoppbyggingsplanen France Relance og investeringsplanen France 2030 på til sammen 134 mrd. euro, eller over 5 pst. av BNP. Usikkerheten er fremdeles stor og rapporten anbefaler Frankrike å fortsette med målrettet støtte til gjeninnhentingen har fått skikkelig feste samt å implementere gjenoppbyggingsplanen raskt og effektivt.

Figur 2. The deficit and public debt are historically high

Frankrike har allerede en omfattende offentlig sektor på nærmere 60 pst. av BNP, høyest av OECD-landene. Det er særlig utgifter til pensjon og lønninger som trekker opp, se figur 3. Midler til utdanning og investeringer er mer på nivå med gjennomsnittet i OECD. Rapporten peker på at pengebruken ikke står i forhold til resultater, bl.a. har PISA-resultatene falt. OECD mener derfor at det er behov for å styrke det finanspolitiske rammeverket  bl.a. ved å innføre en flerårig utgiftsregel som dekker alle nivåer i offentlig sektor og at det finanspolitiske rådet (High Council of Public Finances – HCFP) får i oppgave å evaluere gjennomføringen av den. I tillegg vil publisering av langsiktige fremskrivinger av offentlig gjeld øke befolkningens forståelse av forhold knyttet til bærekraften i offentlig finanser.

Figur 3. The structure of spending does not make enough room for investment

Rapporten peker også på andre reformer som kan bidra til å bringe gjelden ned til mer bærekraftige nivåer slik som områdegjennomganger for å identifisere mulige kutt i offentlig pengebruk og avvikle skatteutgifter som ikke er rettet mot lavinntektsgrupper. En pensjonsreform vil også bidra.

Spesialkapittelet om grønn omstilling peker på at Frankrike med et betydelig innslag av atomkraft har lave klimagassutslipp i forhold til de fleste andre OECD-land. Selv om utslippene er fallende har de økt fra transport og avfall. Intensivt landbruk og bruk av kjemikalier har bidratt til mindre biologisk mangfold og dårligere luftkvalitet. Prisen på utslipp av klimagasser er relativt høy sammenliknet med andre OECD-land, se figur 4 A. Prisen er imidlertid ujevn mellom utslippskilder og sektorer, se figur 4 B.

Figur 4. CO2 emissions are not all taxed at the same level

Grønn omstilling er av hovedpilarene i gjenoppbyggingsplanen der 30 mrd. euro (1,2 pst. av 2019-BNP) skal brukes på grønne investeringer. For en vellykket omstilling må midlene brukes effektivt. I tillegg anbefaler rapporten Frankrike å fase ut skatteutgifter og reduserte satser og gjenoppta en gradvis økning i CO2-avgiftene. For å hindre økt ulikhet og bedre aksepten for slike virkemidler trekker rapporten frem mulige tiltak for å kompensere de mest sårbare husholdningene og bedriftene, for eksempel gjennom generøse og målrettede hjelp-til-å-kjøpe ordninger for energieffektivisering og kjøp av elbil. Det vil også være behov for god kommunikasjon. For å hindre videre forringelse av det biologiske mangfoldet peker rapporten på ulike reformer i arealbrukspolitikken, bl.a. å omfordele landbruksstøtte til betaling for miljøvennlige landbrukstjenester og gjennomføre uavhengige miljømessige konsekvensutredninger av prosjekter som kan ha betydelig negative effekter på miljøet.