Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Naturbilde fra Canada - Foto:Foto: OECD
Foto: OECD

Ny økonomisk landrapport for Canada

OECD peker på at Canadas økonomi er på bedringens vei etter covid-sjokket, men at det fremdeles er stor usikkerhet og gjenstående sårbarhet i enkelte sektorer og blant noen grupper av befolkningen. Ifølge rapporten bør canadiske myndigheter fortsette å støtte husholdninger og bedrifter til gjeninnhentingen er godt i gang, samtidig som støtten bør målrettes mer mot å hjelpe levedyktige bedrifter til å skape jobber. Rapporten fokuserer på hvordan Canada kan gi forretningsvirksomhet, jobber og livskvalitet et oppsving.

Av Marte Sollie

I landrapporten, som ble lagt frem 11. mars, peker OECD på at Canada har hatt færre covid-19-relaterte dødsfall per innbygger enn gjennomsnittet i OECD. I første runde av pandemien fant imidlertid rundt 80 pst. av dødsfallene sted på alders- og sykehjem, noe som er mye høyere enn i andre OECD-land. Også personer med minoritetsbakgrunn har hatt høyere risiko for smitte og død enn andre deler av befolkningen. Økonomisk har de i lavtlønnsyrker, spesielt yngre arbeidstakere, kvinner og personer med minoritetsbakgrunn blitt hardest rammet av pandemien. Det kan tyde på at forskjellene har økt.

«Denne globale krisen har vært en vekker på mange fronter. Gjeninnhentingen gir mulighet til å bygge en mer motstandsdyktig og robust økonomi som også er mer rettferdig og grønnere» sa OECD Director of Country Studies Alvaro Pereira på pressekonferansen. «Med riktige politikktiltak kan Canada komme ut av denne krisen med en sterkere, mer bærekraftig og mer inkluderende økonomi som gir større livskvalitet for alle».

Figur 1. As elsewhere, recovery in output and employment is taking time

Det økonomiske tilbakeslaget som en følge av nedstengningene nasjonalt og internasjonalt har vært om lag på linje med gjennomsnittet i OECD, se figur 1. Som i USA var økningen i arbeidsledigheten mye høyere enn i andre OECD-land grunnet at permitterte regnes som ledige, men ledigheten har forblitt på et høyere nivå etter at de restriktive tiltakene ble lettet på utover i 2020. Fremover forventer OECD at den økonomiske veksten vil ta seg opp og at BNP vil vokse med 4,7 pst. i 2021 og 4 pst. i 2022, se tabell 1. Det vil i så fall bringe BNP tilbake på samme trend som før krisen og drive arbeidsledigheten videre ned. Konsumprisen påvirkes av utviklingen i energiprisene på kort sikt, på lengre sikt vil underliggende prisvekst ta seg opp.

Tabell 1. Recovery will pick up again

Sentralbanken senket renta til 0,25 pst. tidlig i utbruddet og de finanspolitiske stimulansene har vært kraftfulle, med en økning i budsjettunderskuddet på over 10 pst. av BNP i 2020, se figur 2. Forsiktighet i finanspolitikken i årene før koronapandemien har gitt rom for de store stimulansene. Rapporten anbefaler at Canada fortsetter å gi finanspolitisk støtte frem til gjeninnhentingen er godt i gang, men at det også er behov for å få på plass en troverdig plan for hvordan få ned gjelden på mellomlang sikt. På lengre sikt vil aldringen av befolkningen, som var et viktig tema i forrige rapport, legge press på offentlig finanser.

Figure 2. Canada’s fiscal boost has been large

Usikkerheten om den videre utviklingen er stor og det er flere risikofaktorer, spesielt knyttet til hvor raskt restriksjonene kan bli løftet og hvordan vaksineringen forløper. Når husholdningene vil starte å bruke oppsparte midler bidrar til usikkerhet både på opp- og nedsiden. På oppsiden peker OECD på at de betydelige finanspolitiske stimulansene i USA kan gi et oppsving i canadisk eksport, se figur 2. På den annen side har svingninger i globale energipriser bidratt til å holde tilbake olje- og gassinvesteringer.

En finanspolitisk plan kan legge til rette for bruk av offentlige midler på utvalgte områder. Canada står nemlig overfor flere utfordringer som kan trenge finansiering. Pandemien har avdekket svakheter ved det kanadiske helsevesenet og hull i inntekstsikringssystemet. Retten til arbeidsledighetstrygd er ganske begrenset og utbetalingene ikke spesielt sjenerøse, noe som innebærer at mange i jobb er fattige, mens sosialhjelp ofte ikke er tilstrekkelig til å få folk over fattigdomsgrensen. Med lave renter har boligprisene, spesielt i de største byene, økt og tilgangen på rimelige boliger er begrenset. I tillegg er hjemløshet en utfordring. Urfolk er gjennomgående dårligere stilt målt ved de fleste sosioøkonomiske indikatorer som inntekt, sysselsetting, sikkerhet, bolig, forventet levealder og fysisk og mental helse, se figur 3. Blant annet er inntektsnivået rundt 25 pst. lavere og ledigheten dobbel så høy blant urfolk sammenliknet med den øvrige befolkningen.

Figure 3. Indigenous groups elsewhere face similar well-being challenges to those in Canada

Selv om Canada gjennomgående scorer høyt på mange mål for livskvalitet (well-being) blir det, i spesialkapittelet som omhandler dette tema, bl.a. trukket frem behov for forbedringer i helsevesenet, herunder for eldre, og i inntektssikringssystemet. For å bedre forholdene for urfolk og andre minoriteter peker rapporten på mer selvbestemmelse og at tilnærmingen med å ha en egen politikk for disse gruppene bør videreføres, samt at det er nødvendig med tilstrekkelig finansiering for å nå politiske mål. Rapporten anbefaler også mer midler til mental helse og rimelige boliger, mer generøse trygdeytelser og skattefradrag til de med lav eller ingen inntekt og at det offentlige dekker en større del av utgiftene til medisiner (Pharmacare).

Finansieringen av disse ordningene bør, ifølge rapporten, først og fremst skje ved å ta ut effektiviseringsgevinster på utgiftssiden av budsjett der det er mulig, men at dersom det er behov for ytterligere midler kan det også bli nødvendig å øke skattene, og da fortrinnsvis gjennom høyere sats på den føderale avgiften på varer og tjenester. Skatteøkninger må imidlertid balanseres mot konkurransehensyn og det er viktig å passe på at mer generøse ordninger ikke svekker insentivene til å arbeide.

Av mulige reformer trekker rapporten bl.a. frem at ulik regulering av produkt-, service- og arbeidsmarkedet mellom de føderale statene i Canada hemmer næringsvirksomhet og at å fremskynde nedbyggingen av slike barrierer for innenlands handel vil kunne øke veksten i BNP med rundt 0,2 prosentenheter. Også mindre restriktiv regulering av andre områder i økonomien som for eksempel telekommunikasjon vil kunne bidra med tilsvarende økning i BNP-veksten.