Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

Multilateral Dev Finance 2020

Ny OECD-rapport om multilateral utviklingsfinansiering

Den nylig lanserte OECD-rapporten Multilateral Development Finance 2020, viser at samtidig som finansieringsvolumet til multilaterale organisasjoner øker, har også andelen øremerkede midler økt kraftig de siste åra. Dette utgjør ifølge OECD et styresettproblem, da det muliggjør at noen få medlemsland i større grad kontrollerer den multilaterale agendaen. Rapporten anbefaler at giverne i større grad finansierer på måter som gir handlingsrom og fleksibilitet, og bygger opp under de multilaterale organisasjonenes uavhengighet

OECD-rapporten Multilateral Development Finance 2020 ble lansert 26. oktober. Rapporten gir en oversikt over DAC-medlemmenes finansering via multilaterale kanaler, og inkluderer en finansieringsprofil for hvert enkelt medlemsland. Den gir også en analyse av den eksisterende finansieringssituasjonen, peker på styrker og utfordringer ved det multilaterale systemet, og gir ei rekke policyråd til medlemmene. Rapporten kan leses her. Innledningen til OECDs generalsekretær under lanseringa kan ses her.

Hovedpunkter i rapporten:

  • En stor andel av midlene som ble gjort tilgjengelige for å bekjempe pandemien rett etter utbruddet ble kanalisert gjennom det multilaterale systemet. Multilaterale organisasjoner ga nesten 250 milliarder USD i umiddelbar assistanse etter utbruddet, mens 5,5 milliarder ble gitt bilateralt.
  • Stadig mer ODA gis via multilaterale kanaler – fra 2008 til 2018 økte andelen fra 34% til 38%. Samtidig gis stadig mer støtte til de multilaterale fra givere utafor DAC, herunder filantropiske og private aktører. DACs relative bidrag minker.
  • Norge topper statistikken som det landet som gir mest til multilaterale organisasjoner målt i forhold til BNI. USA er på bunn. UK har gått forbi USA som største multilaterale giver målt i USD.
  • Samtidig som finansieringsvolumet til multilaterale organisasjoner øker, har andelen øremerkede bidrag økt kraftig de siste åra. Dette fører til en stadig økende ubalanse mellom øremerkede bidrag og kjernebidrag. De øremerkede midlene ser imidlertid ikke ut til å gå på bekostning av kjernebidrag, men erstatter bilateral ODA.            
  • Man beveger seg mot en «multilateralism a la carte», der givere øremerker til tema, region, land eller spesifikke Dette viser at givere er opptatt av å kunne vise konkrete resultater og verdi for pengene, men det undergraver også en del av formålet med multilateralisme. Dette utgjør et styresettproblem, da det muliggjør at noen få medlemsland i større grad kontrollerer den multilaterale agendaen.
  • Rapporten anbefaler bl.a. at giverne i større grad finansierer på måter som gir handlingsrom og fleksibilitet, og bygger opp under de multilaterale organisasjonenes uavhengighet. Blant anbefalingene som gis er følgende:
    • Benytte momentumet skapt av pandemien til å øke ODA, inkludert bidrag til multilaterale organisasjoner
    • Sikre at finansielle bidrag til multilaterale organisasjoner gir tilstrekkelig handlingsrom og fleksibilitet
    • Dra lærdom av erfaringene fra den multilaterale responsen på covid-19 – vurderinger av effektiviteten i den umiddelbare responsen kan være med på å identifisere spesifikke forbedringsområder
    • Utvikle bedre statistiske metoder og verktøy for bl.a. å måle multilaterale organisasjoners kapasitet til å mobilisere offentlig og privat kapital

Figure 2.11. Nordic countries are particularly generous multilateral supporters

Annual funding to multilateral organisations relative to countries’ share in overall DAC GNI (2016-2018 average).

Annual funding to multilateral organisations relative to countries’ share in overall DAC GNI (2016-2018 average)