Norge må gjøre mer for å forbedre jobbmulighetene for unge utenfor arbeidsmarkedet med lav kompetanse

Norge bør gjøre mer for å redusere andelen unge under 30 år som ikke har arbeid eller er under utdanning, sier OECD i rapporten Investing in Youth: Norway, som ble publisert 5. april 2018. Rapporten ble overlevert til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i Oslo av direktøren for OECD Directorate for Employment, Labour and Social Affairs, Stefano Scarpetta.

Selv om arbeidsmarkedet er bedre for unge i Norge enn i mange andre OECD-land, går utviklingen i Norge mot at det er færre jobbmuligheter for en stadig økende andel unge. Andelen i aldergruppen 15-29 år som er i arbeid er 59 prosent i Norge mot OECD-gjennomsnittet på 52 prosent.

NEET er et begrep som brukes i internasjonal statistikk om unge mennesker som verken er i arbeid eller utdanning (NEET = Not in Employment, Education or Traning). I Norge var ni prosent i aldersgruppen 15-29 år verken i arbeid eller utdanning i 2016, noe som tilsvarer 86 000 personer. I 2008 var andelen NEET i samme aldersgruppe om lag 7 prosent.

Tabellen viser at nesten halvparten av norske studenter også har jobb ved siden av. Tabellen viser videre at andelen NEET i Norge er lav sammenlignet med OECD-gjennomsnittet. Siden arbeidsmarkedet for unge i Norge er godt sammenlignet med andre land, betyr det at de som er i denne gruppen også har større utfordringer enn det man finner i andre land. Hele 70 prosent av disse er ikke aktive jobbsøkere (inactive NEET). Mer enn halvparten av denne gruppen har ikke fullført videregående opplæring, og sannsynligheten er større for at unge i denne gruppen har dårlig psykisk helse. Det må derfor ofte flere og skreddersydde tiltak til for å nå personer i denne gruppen.

Andelen unge på uføretrygd i Norge er fortsatt den høyeste i OECD. Unge uten fullført videregående opplæring har større sannsynlighet for å motta en form for stønad, og for å motta stønad i en lengre periode. Selv om det gjøres mye for å nå unge i denne gruppen, sier rapporten at ekstra ressurser bør settes inn for de mest sårbare som mottar sosialstønad, har psykiske helseproblemer og lite arbeidserfaring.

Unge født utenfor Norge er oftere utenfor utdanning og arbeid

 

Andelen unge i Norge økte med 18 prosent mellom 2007 og 2016. Innvandring særlig fra andre europeiske land stod for fire femtedeler av denne økningen. Unge innvandrere har ofte andre og flere utfordringer enn de som er født i Norge, for eksempel manglende språkferdigheter og manglende anerkjennelse av utdanning fra utlandet. Flyktninger er mer utsatt enn de som kommer til Norge for å arbeide, og de som kommer til landet etter fylte 16 år har større risiko for å havne i NEET-gruppen enn de som kommer til landet når de er yngre.

Sammenhengen mellom innhold i yrkesfag og arbeidslivets behov må bli bedre

Studier viser at motivasjonen for å fullføre videregående opplæring er lavere når arbeidsmarkedet er godt. Høy arbeidsledighet på det tidspunktet man starter videregående opplæring øker sannsynligheten for fullføring, og denne effekten er størst blant elever på yrkesfag.

Norge har i mange år forsøkt å øke andelen unge som gjennomfører videregående opplæring. Rapporten gir en oversikt over ulike tiltak som er iverksatt de siste årene, og viser både til Ny Giv, Oppfølgingstjenesten, Praksisbrevordningen med mer.

I aldersgruppen 25-34 år er det 19 prosent som ikke har fullført videregående opplæring i Norge, noe som er over OECD-gjennomsnittet på 16 prosent. Norsk statistikk og forskning viser at det særlig er elever på yrkesfag som ikke fullfører. For faglig svakere elever viser rapporten til at å ta fullt fagbrev ikke er realistisk for mange, og rapporten anbefaler at Norge utvider mulighetene for å kunne ta praksisbrev, dvs. å få kvalifikasjoner uten at man må ta fullt fagbrev.

OECD skriver i rapporten at det ikke er en god nok match mellom tilbud og etterspørsel av lærlingplasser, noe de mener delvis skyldes at tilbudet av yrkesfaglig utdanninger i stor grad er bestemt av elevenes valg heller enn av arbeidslivets behov. Dette kan bidra til å forklare deler av mangelen på lærlingplasser. Rapporten anbefaler en større grad av spesialisering i skoledelen av yrkesfagløpet og at det innføres en kombinasjon av skole- og arbeidspraksis fra begynnelse av for å sikre bedre sammenheng mellom innholdet i opplæringen og arbeidslivets behov.

Ulike tiltak som nylig er gjennomført i Norge for å øke antall lærlingplasser er også omtalt i rapporten, inkludert økning av det statlige lærlingtilskuddet, innføring av krav om å ha lærlinger ved offentlige innkjøp og bedre informasjon til elevene om hvilke firma som har lærlingplasser. Et tema som tas opp i diskusjonen av mangel på lærlingplasser er at lærlinglønnen i Norge er høy særlig det andre året av lærlingetiden (det såkalte «verdiskapingsåret») sammenlignet med andre land, og at dette kan medføre at noen bedrifter nøler med å ta inn lærlinger. Rapporten anbefaler at partene i arbeidslivet tar initiativ til å vurdere lærlinglønnen.

Rapporten anbefaler også at NAV bør revurdere den høye bruken av arbeidspraksis for unge arbeidsledige, fordi resultatene viser at arbeidspraksis sjelden fører til fast ansettelse. NAV og utdanningsmyndighetene bør samarbeide mer om å utvide og styrke opplæringstilbudene slik at unge uten formelle kvalifikasjoner kan ta fagbrev eller praksisbrev. I tillegg bør NAV inkludere språkopplæring i norsk for den økende andelen unge innvandrere.

Hele rapporten med alle anbefalingene kan du lese her: Investing in Youth: Norway