Noen utsikter for fornybar energi. Bioenergi, den glemte energibæreren?

Vindmøller

IEA omtaler bioenergi i sin markedsrapport om fornybar energi, Renewables 2018, som den oversette giganten. Bioenergi stod for halvparten av verdens fornybare energikonsum i 2017 og konsumet var fire ganger så stort som konsumet fra sol- (photovoltaic (PV)) og vindkraft tilsammen.

Mesteparten av moderne bioenergi, dvs. når man ser bort fra tradisjonell bruk av brensel, brukes til å gi varme i bygg og industri og som drivstoff for transport. Dette skiller seg fra de to andre store innen fornybar, vannkraft og vindkraft samt den sterkt voksende teknologien solkraft (PV), som alle produserer elektrisitet.

IEA anslår at bioenergi vil være den største bidragsyteren i fornybarveksten fram til 2023. Byrået tror at om lag 30 % av ny fornybar energi i perioden vil komme fra moderne bioenergi og det er varme- og transportbehov som driver utviklingen. Samtidig vil bioenergiens andel av den samlede fornybare energien avta i perioden. Dette på grunn av en meget rask vekst i sol- og vindkraft, jf. figuren nedenfor.

Renewable energy consumption by technology, 2017 - 23

Kilde: IEA Renewables 2018

Verdens energimiks blir stadig mer elektrisk og elektrisitet var spesialtema for IEAs World Energy Outlook (WEO) 2018. Elektrisitet utgjør i dag omtrent 20 % og IEA anser det som realistisk at andelen øker til 25 % innen 2040.

Total final consumption, 2000 and 2017

Kilde: IEA World Energy Outlook 2018

Fornybar energi vil spille en stor rolle i utviklingen av elektrisitetsproduksjonen og spesielt sol- og vindkraft ventes av IEA å vokse kraftig i årene framover. Det vil gjøre elektrisitetssektoren stadig mer fornybar og IEA anslår at fornybarandelen i sektoren vil nå omtrent 30 % i 2023. Samtidig anslår IEA langt lavere andelsvekst innen varme og transport, slik at fornybar energis andel av verdens sluttbruk av energi totalt sett ventes å øke med om lag to prosentpoeng (fra 10,4 % til 12,4 %) i 2023, jf. figur nedenfor.

Share of modern renewable energy by end-use

Kilde: IEA Renewables 2018

I løpet av de siste ti årene er det bygd omtrent like stor kapasitet (målt i effekt) innen sol-, vind- og vannkraft. Trendutviklingen for de ulike er samtidig veldig forskjellig. Solkraft har sterk vekst, vindkraft har moderat vekst mens det er avtagende vekst i vannkraft. IEA anslår at trenden vil fortsette og at solkraft vil stå for den definitivt største kapasitetsutbyggingen de neste årene, jf. figur nedenfor.

Historical and main case net renewble capacity additions by technology, 2006-23

Kilde: IEA Renewables 2018

Solkrafts strålende framtid

Solkraft har vært meget kostbart og støtteordninger har vært nødvendig for å realisere utbygginger. Etterhvert som solindustrien har vokst og utviklet seg har produksjonskostnadene falt sterkt. I følge Bloomberg har kostnadene falt med nesten 30 % for hver dobling av installert kapasitet. I dag er solkraft, ifølge IEA, konkurransedyktig i enkelte regioner og byrået anslår at solkraft vil bli stadig mer konkurransedyktig og vil komme kostnadsmessig på linje med ny kull- og gasskraft stadig flere steder i verden i løpet av den kommende femårsperioden. Det antas store regionale forskjeller. Det er også metodiske utfordringer ved å sammenligne kostnader på tvers av teknologier. Resultatene av sammenligninger avhenger bl.a. av bredden på analysen, for eksempel kan kostnader ved systemintegrasjon være en utfordring som ikke alltid inkluderes.

Foruten støtteordninger og stadig reduserte kostnader, har solkraft fordelaktige egenskaper som støtter anslag om videre vekst. Størrelsen på solkraftanlegg kan dimensjoneres fra ministørrelser på 2-3 watt som forsyner apparater uten nettilkobling, til kraftverk i gigawattstørrelse. IEA anslår at om lag 40 % av ny solkraft fram til 2023 vil være relativ små anlegg uten nettilkobling. Solkraftanlegg har vanligvis korte ledetider bla. på grunn av relativt små miljøkonsekvenser og at de er relativt sett lite kontroversielle. Solkraftanlegg er også relativt enkle å bygge og designes modulært. I tillegg har anleggene lave drifts- og vedlikeholdskostnader bla. på grunn av få bevegelige deler.