Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

The Squeezed middle class

Middelklassen under press

En sterk middelklasse er en viktig drivkraft for økonomisk vekst, politisk stabilitet og sosialt samhold gjennom blant annet forbruk, investeringer i utdanning, helse og bolig og støtte til velferdsutgifter gjennom skattebidrag. Men står middelklassen like sterkt som før? OECD ser nærmere på utviklingen de siste tiårene i den nylig utgitte rapporten Under Pressure: The Squeezed Middle Class.

En krympende middelklasse

OECD avgrenser sin analyse av middelklassen til mellominntektshusholdninger, definert som husholdninger som tjener mellom 75% -200% av median nasjonal inntekt. I OECD-landene har denne andelen husholdninger falt fra 64% på midten av 1980-tallet til 61% på midten av 2010-tallet. Med andre ord minsker befolkningen med mellominntekt i gjennomsnitt 1% hvert tiende år. Variasjonen er imidlertid stor mellom landene, der mellominntektshusholdninger utgjør omkring 50% i Chile, Mexico og USA, mens den i land som Island, Tsjekkia, Nederland, Slovakia og Norge utgjør hele 70%.

 

Norge har fremdeles en stor middelklasse, som utgjør 71% av befolkningen, mens øvre inntektsklasse (mer enn 200% av median inntekt) utgjør 4% av befolkningen. Norske lavinntektsfamilier (50-75% av medianen) og fattige (0-50% av medianen) utgjør henholdsvis 17% og 8% av befolkningen.

Sammensatte utfordringer for middelklassen

I løpet av de siste 30 årene har middelklassen sett en svak lønnsvekst, der medianinntekten har økt en tredel mindre enn den gjennomsnittlige inntekten til de rikeste 10%. Overordnet er mellominntektshusholdninger hverken netto bidragsytere av skatter eller netto mottakere av velferdsordninger. De siste to tiårene har boligprisene vokst tre ganger raskere enn medianinntekten for mellominntektshusholdninger og har vært hovedårsaken til økte utgifter for denne gruppen. Økte helse- og utdanningsutgifter har også vært en utfordring. Overforgjelding er høyere for middelklassen enn for lav- og høyinntektshusholdninger, og mer enn én femtedel forbruker mer enn de tjener. Dette har skjedd i en kontekst av økt jobb-usikkerhet i et arbeidsmarked i rask endring, der én av seks mellominntekstjobber har høy risiko for å bli automatisert. Selv om dagens unge generasjon er en av de mest velutdannede, har den likevel lavere sjanser for å oppnå samme levestandard som foreldregenerasjonen.

Mens Norge har lavest andel husholdninger blant OECD-landene som rapporterer om utfordringer med å betale for nødvendige utgifter (se figur 4.9 over), har vi nest høyest andel overforgjelding blant mellominntektshusholdninger (figur 4.11. under).

Hvilke politikkendringer må til for å bedre situasjonen?

Rapportens avsluttende kapittel løfter ulike politikkanbefalinger for å imøtekomme de mange utfordringene middelklassen står overfor. Den erkjenner at middelklassen er en diversifisert gruppe med ulike utfordringer og at policyene må utvikles avhengig av den enkelte lands nasjonale kontekst. Blant forslagene rettet mot stimulering av middelklasseinntekter og velstand, peker OECD på viktigheten av politikk som bidrar til å sikre rettferdige lønninger, øke kvinneandelen i arbeidsstyrken, redusere skatteutgifter for middelklassen og få en mer effektiv inntektsbeskyttelse for arbeidere med ustabile jobbutsikter.

For å avhjelpe husholdninger som sliter med økte bolig-, utdannings-, og helseutgifter, ser rapporten på ulike måter å sikre overkommelige boligpriser samt tilgang til utdanning og helsetjenester.

Til slutt viser rapporten til måter man kan utstyre middelklassen med nødvendig kompetanseutvikling for å imøtekomme et arbeidsmarked i endring. Her fremhever OECD tilbud om attraktiv yrkesfaglig opplæring og tilrettelagt voksenopplæring for dem som står i fare for å miste jobben.