Lavere økonomisk vekst

Det var langt mellom lyspunktene da sjeføkonom Laurence Boone 6. mars presenterte OECDs Interim Economic Outlook. Vekstanslagene er gjennomgående nedjustert, og veksten i verdensøkonomien ventes nå å bli 3,3 pst. i 2019. I euro-området er nedjusteringene på hele 0,8 pst-poeng i 2019, og fra et i utgangspunktet beskjedent nivå. Rentehevinger bør settes på vent, og eurolandene rådes til å gjennomføre koordinerte reformer for å heve den økonomiske veksten.

Usikkerhet om Brexit og internasjonale handelskonflikter demper etterspørsel og investeringer. Det er fortsatt nedsidepotensiale i disse sakene, men med en fordelaktig avklaring kan veksten bli bedre enn anslagene, fremholder OECD.

De forrige anslagene fra OECD er fra november. Utviklingen har overrasket på nedsiden siden den gang, bl.a. med markant fall i nye eksportordre og lavere eksportvekst. Mest tydelig er den negative utviklingen i euro-området, hvor vekstanslagene for 2019 nå er nedjustert 0,8 prosentenheter. Også innenlandsk etterspørsel svikter i en rekke land, og både foretak og husholdninger rapporterer rundt baut om lavere framtidstro.

Manufacturing new export orders and private sector confidences

I de senere år har de fleste OECD-land opplevd en gledelig nedgang i arbeidsledigheten, og ledigheten er nå i flere land på svært lave nivåer historisk sett. Dette til tross har lønnsveksten vært lav. Det uvanlige sammenfallet av lav arbeidsledighet og lav lønnsvekst kan ha sammenheng med at sysselsettingen knapt er tilbake til nivået fra før finanskrisen, og at det derfor har vært skjulte arbeidsreserver som ikke er fanget opp i ledighetstallene. Slik kan det fortsatt være, men det er nå tegn til at nominell lønnsvekst langsomt er på vei opp, særlig i USA. Også i euro-området og i Japan er det tegn til økt lønnsvekst. Inflasjonen er fortsatt moderat i landene som er omtalt foran, men lønnsveksten kan bidra til at inflasjonen øker enten ved at foretakene velter over økte lønnskostnader i prisene eller fordi høyere lønnsvekst bidrar til økt etterspørsel som foretakene kan ta ut gjennom økt produksjon eller økte priser.

Nominal wage growth and global financial assets

Det forrige kraftige tilbakeslaget i internasjonal økonomi førte til en finanskrise som forsterket og forlenget tilbakeslaget. Etter finanskrisen har det blitt innført en rekke tiltak for å gjøre økonomiene og spesielt finanssektorene mer robust. De senere år har mange land styrket kravene til egenkapital i bankene for å gjøre dem mer motstandsdyktige. I Norge er kravene til likviditetsbuffere styrket de senere år, bl.a. er det innført kvantitative minstekrav til hvor lenge banker skal takle manglende tilgang til nye lån. I det bankdominerte EU har det vært et ønske å redusere bankenes posisjon og over tid har det vært en utvikling i retning av at bankenes rolle i det finansielle system er noe redusert også globalt. Utviklingen øker behovet for å overvåke risiko og sårbarhet i andre deler av finanssystemet, skriver OECD, som også peker på at det over de neste årene forfaller enorme beløp i utestående obligasjonsgjeld.

For å heve veksten i euro-området tilrår OECD lav rente og koordinerte finanspolitiske stimuli og strukturpolitiske tiltak, bl.a. tiltak for å øke konkurransen i produktmarkedene. Koordinert kan tiltak bli mer virkningsfulle, og heve vekstutsiktene både på kort og lang sikt mener OECD.

The impact of co-ordinated policy support in the euro area