Læreres pedagogiske kunnskap

Hva består læreres profesjonelle kunnskapsbase av og hvordan utvikles den? Rapporten klargjør dette og ser på dynamikken knyttet til profesjonens kunnskapsutvikling og lærernes evne til å hente ut og ta i bruk ny innsikt derfra.

Et av de mer interessante prosjektene i CERI (Centre for Educational Research and Innovation) i OECD er ITEL. Innovative Teaching for Effective Learning ble igangsatt i 2014 og har som ambisjon å undersøke hva lærernes pedagogiske kunnskapsbase består i, og også hvordan denne utvikler seg over tid og benyttes av lærere i utøvelsen av yrket. En rekke spørsmål av både konseptuell og empirisk art knytter seg til dette, bl.a. hvordan lærernes pedagogiske kunnskapsbase er relatert til elevenes læringsutbytte. Sentrale spørsmål er også om kunnskapsbasen påvirkes av nye kunnskapsbehov som drives frem av samfunnsutviklingen.

Den første rapporten fra prosjektet forelå tidligere i år og er en samling artikler som er samlet og bearbeidet av prosjektlederen Sonia Guerriero. Rapporten har fått tittelen Pedagogical Knowledge and the Changing Nature of the Teaching Profession. Den består av artikler skrevet av analytikere fra OECD og ledende akademiske eksperter som behandler forskjellige spørsmål rundt temaet. Hensikten er å utvikle en konseptuell basis for utviklingen av et instrument som skal kunne måle læreres pedagogiske kunnskap. Den andre rapporten fra prosjektet foreligger snart, og vil særlig gå inn i resultatene fra en pilotstudie som måler læreres profesjonelle og pedagogiske kunnskap.

Rapporten er et omfattende arbeid, og bør ha stor interesse for folk som arbeider med lærerutdanning og profesjonsutvikling for lærere, eventuelt for lærerstudenter eller interesserte lærere selv. En første del gir en oversikt over lærernes kunnskap og deres profesjonsbase. Kapitlene her beskriver dynamikken for lærerprofesjonens kunnskapsutvikling og hvordan dette fanges opp av profesjonelle standarder og kvalifikasjonsrammeverk.

En annen del utforsker konseptuell og empirisk forskning på læreres pedagogiske kunnskap og ser på hvordan dette kan måles. Her ser man også på betydningen av pedagogisk kunnskap for hva som kan kalles lærerkvalitet.

En siste del ser fremover og utforsker hvordan læreres kunnskapsbase absorberer forskningsresultater og endrer seg som følge av ny innsikt som utvikles gjennom forskning. Vil dagens kunnskapsbase og måten den utvikler seg på være i stand til å støtte fremtidige læreres bestrebelser for å lære bort den kunnskapen og kompetansen som forbereder elevene for fremtidens arbeids- og samfunnsliv? Dette er et relevant tema i Norge, både et offentlig utvalg og en stortingsmelding har nylig behandlet dette spørsmålet. Det har selvsagt også betydning for arbeidet med utvikling og revisjon av læreplanverket. Et annet eksempel på en interessant artikkel er den som beskriver ny forskning innenfor kognitiv nevrologi og implikasjoner for læring.