Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

OECD - Foto:Foto: Bodil Fontana
OECDs hovedkontor i Paris. Foto: Bodil Fontana

Koronapandemien endrer OECD

Som alle andre, har også OECD måttet endre innretning og form på arbeidet de siste ukene som følge av koronapandemien. Til vanlig er OECDs hovedkvarter i Paris fullt av mennesker som møtes i komiteer og arbeidsgrupper for å utvikle økonomiske prognoser, analyser, statistikk og standarder for ulike samfunnsområder, dele erfaringer og lære av hverandre. I løpet av et år besøker mer enn 140 000 personer OECD, og organisasjonen har mer enn 300 komiteer, arbeidsgrupper og ekspertgrupper som former arbeidet. Nå er hovedkvarteret stengt, alle jobber fra hjemmekontor og møter holdes digitalt.

Alle komiteer i OECD hadde utarbeidet forslag til sine arbeidsprogram for 2021-22 før utbruddet av pandemien. I ukene etter har komiteene nå virtuelle møter for å diskutere hvordan pandemien påvirker samfunnet og hvordan inneværende og kommende arbeidsprogram bør justeres for best mulig å fange opp utfordringene som følger av krisen.

Koronapandemien har skylt innover OECDs medlemsland med uventet hastighet og styrke. Medlemslandene har møtt pandemien med raske tiltak for å begrense spredningen, ofte basert på råd fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og nasjonale eksperter. Tiltakene er midlertidige, og må avvikles. Det er særlig denne overgangsfasen medlemslandene har bedt OECD analysere og gi råd om, i tillegg til analyser av konsekvenser på lengre sikt.

I denne første fasen av pandemien har OECD i stor grad konsentrert arbeidet sitt om å samle erfaringer fra land om tiltak som er iverksatt for nedstenging og gjenåpning av samfunnet. Det er også utviklet flere policy briefs som ser på konsekvenser av pandemien og på mulige løsninger fremover. Organisasjonen tar blant annet til orde for en inkluderende og grønn gjenoppretting av økonomi og samfunn. Analyser, data og policy briefs finner dere på OECDs temasider om Covid-19, som vil bli kontinuerlig oppdatert og utvidet. Se også liste over OECDs siste policy briefs nederst i artikkelen.

 

OECDs nettside blir kontinuerlig oppdatert med analyser, data og policy briefs rundt koronapandemien.

 

Økonomi

På økonomiområdet skjer det en vesentlig omprioritering av ressursbruken som følge av koronapandemien. OECD tar sikte på å analysere hvilke konsekvenser krisen har for offentlig økonomi. Blant annet øker statsgjelden, og OECD vil analysere hvilke effekter dette har for forvaltningen av offentlig gjeld og for behovet for skatteinntekter på sikt. Pandemien har også konsekvenser for hvilke prioriteringer offentlige myndigheter bør gjøre på utgiftssiden, blant annet innenfor helsesektoren og i sosiale ordninger. Ambisjonen må ses i sammenheng med at OECD tar mål av seg til å analysere hvordan krisen påvirker inntektsfordelingen, og særlig hvordan den påvirker inntektene til sårbare grupper.

Koronapandemien har ført til at deler av samfunnet er stengt ned, dette har ført til høy arbeidsløshet, ubrukt produksjonsutstyr og lavere produksjon. Over tid kan en slik situasjon føre til at produksjonspotensialet også faller ved at bedriftene reduserer investeringene i arbeidskraft og kapital. Konkurser kan også føre til at arbeidstakere og kapital fra foretakene blir uvirksomme. OECD tar mål av seg til å kartlegge disse virkningene, og gi råd om hvordan den økonomiske politikken kan begrense disse uønskede virkningene av pandemien.

Økonomien har blitt stadig mer global, og de internasjonale foretakene har blitt større. OECD vil også se nærmere på om dette har ført til større sårbarhet, og om «re-shoring», «deglobalisering» eller økt konkurranse kan bidra til at økonomien blir mindre sårbar.

Skatt

OECD har valgt å ikke nedprioritere arbeidet med nye internasjonale regler for skattlegging av en stadig mer digitalisert økonomi. Arbeidet foregår derfor mer eller mindre upåvirket av pandemien, og med sikte på at det skal kunne fremmes et omforent forslag til nye regler innen utgangen av året.

På sikt vil svekkende offentlige finanser øke behovet for offentlige inntekter, og OECD tar mål av seg til å gi råd om når, hvordan og i hvilken utstrekning skatt benyttes for å stabilisere økonomien i offentlig sektor på et betryggende nivå.

OECD gjør også betydelig arbeid på helsesystemer, arbeidsmarked, utdanning, vitenskap, miljø, digitalisering og datasikkerhet, utviklingspolitikk med mer. Pågående og fremtidige prosjekter blir endret for å fange opp konsekvenser av krisen, og analyser og råd til medlemslandene fremover vil naturlig nok inneholde aspekter som knytter seg til krisen.

I kommende publikasjoner vil OECD ha egne temakapitler knyttet til pandemien, for eksempel i Employment Outlook 2020 og Science, Technology and Innovation Outlook 2020 som skal publiseres til høsten.

Utviklingspolitikk og bistand

På utviklingsområdet ble det raskt enighet om en uttalelse fra OECDs utviklingskomité (DAC) der medlemmene blant annet sier de vil jobbe for å opprettholde ODA-budsjettene («strive to protect ODA budgets»). Det er foreløpig uklart hvor mye og hvordan COVID-19 vil påvirke bistandsbudsjettene, men det er allerede tydelig at mange gjør store omprioriteringer for å møte de nye behovene som har oppstått i utviklingsland. OECD søker å veilede medlemmene om hvordan denne omleggingen kan gjøres på en måte som gir best mulig utviklingseffekt og uten at det trekker ressurser bort fra andre områder som er viktige i gjenoppbyggingen. Det trekkes ofte fram at situasjonen krever at den nylig vedtatte anbefalingen om humanitarian-peace-development nexus implementeres til fulle og at et hovedmål må være å gjenoppbygge på en bedre måte («build back better»). Selv om intensjonen er å beskytte bistandsbudsjettene, forventes det at flere land vil redusere sin ODA, fordi de har et prosentmål og/eller fordi det oppstår politisk press for å omprioritere for å møte nasjonale behov.

OECD DAC og OECDs utviklingskluster, inkludert OECDs utviklingssenter (DEV) og Sahel og Vest-Afrikaklubben (SWAC) som har flere utviklingsland som medlemmer, har produsert en rekke policy papers. Disse analyserer situasjonen både i OECD-land og i utviklingsland, og tar sikte på å fremme læring og beste praksis. Det er stor bekymring for at den økonomiske krisen vil bli større enn den helserelaterte, og at dette vil føre til en sosial krise som går over i en politisk krise. Utviklingssenterets medlemmer arbeider også med en felles uttalelse

Newly published and coming policy briefs from the OECD:

Education and skills

Employment and labour markets

Business and key economic sectors

International co-operation and development

Inequalities and social challenges

Digitalisation and innovation

Fiscal and monetary policies

Governance

Trade and supply chains

Regional, local and cities

 

Briefs currently under preparation:

Business & key economic sectors

  • Business and finance responses to Covid-19
  • Electric mobility: Taking the pulse in times of Coronavirus

Digitalisation & innovation

  • How innovative STI policy approaches can help fight Covid-19
  • Start-ups in the time of Covid-19: Facing the challenges, considering the opportunities

Education & skills

  • EDU Education Indicators in Focus: Social outcomes of education and why they matter even more during the crisis

Resilient healthcare

  • Contribution of migrant doctors and nurses to tackling COVID-19 crisis in OECD countries
  • Readiness of health information systems to respond to Covid-19 and other health emergencies?

International co-operation & development

  • COVID-19 and Africa: Socio-economic implications and policy responses
  • When a global virus confronts local realities: Coronavirus (COVID-19) in West Africa
  • A “debt standstill” for the poorest countries: How much is at stake?

Inequalities & social challenges

  • The impact of Covid-19 on forcibly displaced persons

Regional, local & cities

  • Italian regional SME policy responses
  • Respacing our cities for resilience

Trade & supply chains

  • Global container shipping and the Corona crisis