Figur 1: Klimafinansiering fordelt på opphav

Klimafinansiering til utviklingsland – økning i 2019, men fortsatt et stykke unna målet

Klimafinansiering til utviklingsland økte til USD 79,6 mrd. i 2019. Det viser nye tall fra OECD 17. september. Dette er en to pst. økning fra USD 78,3 mrd. i 2018. Tallene måler finansiering som mobiliseres av utviklede land til klimatiltak i utviklingsland.

Av Henrik Mohr Nordviste

OECDs generalsekretær Mathias Cormann kommenterte analysen ved å peke på at klimafinansieringen fortsetter å øke, men at man likevel er mer enn USD 20 mrd. unna målet om å mobilisere 100 mrd. årlig innen 2020. Cormann mener det er skuffende at økningen fra 2018 til 2019 ikke var større. Selv om ikke data for 2020 er tilgjengelig ennå så er det klart at man vil være langt unna å målet, og Cormann fremholder at det må gjøres mer. 

Under COP15 i København i 2009 ble utviklede land enige om et mål om å mobilisere USD 100 mrd. årlig innen 2020 for å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Under COP21 i Paris i 2015 ble målet forlenget til å gjelde frem til 2025. Siden det har OECD, på forespørsel fra donorlandene, produsert jevnlige analyser av fremdriften som publiseres fritt på OECDs nettsider. 

Figur 1: Klimafinansiering fordelt på opphav. Kilde: Climate Finance Provided and Mobilised by Developed Countries, OECD 2021

Finansieringskilder

Midlene kommer fra fire ulike kilder: offentlig bilateral finansiering, offentlig multilateral finansiering, offentlig støttet eksportkreditt og privat mobilisert finansiering. OECD skriver at økningen fra året før var drevet av økt offentlig finansiering fra multilaterale institusjoner. Samtidig var det en reduksjon i offentlig bilateral finansiering og i finansiering mobilisert fra private kilder.

Av totalen for 2019 stod offentlig finansiering, både bilateral og multilateral, for den klart største andelen med USD 62,9 mrd. Finansiering mobilisert fra private kilder utgjorde USD 14 mrd. og klimarelatert eksportkreditt utgjorde USD 2,6 mrd.

Ifølge rapporten var mer enn halvparten av finansieringen rettet mot infrastruktur, hovedsakelig innenfor energi- og transportsektorene.

Figur 2: Sektoriell fordeling av finansieringen. Kilde: Climate Finance Provided and Mobilised by Developed Countries, OECD 2021

Geografisk fordeling

Asia har vært den størst bidragsmottakeren i perioden 2016-19 med 43 pst. av totalen, mens 26 pst. har gått til Afrika og 17 pst. til Sør-Amerika. Klimafinansiering til de minst utviklede landene (LDC) steg med hele 27 pst. fra 2018, mens for små øystater (SIDS) falt nivået tilbake til 2017-nivå. 

Figur 3: Geografisk fordeling av finansieringen. Kilde: Climate Finance Provided and Mobilised by Developed Countries, OECD 2021

Bakgrunn

Årets rapport er ment som en teknisk oppdatering og forlenging av dataserien i de tidligere rapportene fra 2013-2018, og presenterer derfor tallene på et mer overordnet nivå enn fjorårets rapport. Offisiell statistikk for 2020 er ikke tilgjengelig før i 2022, og OECD vil da gjøre en større analyse for å finne læringspunkter for perioden frem mot 2025. I den analysen vil OECD også se på i hvilken grad pandemien og dens etterdønninger kan ha påvirket klimafinansieringen og USD 100 mrd.-målet.