Innovasjon som utjevner forskjeller

Innovasjon og entreprenørskap drives i stor grad av favoriserte grupper, og man kan argumentere for at dette øker sosiale forskjeller. En ny OECD-rapport argumenterer for at innovasjonspolitikken vil bli mer effektiv om den retter seg mot sosialt, territorielt og industrielt defavoriserte grupper.

OECD har i senere år vært svært opptatt av politikk som utjevner forskjeller. Tilnærmingen til «inclusive-growth-feltet» er mangedimensjonell, og består i at alle former for fordeler og nytte som følger med utvikling og vekst, skal deles rettferdig på alle slik at sosiale forskjeller minsker. Bakteppet til dette er at inntektsforskjellene og velstandsforskjellene har økt i senere tiår i de fleste OECD-land slik at en stadig mindre andel av befolkningen har fått tilført stadig større deler av de samlede ressursene. På motsatt side blir stadig mindre av ressursene delt av en voksende gruppe. De økte inntektsforskjellene fører til større ustabilitet i de store demokratiene, og berører politiske, demokratiske og økonomiske forhold og det svekker landene.  

«Inclusive-growth»-prosjektet ønsker å vise politikk som ikke hemmer vekst og makroøkonomisk velstandsutvikling og som samtidig bidrar til sosial utjevning. Det argumenterer faktisk også for at det er vanskelig å oppnå det ene uten også å få det andre.

Alle de store politikkområdene har skrevet rapporter som behandler hvordan deres område kan utvikles til å bidra til å utjevne sosiale forskjeller. I vitenskaps- og teknologifeltet ble rapporten Making Innovation Benefit All: Policies for Inclusive Growth nylig utgitt. Samtidig ble en digital «verktøykasse» etablert, hvor man kan finne gode praktiske eksempler på tiltak som både fører til innovasjon og som minsker forskjeller (Inclusive Innovation Policy Toolkit). Denne er lagt til nettsiden The Innovation Policy Platform, som OECD har utviklet i samarbeid med Verdensbanken.

OECD deler forskjeller i tre typer; sosiale, industrielle og territorielle. Går man litt videre, vil man finne at forskjellige tiltak er ordnet etter hovedhensikt. Det dreier seg om å minske sosiale forskjeller for defavoriserte grupper, å senke barrierene for entreprenørskap, eller om å øke innovasjon i mindre utviklede regioner. Det er også mulig å få oversikt over tiltak etter land, hvor hvert tiltak ligger inne som en kort PDF-fil som redegjør kort for hva det dreier seg om. Det er ikke lagt ut noen slike tiltak for Norge.

For innovasjonsområdet dreier det seg gjerne om å få kvinner, etniske minoriteter, folk fra fattige nabolag og rurale områder og andre underrepresenterte grupper til å delta i entreprenørskap og innovasjon. Kapasitetsbygging av personer innebærer ofte kompetanseheving, slik som rekruttering til høyere utdanning og inkludering i forsknings- og teknologiprosjekter. Men det dreier seg også om holdningsendringer både for dem og arbeids- og finansmarkedene slik at de tilbyr attraktive jobber og gir gode lån og betingelser til finansiering av innovasjon, også til utypiske grupper.

Rapporten er en solid faglig gjennomgang av nyere innovasjonslitteratur med implikasjoner for sosial, industriell og (særlig) territoriell utjevning.