IEA World Energy Outlook: En energiverden preget av dype misforhold

WEO 2019

IEAs flaggskipsrapport World Energy Outlook 2019 anses som den viktigste globale analysen innenfor utviklingen i det globale energimarkedet. Rapporten presenterer tre hovedscenarier for utviklingen i de globale energimarkedene frem mot 2040 (og delvis 2050), og skisserer hvordan ulike energikilder vil vokse fremover gitt forutsetninger om energi- og klimapolitikk. IEA har i år valgt å ha spesialfokus på Afrika, samt et dypdykk i potensialet for havvind.

Viktige budskap fra WEO 2019

  • Verken dagens kurs eller politikernes planlagte energipolitikk (STEPS) er tilstrekkelig for å redusere utslippene nok til å møte målet om global temperaturøkning godt under 2 grader
  • Den forventede økningen i fornybarandel er heller ikke nok for å veie opp for økt energietterspørsel som følge av befolkningsvekst og økonomisk vekst
  • For å dekke gapet trengs raske og storstilte endringer på alle områder i energifeltet gjennom et mangfold av tilnærminger og teknologier – inkludert fokus på energieffektivitet.
  • IEA mener at det vil være stort behov for både olje og gass også i en verden som når Paris-målet og som samtidig gir universell energitilgang og renere luft. I bærekraftscenariet vil olje og gass stå for 47 pst av verdens energiforbruk.
  • Afrika vil få økende betydning for globale energitrender pga. befolkningsvekst og urbanisering.
  • Elektrisitet blir en mer sentral energibærer ettersom variable energikilder som vind og sol i økende grad blir integrert i systemet, og elektrisitet vil vokse i mer enn dobbelt så høyt tempo som samlet energibehov i IEAs hovedscenario STEPS. Dette gir store muligheter for energiomleggingen, men skaper også noen nye dilemmaer for forsyningssikkerheten fordi det krever tilpasninger i systemet.
  • Kull vil, til tross for veksten i fornybar energi, fortsatt være den største utslippskilden i mange år fremover, så i tillegg til å støtte oppunder fornybar energi er det nødvendig å vurdere hvordan man bør håndtere utslipp knyttet til eksisterende infrastruktur med lang levetid

Bakgrunn

Årets utgave av IEAs World Energy Outlook (WEO) ble publisert 13. november, og er energibyråets flaggskiprapport. WEO2019 presenterer tre hovedscenarier for utviklingen i de globale energimarkedene frem mot 2040 (og delvis 2050), og skisserer hvordan ulike energikilder vil vokse fremover gitt forutsetninger om energi- og klimapolitikk. IEA har i år valgt å ha spesialfokus på Afrika, samt et dypdykk i potensialet for havvind.

IEA påpeker at energiverden i dag er preget av dype misforhold og dissonans, særlig innenfor følgende tre områder:

  1. Klima/utslipp – Globale energirelaterte CO2-utslipp var rekordhøye i fjor med økning på 1,9%, den høyeste årlige økningen siden 2013 - til tross for politiske uttalelser om behovet for å takle klimautfordringene og generell oppmerksomhet rundt temaet i det offentlige ordskiftet. IEA fremhever at gevinsten fra tiltak som elektriske biler kommer helt i skyggen av veksten i SUVer: I 2010 var kun 18% av alle solgte biler SUVer, mens i fjor var dette tallet på 43 %. SUVer i dag bruker 25% mer olje enn middelsstore biler, hvilket innebærer at fremveksten av SUVer vil kunne øke oljeetterspørselen ytterligere 2 millioner fat/dag frem mot 2040.
  2. Universell moderne energitilgang er ikke kommet langt nok, og fortsatt lever 850 millioner mennesker uten tilgang til elektrisitet. I tillegg er 2,6 mrd. mennesker avhengige av enklere brensler for matlaging (ved o.l.), som er en av hovedårsakene til prematur død.
  3. Oljemarkedet er preget av geopolitisk turbulens flere steder i verden, som har påvirket tilbudssiden (bla. Iran-sanksjoner, Venezuela, droneangrepet i Saudi, situasjonen i Irak). Til tross for dette oppfattes markedet som velforsynt – delvis takket være skiferolje fra USA. De geopolitiske usikkerhetene har heller ikke gitt vesentlige svingninger i oljeprisen, som har holdt seg relativt stabil på rundt 60 dollar/fatet.
World primary energy demand by fuel and related co2 emissions by scenario

Sett i lys av denne konteksten, fremhever IEA at myndighetene må ta lederskapet i å påvirke energimarkedene gjennom bevisst politikkutforming i kombinasjon med markedsinsentiver og storskala-investeringer. I de siste ti årene har det vært to store gjennombrudd: 1) den amerikanske skiferrevolusjonen og 2) kostnadsutviklingen i solenergi, som begge viser at raske endringer i energisystemet er mulig. IEA mener at utviklingen - og ikke minst hvor raskt den skjer - avgjøres av at beslutningstakere bidrar til kostnadsreduksjoner for å realisere disse teknologiene. Havvind er neste teknologi som IEA vurderer at også har samme type potensial når det gjelder kostnadsreduksjoner.

Globale energitrender – sentrale punkter fra IEAs hovedscenario Stated Policies (STEPS)

I årets rapport har IEAs hovedscenario skiftet navn til Stated Policies Scenario (STEPS) (tidl. NPS - New Policies Scenario), for å tydeliggjøre at scenariet viser implikasjonene av ikke bare eksisterende energipolitikk, men også annonserte ambisjoner/mål/tiltak. Altså å «se inn i speilet» med nåværende planer - uten å prøve å forutse på hvilken måte planene vil endre seg over tid.

IEA legger vekt på tre hovedområder som bør ses nærmere på:

  1. «Scale and speed of transition»

Et av hovedspørsmålene og usikkerhetsmomentene er hvor raskt endringer i energimarkedene vil foregå. Det siste århundret har man sett en massiv energiomlegging til forskjellige brensler og teknologier. Utfordringen i dag er knyttet til skala: verdensøkonomien er 20 ganger større enn i 1919 og global energibruk er ti ganger større, og befolkningsveksten vil fortsette med 1,6 mrd. flere mennesker innen 2040. I STEPS vil verdens energibehov (primær energi) øke med en fjerdedel frem mot 2040, hvorav halvparten av etterspørselsveksten vil dekkes gjennom fornybar energi, ledet av sol-fotovoltaisk energi (sol-PV) og vind. En tredjedel av veksten vil være økt gassetterspørsel som må brukes for å balansere tilførselen av variabel fornybar energi.

Perspectives from energy history

Afrika vil få økende betydning for globale energitrender pga. befolkningsvekst og urbanisering. Annenhver person som blir del av den globale befolkningen fra i dag til 2040 vil komme fra Afrika, som vil vokse til mer enn 2 mrd. mennesker innen 2040 (større enn både Kina og India). Oljeetterspørselen vil øke kraftig fordi Afrika skifter vekk fra tradisjonell bruk av biomasse, og Afrika vil bli det nest største vekstmarkedet for oljeetterspørsel etter India. Det er også stort potensial for solenergi, gitt at Afrika til tross for verdens beste tilgang på solressurser i dag kun har 4 GW installert kapasitet (ca. 1% globalt) – tilsvarende Nederland.

Veksten i amerikansk skiferolje, som ingen hadde forventet ti år tilbake, kan ha fortsatt sterk vekst i lengre tid fremover enn tidligere antatt. I STEPS vil USA fortsatt stå for 85% av økningen i global oljeproduksjon mot 2030, og for 30% av økningen i gass. Veksten i USAs oljeproduksjon samt forventet økt produksjon fra Norge og Brasil gjør at OPECs og Russlands andel av global oljeproduksjon vil falle. Amerikansk skiferolje vil dermed også fungere som en sterk motvekt til tiltak for å regulere oljemarkedene (OPEC).

Naturgass er et annet eksempel på vekst, hvor etterspørselen ligger an til å øke med 40% frem mot 2030. Utviklingsøkonomiene i Asia vil stå for halvparten av veksten, med sterkest vekst innen industri. I tillegg ser man at LNG dominerer veksten i global gasshandel og fungerer som et ledd i å koble regionale markeder og bringe gass til nye forbrukere. Innen 2040 vil Asia forbruke en fjerdedel av verdens gassproduksjon, mesteparten hentet inn fra regioner utenfra.

Havvind, som i dag kun står for 0,3% av elektrisitetsgenerering, har ifølge IEA stort potensial til å drive energiomleggingen, og kan vokse til 20% i 2040 og bli den største elektrisitetskilden i Europa. IEA anslår at det frem mot 2040 vil bli investert 1000 mrd. dollar i havvindutbygginger.

Nye sol-PV prosjekter tar av, og gikk i fjor forbi kjernekraft i form av installert kapasitet. Som et resultat, vil fornybar energi stå for nesten halvparten av elektrisitetsgenereringen i 2040.

  1. Elektrisitetssikkerhet og –fleksibilitet

Elektrisitet blir en mer sentral energibærer ettersom variable energikilder som vind og sol i økende grad blir integrert i systemet, og elektrisitet vil vokse i mer enn dobbelt så høyt tempo som samlet energibehov i STEPS. Dette gir store muligheter for energiomleggingen, men skaper også noen nye dilemmaer for forsyningssikkerheten fordi det krever tilpasninger i systemet. Naturgass og tilhørende infrastruktur er en verdifull kilde til fleksibilitet, også i kombinasjon med hydrogen. Videre fremhever IEA også billigere batterilagring.

  1. Utfordring med «arven etter kull» for energiomleggingen

Kull står i dag for 38% av elektrisitetsetterspørselen globalt og 30% av energirelaterte utslipp. Kullkraftverk vil fortsatt være den største utslippskilden i tiår fremover til tross for veksten i fornybar energi. Det vil dermed være viktig å håndtere allerede «låste» utslipp fra eksisterende kraftverk, fabrikker og kapitalintensiv infrastruktur - og ikke bare fokusere på hvordan man kan introdusere nye fornybare energikilder inn i energimiksen. Selv hvis man slutter å bygge ut nye kullkraftverk, er det ifølge IEA 2250 GW i installert kapasitet globalt (både eksisterende og under utbygging). Asia står for mesteparten av dette, i tillegg er disse kraftverkene i gjennomsnitt bare 12 år gamle og har levetid i mange år fremover. For å sikre at den unge kullflåten er kompatibel med klimamål og utslippskutt, mener IEA at bruk av karbonfangst og -lagring (CCS) vil være viktig, i tillegg til tidligere nedstengninger, samt å redusere driftstiden og bare anvende de mest moderne kullkraftverkene til å sikre fleksibilitet i forsyningssystemet.

SDS, klima og utslipp

Bærekraftsscenariet Sustainable Development Scenario (SDS) ser på hva som kreves for å oppfylle FNs tre bærekraftsmål for klima, ren luftkvalitet og universell energitilgang. I år har SDS blitt oppdatert og delvis utvidet med horisont til 2050.

Hovedbudskapet fra IEA når det gjelder klima og utslipp er at det finnes ingen enkle eller enkeltstående løsninger for å nå målene knyttet til bærekraftig energi. Vi er langt unna bærekraftscenariet og det er behov for vesentlige større ambisjoner på politikkområdet for å legge til rette for utslippskutt.

IEA viser til at hele paletten med teknologier vil være nødvendig, noe som er tydelig illustrert gjennom figuren nedenfor. Energieffektivitet (i blått) vil være desidert viktigste bidragsyter for utslippskutt (37% av totalen) og kan bidra til å redusere global energiintensitet med mer enn 3% i året. Dessverre beveger det seg i feil retning og forbedringer på dette området har stagnert, med kun 1.2% i 2018 som er rundt halvparten av forbedringsraten siden 2010. Også fornybar energi (32%), brensel-switching (8%) og CCUS (9%) vil være viktige områder for å fylle gapet. Et positivt utviklingstrekk er de stadig fallende kostnadene for sol-PV og vind, men det gjenstår fortsatt implementering av fornybar teknologi, blant annet når det  gjelder materialeffektivitet for industriell sektor samt oppvarming for bygninger.

figur 3 i weo

I bærekraftsscenariet faller globale CO2-utslipp fra 33 Gigatonn i 2018 til 10 Gigatonn i 2050, og netto utslipp forutsettes å ende opp på null i 2070. SDS gir en 66 prosent sannsynlighet for å begrense global temperaturøkning til 1,8 °C i 2100, eller 50% sannsynlighet for 1,65 °C.

Til sammenligning mener IEA at STEPS vil føre til global temperaturøkning på 2,7 °C (med 50% sannsynlighet).

Utsiktene for olje og gass

I STEPS er oljeetterspørselen ventet fortsatt å øke med rundt 1 mill. fat/dag årlig frem til 2025 for så gradvis å flate ut på 2030-tallet, som en konsekvens av økende effektivitet for brensel og elektrifisering av transportsektoren. I bærekraftscenariet SDS faller oljeetterspørselen til under 67 mill. fat/dag i 2040 og litt over 50 mill. fat/dag i 2050, fra nærmere 97 mill. fat/dag per i dag. Selv om oljeproduksjonen faller i tråd med klimamålene, fastslår IEA at fortsatte investeringer i både nye og eksisterende oljefelt vil være en nødvendig del av energiomleggingen også i dette scenariet.

Etterspørselen etter naturgass har gode utsikter de kommende tiårene, og fortsetter å gjøre det langt bedre enn både kull og olje i både STEPS og SDS. I STEPS vokser gassetterspørselen med en tredjedel til 5400 mrd. kubikkmeter (bcm) i 2040, mens i SDS vokser gassetterspørselen moderat til 2030 før den går tilbake til nåværende nivåer innen 2040 på 3900 bcm.

Olje og gass vil fortsatt dekke nesten halvparten av verdens energietterspørsel i 2040 (47%), mens kullforbruket reduseres kraftig.