Høyere utdanning er hovedtema i Education at a Glance 2019

Education at a Glance 2019

Årets utgave av Education at a Glance har over 100 diagrammer og tabeller, og inkluderer tilgang til databaser med mange flere. Hovedtema for denne utgaven er høyere utdanning med nye indikatorer som blant annet omhandler opptakssystemer, fullføringsgrad og muligheter på arbeidsmarkedet. Som de to foregående årene har rapporten også i år et eget kapittel om FNs bærekraftsmål 4 (SDG4), der OECD og FN samarbeider om utvikling av data for å vurdere oppnåelse av SDG 4: sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning, samt fremme muligheter for livslang læring for alle.

Norge har generelt høy deltakelse på alle nivåer i utdanningssystemet, og vi er også i toppen blant OECD-landene når det gjelder offentlige utgifter til utdanning, målt både som andel av BNP og utgifter per elev. Dette er et resultat av at Norge er et velstående land som prioriterer utdanning høyt.

Utgiftene per elev på barnetrinnet i Norge var i 2016 på 12,600 dollar, det nest høyest i OECD-området. I videregående opplæring var utgiftene per elev 14,800 dollar, tredje høyest i OECD. Utgiftene til høyere utdanning i Norge har økt mer enn til andre utdanningsnivåer i perioden 2010-2016 og var i 2016 41% over OECD-gjennomsnittet på om lag 22,000 dollar per student. Hovedårsaken til dette er den høye andelen forskning- og utviklingsarbeid (FoU) som gjennomføres ved norske universiteter og høyskoler. I land der en større andel FoU gjennomføres ved andre offentlige forskningsinstitusjoner eller i industrien, rapporteres også som regel lavere utgifter per student.

Det lønner seg å ta høyere utdanning

Det lønner seg å ta høyere utdanning for både menn og kvinner på tvers av OECD-land. Det betyr at de økonomiske gevinstene i løpet av karrieren kan forventes å overstige kostnadene de bærer under studiene. Dette gjelder for øvrig også for videregående opplæring.

Den private økonomiske avkastningen fra høyere utdanning er høyere for menn enn for kvinner i de fleste OECD-land med tilgjengelige data. De eneste landene hvor kvinner har høyere privat økonomisk avkastning enn menn er Belgia, Latvia, Nederland, Norge, Spania og Tyrkia. Kvinner i disse landene har fremdeles lavere inntjening og sysselsettingsgrad enn menn (basert på 2016-tall), men de får mer igjen for å fullføre høyere utdanning sammenlignet med å ta videregående opplæring, enn det menn gjør. Dette betyr at i disse landene er gapet mellom inntekt og sysselsetting etter utdanningsnivå større for kvinner enn for menn.

Det lønner seg å ta høyere utdanning
De økonomiske gevinstene i løpet av karrieren forventes å overstige kostnadene som bæres under studiene. Foto: OECD

Utdanningsnivå og sysselsetting

I OECD-land har andelen inaktive (definert som personer som ikke har jobb og som ikke er ute etter jobb) en tendens til å være høyere blant de med lavere utdanningsnivå. I gjennomsnitt var 30% av voksne i alderen 25-34 år som ikke hadde fullført videregående opplæring inaktive i 2018, mot 16% av dem med videregående og 11% av de med høyere utdanning.

Andelen sysselsatte og inaktive med høyere utdanning i aldersgruppen 25-34 år
Andelen sysselsatte og inaktive med høyere utdanning i aldersgruppen 25-34 år (tall fra 2018). Foto: OECD

Inaktivitetsgraden for unge voksne med høyere utdanning er særlig høye i Italia, hvor flere enn en av fem er inaktive. På den andre enden av skalaen finner vi land som både har høyest sysselsettingsgrad for voksne med høyere utdanning og lavest grad av inaktivitet. I Litauen, Island og Nederland er sysselsettingsgraden for 25-34 åringer over 90%, mens graden av inaktivitet er 6% eller lavere for samme gruppe. Norge befinner seg også i denne gruppen med 89% sysselsatte og 8% inaktive.

Her kan du lese og få tilgang til dataene i Education at a Glance 2019.