Handelsbalansen og handelspolitikk

USA har underskudd på handelsbalansen og har nylig innført toll på stål og aluminium, og en rekke andre varer fra Kina. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over de land med størst overskudd eller underskudd på handelsbalansen, og forklare hvorfor det er så vanskelig å varig påvirke handelsbalansen ved hjelp av handelspolitikk. Til slutt gis det en oversikt over mulige kvantitative konsekvenser av endringer i handelspolitikken. Artikkelen er basert på en rapport OECD nylig har utgitt, i serien Economic Departments Working Papers No. 1473

Hva er handelsbalanse og handelspolitikk?

Handelsbalansen er differansen mellom verdien på eksport og import, altså eksport minus import. Land som opplever vedvarende underskudd på handelsbalansen kan være bekymret for at dette fører til en utenlandsgjeld som kan være vanskelig å betale tilbake. Med handelspolitikk menes i denne artikkelen toll, kvoter o.l. på import og eksport. 

Hvilke land har underskudd og overskudd på handelsbalansen?

De landene med størst overskudd på handelsbalansen er Tyskland, Kina og Japan (2016). Vurdert etter størrelsen på handelsoverskuddet kommer Norge på 13 plass. Typisk oljeproduserende land (Norge ikke medregnet) har gått fra samlet store overskudd på midten av 2000-tallet med høye oljepriser, til om lag nøytralitet i handelsbalansen i 2016. Tyskland og Nederland har hatt stabile overskudd over lang tid. Samlet svarer handelsoverskuddet årlig i disse to landene til noe under en halv prosent av verdens BNP. Kinas overskudd er vesentlig lavere, men var mye større rundt 2007.

Summerer vi overskudd og underskudd i alle land, vil summen bli lik null. Ignorer vil overskuddene, og summerer handelsunderskuddene, utgjør underskuddene årlig om lag 4,3 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. USA, Storbritannia og Canada har de største underskuddene på handelsbalansen. Det er relativt stor stabilitet i hvilke land som har underskudd på handelsbalansen fra år til år. I perioden 2000-2006 lå f.eks. USAs underskudd årlig på mellom 1 og 2 prosent av verdens BNP. Underskuddet falt i perioden 2006-2008, men har siden ligget stabilt på et nivå som tilsvarer en halv prosent av verdens bruttonasjonalprodukt. Det gjør USA til det landet med det klart største underskuddet på handelsbalansen. Storbritannia har de senere år hatt et underskudd på om lag 0,2-0,3 prosent av verdens BNP.

  

Hvordan påvirker handelspolitikk handelsbalansen?

Tenk deg at du er økonomisk rådgiver for en statsleder med underskudd på handelsbalansen. Ved første øyekast kan det virke opplagt at handelspolitiske tiltak vil kunne redusere underskuddet. En avgift på import vil f.eks. føre til at import blir dyrere, slik at importen reduseres. Eksportvarer blir ikke direkte påvirket, og den bør derfor forbli uendret. Hvis dette enkle resonnementet holder, er handelspolitikk et kraftfullt virkemiddel for å redusere underskuddet. Virkeligheten er imidlertid ikke er så enkel. Tysklands eksport av biler, Italias eksport av tekstilvarer og Norges eksport av aluminium er avhengig av stål, bomull og bauxitt som for en stor del må importeres. Denne utilsiktede effekten kan repareres ved å unnta de varer ment for eksport for importavgift.

Selv om varer ment for eksport unntas for importavgift, er det langt fra sikkert at en importavgift vil bedre handelsbalansen. Årsaken er at import og eksport (handelsbalansen) henger nøye sammen med sparing og investering (sparebalansen). Denne sammenhengen er litt vanskelig, og hvis du kan den fra før eller ikke er interessert, kan du gå rett på avsnittet om kvantifiserte effekter av handelspolitiske tiltak nedenfor. Hvis du ikke kjenner sammenhengen og er interessert i dypere kunnskap, bør du lese de to neste avsnittene også. 

For å forklare sammenhengen mellom sparebalansen og handelsbalansen, skal vi gå ett skritt tilbake, og ta utgangspunkt i en økonomi uten handel med utlandet. I en slik lukket økonomi kan produksjonen enten gå til forbruk eller investeringer. Landet kan f eks. produsere mat for forbruk, og landbruksmaskiner (investeringsvarer). Hovedpoenget i denne sammenhengen er at alle investeringer i landet må finansieres gjennom innenlandsk sparing. De ressursene landet bruker på å produsere landbruksmaskiner er sparing. Kaller vi innenlandsk sparing minus innenlandske investeringer for «sparebalansen, vil sparebalansen alltid være lik null i en lukket økonomi.

I en lukket økonomi er sparing og investering uadskillelige. Åpnes den lukkede økonomien for handel, kan innenlandsk sparing være høyere enn innenlandske investeringer. Landet kan spare i utlandet ved å eksportere (for mer enn det importerer). Dette overskuddet på handelsbalansen er det samme som det nyåpnede landet sitt spareoverskudd. Et land som åpner sin økonomi for handel med utlandet kan altså få investeringer som avviker fra sparingen, men ikke en sparebalanse som avviker fra handelsbalansen. Endringer i handelsbalansen og endringer i sparebalansen er uatskillelige.

Den nyervervede innsikten i sammenhengen mellom handelsbalansen og sparebalansen kan vi bruke til å omformulere spørsmålet om importavgifters virkning på handelsbalansen slik; Hvordan virker importavgifter på sparebalansen? Dette er et vanskelig spørsmål som ikke har noe intuitivt svar. For å komme videre hadde det derfor vært nyttig å vite om det er handelsbalansen som bestemmer sparebalansen, eller om det er sparebalansen som bestemmer handelsbalansen. Økonomer som har studert problemstillingen synes langt på vei å være av den oppfatningen at handelsbalansen blir bestemt av sparebalansen, men ikke er nødvendigvis på kort sikt. På kort sikt kan det altså være slik at handelsbalansen bestemmer sparebalansen. Hvis det er slik, kan det være at den enkle og intuitive virkningen av en importavgift er «sann» på kort sikt, men at langsiktsvirkningene er mye mer komplekse, og kan ende opp med et helt annet fortegn.

Noen forsøk på å kvantifisere effektene

OECD har forsøkt å kvantifisere effektene av ulike handelspolitiske tiltak i sin METRO-modell. Modellen estimerer effektene på hvert av G20-landene og for resten av verden som en sekkepost. Effektene for Norge og andre land utenfor G20 er derfor ikke spesifisert.

Metro-modellen er statisk (den hopper fra ett tidspunkt til et annet). Dersom en importavgift først bedrer handelsbalansen, men senere fører til forverringer, vil dette forløpet ikke fremgå av kjøringene. OECD skriver at forutsetningene i modellen innebærer at sluttidspunktet kan anses som mellomlangsiktig. I modellen utgjør sparingen i privat sektor en andel av privat sektors disponible inntekt.

Modellkjøringene omfatter flere politikkalternativer, men for enkelhets skyld gjengis her bare utvalgte resultater. Kjøringene indikerer at en liberalisering av verdenshandelen (halvering av eksisterende tollsatser og reduksjon i ikke-tollbaserte handelshindringer) vil øke bruttonasjonalproduktet gjennomgående, men at særlig India, Indonesia og Russland vil nyte godt av en slik omlegging av handelspolitikken. Generelt vil også både import og eksport øke, men forholdet mellom økningen i import og eksport er svært ulik. Russland og Sør-Korea vil få kraftig svekket handelsbalanse, mens handelsbalansen i f.eks. Japan vil øke kraftig. Kjøringen indikerer at handelsbalansen i USA vil styrkes noe ved en liberalisering av verdenshandelen.

En økning i tollsatsene på 10 prosentenheter vil redusere bruttonasjonalproduktet i alle land, og det er særlig Korea og «resten av verden» som kommer uheldig ut av en slik økning, med reduksjoner i BNP på hhv over 4 prosent og over 2 prosent. USAs BNP reduseres med nær 1 prosent. Overraskende viser kjøringene små endringer for Indonesia og Russland, land som ble estimert å få store fordeler av økt liberalisering i verdenshandelen. Når en tolker resultatene må en derfor ha i minne at liberaliseringsalternativet bl.a. inkluderer ikke-tollbaserte handelsbariærer, mens tilstrammingene kun omfatter toll. 

Økte tollsatser vil redusere handelsunderskuddet (målt som andel av BNP) i bl.a. USA, Brazil og Tyrkia, men også øke overskuddet i enkelte land som allerede har store overskudd, som bl.a. Tyskland. Det er i det hele liten systematikk mellom overskudd/underskudd i utgangspunktet, og om økte tolltariffer styrker eller svekker handelsoverskuddet/-underskuddet.  Kanskje vi kan driste oss til å oppsummere med at økte tollsatser neppe vil redusere handelsbalansene, men ganske sikkert vil føre til lavere økonomisk vekst.