Globaliseringens utfordringer

6.9 MCM 3.PNG

Globaliseringens utfordringer var tema for OECDs ministerrådsmøte 7. og 8. juni med sentrale roller for både finansminister Siv Jensen og utenriksminister Børge Brende.

- Gevinstene av globalisering må fordeles bedre. Vi må skape mer inkluderende vekst og handel, sa Brende i sitt innlegg. Brende understreket også betydningen av det regelbaserte, multilaterale handelssystemet, forankret i WTO, og motstand mot proteksjonisme. Han var en av hovedinnlederne for diskusjonen om handel og investeringer, og ledet også en av gruppediskusjonene om samme tema. Siv Jensen ledet en gruppe om byer og regioners roller i den digitale økonomien og understreket viktigheten av utdanning, forskning og utvikling, infrastrukturinvesteringer, god offentlig tjenesteyting og velfungerende skattesystem.

 «Making Globalisation Work: Better Lives for All» var hovedtema på OECDs ministermøte som fant sted i et utfordrende handelspolitisk klima. Endrede amerikanske posisjoner på handel og klima gjorde forhandlingene om den politiske erklæringen svært krevende. Løsningen ble til slutt en felles erklæring fra alle OECDs 35 medlemsland (Ministerial Statement) og en separat formannsrapport (Chair’s Statement) fra det danske formannskapet om handel og klima som inneholder formuleringer USA ikke kunne støtte.  

Den innledende delen av Ministerial Statement beskriver globaliseringens fordeler og utfordringer knyttet til økende ulikhet i mange land. Forskning, teknologi og innovasjon pekes på som sentrale satsninger for å styrke den økonomiske veksten og folks levevilkår. Det erkjennes et behov for å møte utfordringene globalisering og teknologiske endringer skaper, blant annet gjennom kunnskapsløft, innovasjon, langsiktige investeringer og inkluderende vekst. OECD kan bidra gjennom sine tekniske og analytiske kapasiteter ved å gi faglig begrunnede politikkanbefalinger.

For å fremme inkluderende og bærekraftig handel og investeringer fremheves fem satsningsområder: 1) Konkurranse, markedssvikt og selskapsledelse, 2) skatt, 3) ansvarlig næringsliv, 4) digitalisering og 5) ulovlig handel og korrupsjon.

Fremskrittene i Colombia, Litauen og Costa Ricas medlemskapsprosesser ønskes velkommen, på samme måte som rapporten fra arbeidsgruppen om OECDs fremtidige størrelse og medlemskap og Rådets vedtatte faktabaserte rammeverk som skal brukes for å vurdere kandidatland. Det vises til en mulig beslutning i juli i år og vektlegges at det er kvaliteten på OECDs leveranser snarere enn antall medlemsland som vil avgjøre organisasjonens innflytelse og effektivitet framover.

Chair’s Statement omtaler handel som en drivkraft for økonomisk vekst, nye arbeidsplasser og velferd og bekrefter betydningen av internasjonale investeringer og fri kapitalflyt. Videre omtales blant annet tiltak for å bekjempe overkapasitet i alle berørte sektorer, herunder stål, aluminium og skipsbygging.  OECD bes om å fortsette sitt arbeid blant annet på globale verdikjeder, handelsstyrkende tiltak og utsikter for digital handel. Videre uttrykkes sterk støtte til det globale handelsrammeverket og til Paris-avtalen om klima.

Generalsekretær Angel Gurría pekte i sin åpningstale på OECDs sentrale rolle i å få mer rettferdige spilleregler på globale markeder gjennom standarder, retningslinjer og skattesamarbeid. Danmark var president for ministerrådsmøtet og statsminister Lars Løkke Rasmussen åpnet med å vise til hvordan Marshall-hjelpen var opphavet til OECD, og minnet ved det elegant om USAs historiske pådriverrolle for internasjonalt samarbeid.

I tilknytning til ministermøtet undertegnet Norge og 66 andre land en avtale som vil redusere multinasjonale selskapers mulighet til spare skatt ved å utnytte forskjeller i lands skattesystemer. Avtalen er enestående fordi landene gjennom en felles multilateral avtale endrer sine respektive bilaterale skatteavtaler.