Globale trender i forsikringsmarkedene. -Et globalt sideblikk på norsk forsikring.

Forsikringsindustrien har i de fleste land hatt sterk vekst i premiene de senere år, og veksten fortsatte i 2016 ifølge den nylig utkomne Global Insurance Market Trends 2017

Rapporten fra OECD gir anledning til å sette norsk forsikringsvirksomhet i perspektiv. Norske forsikringsselskaper har en stor andel av sine eiendeler i obligasjoner. Det er verdt å merke seg at norske forsikringsselskaper har en høy andel av sine investeringer i privatutstedte obligasjoner og en liten andel i statsobligasjoner. Også eiendomsinvesteringer er viktigere for norske forsikringsselskaper enn hva som er vanlig ellers. Rapporten viser også at norske skadeforsikringsselskaper har relativt høy lønnsomhet i den forsikringsrelaterte virksomheten.

Livsforsikring med garanterte ytelser

Utsiktene til avkastning ved langsiktig sparing er sterkt påvirket av lave renter. For kundene kan lave renter innebære lave ytelser for en gitt sparing, eller at de må spare mer for å få en gitt ytelse. Alternativet kan være å vri investeringene over mot mer usikre plasseringer i håp om at dette vil øke avkastningen. Mange livsforsikringskunder har imidlertid garantier som innebærer at de er skjermet for mye av risikoen ved lave renter.

For forsikringsselskaper som garanterer kundene en fremtidig ytelse er lave renter dårlig nytt. Når rentene faller, reduseres «overskuddsmarginen» fra forsikringsselskapenes renteportefølje, slik at selskapets egenkapital blir mer direkte utsatt for risikoen i kapitalforvaltningen, f. eks. i aksje eller eiendomsporteføljen. Situasjonen nå kan derfor gi ny innsikt i hvordan forsikringsselskapenes kapitalforvaltning påvirkes av lave renter.

Med en andel obligasjoner på noe over 50 prosent av totalporteføljen, skiller norske livsforsikringsselskaper seg ikke ut, hverken med høy eller lav andel rentebærende obligasjoner. Det er imidlertid verdt å merke seg at norske livsforsikringsselskaper eier en langt større andel obligasjoner utstedt av private bedrifter enn i andre land, se figur 1 nedenfor, og en tilsvarende lav andel statsobligasjoner.

Figur 1: Direkte investeringer i offentlige og privatutstedte obligasjoner. Andel av livsforsikringsselskapenes totale investeringer. Statistikken inkluderer ikke livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti.

 

Norske livsforsikringsselskaper har også en relativt høy andel av sine totalinvesteringer i enten aksjer eller eiendom, og det er særlig eiendomsporteføljen som er stor i internasjonal sammenheng, se figur 2 nedenfor. For øvrig skiller forsikringsselskapene i våre naboland Sverige og Danmark seg markant ut ved at begge landene har en høy andel aksjer. Som livsforsikringsselskapene i Singapore, Sør-Afrika og Tyrkia, har livsforsikringsselskapene i disse to landene en aksjeandel på over 20 prosent. Rapporten gir imidlertid ikke grunnlag for å slutte om forsikringsselskapets eiere i disse landene tar høy risiko, eller om garantiene i disse landene eventuelt er mindre omfattende enn i andre land, slik at det er kundene som bærer en stor del av risikoen.

Figur 2: Livsforsikringsselskapenes totale investeringer fordelt på ulike eiendeler. Statistikken inkluderer ikke livsforsikring med investeringsvalg uten avkastningsgaranti.

  

Skadeforsikring

Økt økonomisk vekst bidrar gjerne til økt etterspørsel etter varer og tjenester, også skadeforsikring. Den økonomiske veksten i mange land er nå høyere enn den har vært siden 2008, og skadeforsikringsnæringen i mange land har vind i ryggen som følge av dette. I mange land er etterspørselen etter skadeforsikring også følsom for naturskadefenomener, f.eks. slik at etterspørselen øker etter nylige erfaringer med jordskjelv eller flom, som gjerne medfører store skadeutbetalinger fra selskapene.

I de fleste land beholder forsikringsselskapene kapitalavkastningen på midler de forvalter på bakgrunn av mottatte premier. Bl.a. fordi disse kapitalinntektene kan variere fra år til år, måles den underliggende lønnsomheten ved å drive skadeforsikring ofte ved å se bort fra disse inntektene, og kun se på forholdet mellom forsikringsutbetalinger (og andre forsikringsrelaterte kostnader) og premieinntekter (Combined ratio). Er Combined ratio over 100 prosent, må selskapene ha positiv avkastning på eiendelene for å gå i balanse. En lav Combined ratio innebærer høy lønnsomhet ved den forsikringsrelaterte virksomheten, dvs. at forsikringsutbetalinger og andre forsikringsrelaterte kostander er lave i forhold til premiene. Forsikringsrelatert lønnsomhet er ulik i ulike land, og svært gunstig var situasjonen for norske selskaper i 2016.

Figur 3: Lønnsomhet i forsikringsrelatert virksomhet - skadeforsikring (Combined Ratio)