Gass og fornybar er vinnerne

Verden trenger mer energi. Verdens befolkning blir stadig flere og rikere samtidig som verdens fattige sårt trenger moderne form for energi. Dette er bakteppet for utviklingen som beskrives av Det Internasjonale Energibyråets (IEA) 2017-utgave av World Energy Outlook (WEO).

I hovedscenarioet stiger oljeetterspørselen til 107 mill. fat per dag og oljeprisene stiger jevnt til 110 $ per fat (2016-dollar) fram til 2040. Kull er den store taperen mens fornybar og gass er vinnerne for framtida. Kina står overfor en markant endring i energipolitikken med dreining fra kull til fornybar og gass. Solkraft og vindkraft står overfor en formidabel vekstperiode – men er fortsatt avhengig av støtte. Ukonvensjonelle olje- og gassressurser i USA står meget sterkt og vil påvirke olje- og gassmarkedene i lang tid. Teknologisk utvikling øker stadig konkurransekraften til de ukonvensjonelle resursene, produksjonen er voksende og kan respondere raskt på prisutvikling. Framtida er også mer elektrisk.

WEO-2017 peker på fire sentrale forhold som vil prege utviklingen i det globale energibildet:

  • Kostnadsreduksjoner og støttende politikk for teknologi med lave karbonutslipp (hovedsakelig solkraft, vind og elektriske biler).
  • Elektrisitet blir stadig viktigere, både fordi flere får tilgang til energi, men også fordi elektrisitet får en bredere anvendelse (eks. el-bil).
  • Betydelige endringer i kinesisk økonomi og energipolitikk.
  • Sterk vekst i US ukonvensjonell olje og gass har betydning for pris, handelsmønster og forsyningssikkerhet.

Utviklingsløpene i WEO-2017

I WEO-2017 presenteres tre utviklingsløp (scenario) fram til 2040. Disse har navnene New Policies Scenario (NPS), som er hovedscenarioet; Current Policies Scenario (CPS) og Sustainable Development Scenario (SDP).

Hovedscenarioet NPS beskriver framtidig utvikling basert på implementert politikk og realistiske politiske ambisjoner. IEA gjør vurderinger om hvorvidt uttalt framtidig politikk faktisk vil bli implementert og hvordan. I den sammenheng vurderes politiske målsettinger, regulatoriske tiltak, politikk i delstater, implementering i underliggende etater osv. Paris avtalen om reduksjon i utslipp av klimagasser er eksempel på vektlagt ny politikk. Betydningen av avtalen er igjen justert etter beslutning fra den amerikanske administrasjonen om å trekke seg fra avtalen.

Current Policies Scenario (CPS) inkluderer ingen realisering av uttalt ny politikk og beskriver en utvikling framover med videreføring av dagens politikk og reguleringer. Målsettingen for scenarioet er som i tidligere WEOer. Der hvor utfallet av dagens politikk er usikker og gir grunnlag for flere utfall, er det lagt til grunn den minst ambisiøse utvikling med hensyn til klimagassutslipp.

Sustainable Development Scenario (SDS) er et nytt scenario i WEO-sammenheng og har en metodisk forskjellig tilnærming fra de to andre. I NPS og CPS modelleres utviklingen ut fra forutsetninger om politikk der utviklingen er et resultat (endogent gitt). I SDP modelleres utviklingen fra 2040 og bakover til i dag. Det tas utgangspunkt i oppnåelse av 1) FNs bærekraftsmål om universell tilgang på moderne energi innen 2030, 2) målene i Paris-avtalen og 3) kraftig reduksjon i energirelatert forurensning i henhold til FNs bærekraftsmål om luftkvalitet.

Verden trenger mer energi

Verdens energibehov øker i alle scenarioene. I hovedscenarioet New Policy Scenario (NPS) vil verden som helhet ha en gjennomsnittlig årlig økning i energietterspørselen på 1 % fram til 2040. Verdens energibehov i 2040 anslås å bli 3 820 mill. tonn oljeekvivalenter (o.e.) høyere enn i 2016. Dette tilsvarer om lag nitten ganger Norges petroleumsproduksjon i 2016. Verdens energibehov øker i fremvoksende økonomier og i internasjonal shipping mens behovet avtar i OECD-land.

Forrykende utvikling i amerikansk olje- og gassproduksjon

IEA anslår i hovedscenarioet (NPS) at den forrykende utviklingen i ukonvensjonell oljeproduksjon i USA vil fortsette fram til 2025. I så fall vil veksten siden gjennombruddet rundt 2010 og fram til 2025 matche den enestående veksten i Saudi Arabia mellom 1966 og 1981. IEA anslår i NPS at USA vil nå en produksjonstopp på 2030-tallet med over 31 mill. fat o.e. per dag. Dette er 50 % mer olje og gass enn hva noe annet land har produsert tidligere. Utviklingen har tiltrukket seg store investeringer, IEA anslår 1 000 mrd. US dollar i rene investeringer innen produksjonen (raffinering og mye ny infrastruktur mv. kommer i tillegg) siden 2010.

Utviklingen gjør at USA snart kan bli netto eksportør av olje og gass. Endringer i innenlands forbruk påvirker naturligvis om og når det skjer. På grunn av lave oljepriser har forbruket i USA økt noe siden 2015, men for framtiden anslår IEA lavere forbruk på grunn av 1) nye drivstoffstandarder for både personbiler og lastebiler, 2) mer bruk av gass og større innslag av biodrivstoff og elbiler. Anslaget for oljeforbruket i 2040 er 4,3 mill. fat per dag lavere enn i dag. Slår dette til (sammen med de andre forutsetningene i scenarioet) blir USA netto oljeeksportør mot slutten av 2020-tallet. IEA anslår også betydelige investeringer i eksportanlegg for flytende naturgass (LNG). I NPS vil USA kunne eksportere 140 mrd. kubikkmeter med LNG og bli verdens største LNG-eksportør mot slutten av 2020-tallet.     

        

Kina fortsatt trendsettende – men på en ny måte

Mellom 2000 og 2012 vokste Kinas energibehov med 8 % årlig. Fra 2012 til nå har årlig vekst vært 2 % og IEA anslår årlig vekst fram til 2040 på 1 %. IEA forklarer endringen med vridning av økonomien fra industri til tjenester, urbanisering, energieffektivisering og at landet ikke bygges i like høyt tempo som før.

Kull har dekket Kinas kraftige vekst i energibehov over flere tiår. To tredjedeler av Kinas energibruk kommer fra kull og bruken vil fortsette blant annet fordi halvparten av kullkraftverkene er mindre enn 10 år gamle. Samtidig mener IEA at Kina nå står overfor en «energirevolusjon» der landet raskt vil utvikle lavutslippsløsninger som først dekker framtidig vekst i energibehov og så gradvis utfaser dagens forurensende teknologier. Utviklingen er drevet av en langsiktig politikk som tar hensyn til blant annet luftkvalitet og importavhengighet. IEA anslår i NPC at Kinas kullforbruk toppet i 2013 da etterspørselen fra jern- og stålsektoren begynte å avta, og at kullbruken vil være 15 % lavere i 2040 enn i 2013. Kinas oljeetterspørsel vil fortsette å stige, men flate ut ettersom elbiler vil bli utbredt. Elektrisitet vil bli den dominerende energiformen i løpet av 2020-årene. Gassetterspørselen vil vokse sterkt som følge av at industrien vil velge mindre forurensende energiformer, gass blir mer utbredt til varme i boliger og andre bygg og flere gasskraftverk blir satt i drift. Gassbruken er i NPS ventet å øke med 400 mrd. kubikkmeter. Fornybar og kjernekraft vil stå for all ny elektrisitetskapasitet og lavutslippsteknologi er antatt å dekke halvparten Kinas kraftgenerering i 2040.

Energirelatert CO2-utslipp - gass og fornybar er løsningene

Verdens energirelaterte CO2-utslipp har holdt seg stabilt tre år på rad grunnet skifte fra kull til gass i USA. Utflatingen er ikke ventet å vedvare og det er kun i Sustainable Development Scenarioet (SDS) at energirelaterte CO2-utslipp ikke stiger. IEA har i hovedscenarioet (NPS) nedjustert energirelaterte CO2-utslipp med 600 mill. tonn CO2 i forhold til i forrige WEO. Hovedårsaken til nedjusteringen er sterkere driv i indisk og kinesisk energipolitikk samt nye EU-reguleringer. I både NPS og SDS er det fornybar og gass som er vinnerne blant energibærerne.

I hovedscenarioet avtar veksten i energirelaterte CO2-utslipp kraftig fra trendveksten siden 2000. Hovedårsaken til lavere utslipp er at to tredjedeler av elektrisitetsveksten kommer fra fornybare kilder og den raske veksten man har sett de siste årene innen kullkraft er ventet å opphøre. Ny kullkraft fram til 2040 kommer hovedsakelig fra utbygginger som allerede er besluttet. Gasskraft og mer effektiv kraftgenerering i tillegg til fornybar vil dekke verdens kraftbehov. Fram til 2040 ventes det at verdens kraftproduksjon økes med 60 % mens relaterte CO2-utslipp økes med 5 %. Veksten i energirelaterte CO2-utslipp vil komme fra områdene innen industri og transport hvor det er krevende å finne lavkarbonalternativer.

I WEOen blir betydningen av et stadig økende LNG-marked påpekt. Globalisert marked og betydning for energisikkerhet blir trukket fram. Videre konkluderes det med at gass vil kunne ha en gylden framtid dersom gassbransjen kan levere på pris, klimautslipp og forsyningssikkerhet. Når det gjelder klimagassutslipp trekkes det fram at industrien bør stanse metanlekkasjer fra produksjon og transport. Tetting av disse lekkasjene vil ha samme effekt på klimaet som om en stengte ned all kullkraftverk i Kina.

Energipolitikk er fortsatt nødvendig

Kostnadene for fornybare teknologier som solkraft og vindkraft er sterkt synkende og i noen tilfeller også konkurransedyktig uten subsidier. Samtidig var ifølge IEA over 90 % av all kraftinvesteringer i 2016 gjort i regimer med regulerte priser. IEA estimerer at investeringer i fornybar kraftproduksjon i 2016 ble subsidiert med 140 mrd. US dollar. Utviklingene som er beskrevet i WEO vil ikke skje dersom ikke energipolitikken fortsatt legger til rette for videre teknologiutvikling og kommersialisering. De ulike scenarioene tilsvarer grader av offensiv politikk.