Fra vekst til inkluderende vekst?

Inclusive Growth

OECDs virke spenner vidt, men bærekraftig økonomisk vekst har alltid stått sentralt. De senere år har organisasjonen lagt økende vekt på forhold som kan beskrive ulike kvaliteter ved økonomisk vekst, slik som bl.a. «well-being», fordeling og «grønn» vekst. Siste skudd på stammen er «inkluderende vekst». Nedenfor gjøres det rede for noen av de utfordringene OECD kan stå overfor når den skal anvende begreper som beskriver kvalitative egenskaper ved økonomisk vekst. Drøftingen er avgrenset til begrepet «Inkluderende vekst».

Da Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) ble grunnlagt i 1961 fikk organisasjonen i oppdrag å bidra til høyest mulig sysselsetting og høyest mulig stabil tilvekst i landenes bruttonasjonalprodukt (BNP). Statistikken for å måle disse størrelsene er velutviklet, og OECD har ekspertise i hvordan størrelsene blir påvirket av økonomisk politikk.

Rådene fra OECD følges ikke alltid opp av medlemslandene. Det kan være mange grunner til dette, men for denne fremstillingen holder det å peke på at den økonomiske politikken i medlemslandene skal ivareta også andre hensyn enn de som ligger til grunn for OECDs råd. At det tas bredere hensyn i medlemslandene enn de mer «spissede» rådene fra OECD er ment å ivareta, er ikke nødvendigvis et problem hverken for OECD eller medlemslandene. Blir avstanden mellom målsettinger for stor, vil likevel OECD miste aktualitet. Dersom OECDs målsettinger oppfattes som for snevre, kan organisasjonene også miste generell anseelse i medlemslandene.

Én måte å aktualisere OECDs råd på kan være å bygge inn bredere hensyn i de økonomiske analysene og rådene fra OECD. For noen år tilbake startet OECD et prosjekt for inkluderende vekst. Grunnidéen er at økonomisk vekst bør komme alle til gode. Det er en enkel idé som bør ha bred oppslutning, og som særlig nordiske land har lang erfaring med.

For å bidra til avklaring om hva som menes med «inkluderende vekst» skriver OECD at inkluderende vekst er «økonomisk vekst som skaper muligheter for alle befolkningssegmenter og som fordeler utbyttet av økt velstand, målt i penger og på annen måte, rettferdig i samfunnet». (“Inclusive growth is economic growth that creates opportunity for all segments of the population and distributes the dividends of increased prosperity, both in monetary and non-monetary terms, fairly across society”).

En dypere forståelse av “Inkluderende vekst» hviler på forståelse av begreper som bl.a. «befolkningsgrupper», «muligheter», «utbyttet av økt velstand» og «rettferdig». Det gjør det lett å finne oppfølgingsspørsmål. Skal f.eks. «befolkningssegmenter» inndeles etter alder, inntekt, religiøs tilhørighet og bosted, og skal «muligheter» inkludere ytringsfrihet, retten til permisjon og flexitid?

Det er heller ikke klart hva som skal fordeles for at veksten skal være inkluderende. «Utbyttet av økonomisk velstand» kan forstås som inntekt eller konsum. Det følger imidlertid at utbyttet skal måles både «i penger og på annen måte». Igjen kan det stilles flere oppfølgingsspørsmål, f.eks. om «på annen måte» innebærer at fordeling av fritid, ren natur, interessante arbeidsoppgaver og militærtjeneste mv. også skal telle med. Inkluderende vekst forutsetter videre at fordelingen er «rettferdig». De fleste som har diskutert spørsmålet om rettferdig fordeling har erfart at det kan være vanskelig å oppnå enighet om hva dette er.

Som en ser av drøftingen ovenfor er «inkluderende vekst» ikke avklart på en slik måte at det er opplagt hvordan begrepet skal avgrenses og måles. Uten klare målemetoder, blir det også vanskelig å sammenligne land og måle effekten av tiltak.

OECDs analyser og råd skal være kunnskapsbaserte (evidence based). Det forutsetter at det er tydelig hva rådene skal ivareta, altså hva som ønskes oppnådd. OECD må også ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan tiltak kan oppfylle målsettingene. Jo mer flere og mer detaljerte målsettinger OECD forfølger, jo flere sammenhenger må organisasjonene ha kunnskap om, og sannsynligheten for målkonflikt øker. Når det oppstår målkonflikter, vil det være behov for avveininger. Ofte har slike avveininger blitt tillagt politiske prosesser i medlemslandene. For OECD byr derfor overgang fra «spissede» til «brede» målsettinger på store utfordringer. 

Her kan du lese mer om inkluderende vekst.