Fører internasjonal handel til økonomisk vekst?

I Making Trade Work for All går OECD langt i å antyde at handel kan være en bidragsyter til lav økonomisk vekst, og at handel også kan bidra til økt ulikhet og mindre omfordeling. I en serie artikler skal vi se nærmere på om internasjonal handel kan medvirke til disse problemene, og OECDs forslag til løsninger. Denne artikkelen handler om økonomisk vekst.

Økonomisk vekst

Med unntak av et kraftig fall etter 2008, har globalt BNP og global handel vokst relativt stabilt siden 1980-tallet. Korrelasjonen gir imidlertid ikke svar på om det er økonomisk vekst som fører til økt handel, eller om det er økt handel som fører til vekst, eller om både vekst og handel er påvirket av en felles, bakenforliggende faktor.

World GDP and global trade

Internasjonal handels betydning for økonomisk vekst

Veksten er høyere i Asia og deler av Afrika enn i avanserte økonomier, som for en stor del ligger på den vestlige halvkule. For framvoksende økonomier synes det å være en utbredt oppfatning blant økonomer at handel fører til økonomisk vekst, altså at det går en implikasjonspil fra handel til økonomisk vekst. En mekanisme kan være at handel muliggjør utnyttelse av komparative fortrinn som langt på vei har ligget brakk. En annen mekanisme er at disse landene gjennom handel (og på andre måter) mottar kunnskap som bidrar til bedre produkter og mer effektiv produksjon.

 

International handel

 

I avanserte økonomier kan handel ha vært en viktig årsak til nåværende velstand, men implikasjonspilene fra ytterligere handel til ny vekst kan være svak. F. eks. kan komparative fortrinn langt på vei allerede være utnyttet. Kunnskap regnes ofte som et kollektivt gode, som lyset fra et fyrtårn, og da er det enkelt å tenke seg at det ikke er skadelig å dele det med andre. Imidlertid kan kunnskapseksport føre til at kunnskapsbaserte komparative fortrinn endres. Overføring av kunnskap kan påvirke relative priser. I et handelssamkvem er det en fordel for den ene parten og en ulempe for den andre. Et tenkt eksempel kan være at Chile og Skottland blir mer effektive i produksjonen av oppdrettslaks ved hjelp av «norsk» kunnskap. Det kan føre til at Norge må eksportere mer laks for å finansiere vår import av andre varer.

 

Boosting productivity

 

Selv om kunnskapsdeling kan være uheldig for enkelte, er det ikke gitt at det er uheldig også i stor skala, f.eks. for store land med diversifiserte økonomier. I en kontroversiell artikkel fra 2004 hevder Paul A. Samuelson (Where Ricardo and Mill Rebut and Confirm Arguments of Mainstream Economists Supporting Globalization, Journal of Economic Perspectives) imidlertid at teknologisk fremgang i Kina kan få store negative effekter for USA. Samuelson peker på at produktivitetsvekst i Kina kan føre til prisfall på «amerikanske» varer, og at USAs levestandard og økonomiske vekst kan bli hardt rammet. Foreløpig har få undersøkelser vært strukturert for å få empirisk oversikt over hvilke konsekvenser kunnskapsoverføring kan ha for bytteforholdet mellom land, men enkelte mener å finne empirisk belegg for negative effekter i land som blir kunnskapsmessig innhentet, se f.eks. Kiel Institute for the World Economy Working papers no. 1451 september 2008.

OECD har utviklet en indikator for mer enn 5000 eksportvarer. Vurdert etter denne indeksen blir et land ansett som spesialisert i eksporten av en vare hvis andelen av varen i landets eksport er større enn andelen av varen i verdens totale handel. Indikatoren tyder på en «arbeidsdeling» mellom avanserte økonomier og framvoksende økonomier i verdenshandelen, i den forstand at økonomiene er spesialisert i ulike produkter. Tilstanden av spesialisering er ikke stabil. Avanserte økonomier er spesialisert i eksporten av færre varer enn tidligere, se figur 2.5 nedenfor. Sett fra avanserte økonomiers ståsted er det også økende grad av overlapp mellom varer de er spesialisert i og varer framvoksende økonomier spesialiserer seg i.

 

The comparative advantage of advanced economies has narrowed

 

Oppsummering

Det er teoretiske og empiriske holdepunkter for å hevde at internasjonal handel gjennom bedre utnyttelse av komparative fortrinn og teknologispredning bidrar til økonomisk vekst globalt.

Land som nylig har åpnet for handel og land med et teknologisk etterslep kan oppleve særlig sterke vekstbidrag ved å liberalisere handelen og også ved å handle med land nær teknologifronten. Vår kunnskap om handelens økonomiske virkninger har kommet et langt stykke videre siden Adam Smith, men temaet er ikke uttømt. Særlig er effektene i ulike land av kunnskapsoverføringer mellom land komplekse. Mer forskning trengs!