Flere nye foretak og færre konkurser

OECDs årlige rapport om entreprenørskap (Entrepreneurship at a Glance 2017) kaster nytt lys over liv og død blant bedrifter i mange land.

Hovedbudskapene i rapporten for 2017 er at:

  • Det skapes flere nye bedrifter enn tidligere i medlemslandene.
  • Ved utgangen av 2016 var antallet konkurser enten på nivå med, eller under nivået før finanskrisen i de fleste landene.
  • De nye foretakene skapes i servicenæringen. I alle OECD-landene er nystartingsraten høyere i servicenæringen enn i industrien.
  • Det er en økning i antall personer som er selvstendig næringsdrivende på deltid.

Den store majoriteten av bedriftene i OECD er små bedrifter med færre enn 10 ansatte. Målt etter antall er svært små foretak, som selvstendig næringsdrivende, enkeltmannsforetak og andre foretak uten ansatte, utbredt. I et flertall av OECD-landene er mer enn halvparten av alle bedriftene uten ansatte. Også i Norge er små bedrifter vanlige, og rangeres landene etter andelen foretak med færre enn 10 ansatte, skiller Norge seg ikke ut.

              

Størrelsene på foretakene varierer betydelig mellom sektorer. Små og mellomstore bedrifter er særlig dominerende i servicenæringene. Selv om mindre enn 1 pst. av bedriftene i OECD er store, står de for en betydelig andel av sysselsettingen. Om lag 40 pst. av de ansatte innenfor produksjon (manufacturing) i OECD jobber i et stort foretak. I servicenæringene er denne andelen 25 pst.

Den høyere andelen ansatte i store produksjonsforetak (manufacturing) reflekter bl.a. stordriftsfordeler i denne delen av økonomien. Likevel er det en tendens til at produktiviteten og lønningene er noe høyere i store bedrifter i alle sektorer, også i servicenæringene hvor en stor andel er ansatt i små og mellomstore foretak. Tendensene til høyere gjennomsnitts-produktivitet i store enn i små foretak i samme sektor, kan skjule andre produktivitetsforskjeller mellom foretak, skriver OECD. Nystartede foretak er ofte små, og høyere produktivitet hos store foretak kan føre til at bidraget til økonomisk vekst fra nystartede foretak undervurderes. Samtidig kan stordriftsfordeler gjøre det vanskelig å etablere små virksomheter, særlig i sektorer med stordriftsfordeler.

Noen bedrifter har ansatte, andre har det ikke, og i mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å skille mellom disse kategoriene. Andelen nystartede foretak med ansatte (altså ikke selvstendig næringsdrivende o.l.) som overlever første år, varierer betydelig mellom land. Basert på foretak som ble startet opp i 2013 har Sverige en overlevelsesrate på nesten hundre prosent i bedriftens første leveår. I Norge ligger overlevelsesraten mellom 70 og 80 pst., noe som er relativt lavt.

   

Veksten i antall selvstendig næringsdrivende har utviklet seg ulikt mellom land, og trenden viser en stor økning i antall personer som er selvstendig næringsdrivende på deltid. Særlig er veksten i såkalte «gig workers» påtakelig. Begrepet «gig økonomi» viser til en økende grad av fleksibel sysselsetting, særlig ved bruk av online-plattformer for å finne og gjennomføre mindre jobber. Typiske eksempler er Uber og andre plattformer der man kan selge og kjøpe varer og tjenester. «Gigs» kan enten komme i tillegg til eller erstatte en heltidsjobb, og de kan også være en vei inn i arbeidsmarkedet for noen. «Gigs» i seg selv er ikke et nytt fenomen, for eksempel har folk i underholdningsbransjen alltid stolt på «gigs» som en viktig inntektskilde. Det nye er at flere mennesker deltar og at spekteret av tjenester som dekkes er mye større enn før, og økende, noe som gjør det vanskelig å anslå omfanget. En ny studie anslår at antallet “gigarbeidere” i Storbritannia er 1,1 millioner. Av disse er det bare 12 pst. som arbeider som gigarbeidere hver dag og bare 8 pst. mer enn 35 timer per uke.

Fremveksten av «gig workers» gir noen nye utfordringer når det gjelder å måle omfang og kvalitet på entreprenørskap. Tidligere har andelen selvstendig næringsdrivende vært brukt som et mål på entreprenørskap, mens OECD skriver at ikke alle «gig workers» har de samme kjennetegn som entreprenører. Mange av dem tar for eksempel liten entreprenørrisiko, og ofte har arbeidet de utfører store likhetstrekk med det konvensjonelle arbeidstakere tilbyr under andre kontraktsmessige vilkår.

Rapporten inneholder også mange andre temaer knyttet til entreprenørskap, og har blant annet et eget kapittel om kjønnsforskjeller blant selvstendig næringsdrivende. Gjennomsnittlig i OECD-området er 1 av 10 kvinner selvstendig næringsdrivende, mens det gjelder 17 pst. av mennene. I løpet av de siste 10 årene har forskjellen mellom kvinner og menn blitt mindre i nesten alle landene, spesielt på Island, New Zealand og i Tyrkia. Norge plasserer seg helt til høyre i denne tabellen, med lavest andel selvstendig næringsdrivende både blant kvinner og menn.

 

Kilde: OECD, Entrepreneurship at a Glance 2017