Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Global Outlook Sustainable Development 2019

Finansiering for bærekraftig utvikling: Hvordan flytte billioner

OECDs nye flaggskipsrapport på utviklingssiden, Global Outlook on Financing for Sustainable Development, ser på finansieringen av bærekraftsmålene. Rapporten kaller på en ny tilnærming. I Addis Abeba Action Agenda i 2015 ble verdenssamfunnet enige om å gå fra «milliarder til billioner». Nå mener OECD kvantitative målsettinger ikke er nok. Pengebruken må flyttes fra områder som gir dårlig effekt på bærekraftsmålene, eller til og med undergraver dem, til områder som gir god effekt. Samtidig må offisiell bistand (ODA) finne sin plass i en samlet pengestrøm som påvirkes av markedsinsentiver og private prioriteringer.

Rapporten analyserer finansieringen av bærekraftsmålene ut fra en markedsmodell som er behovs- og etterspørselsdrevet. ODA er bare en liten del av de finansstrømmene rapporten tar for seg. Lands egne ressurser i form av skatteinntekter, private investeringer, pengeoverføringer samt bidrag fra filantropi, er inkludert. Rapporten slår fast at løftet om økt finansiering til bærekraftsmålene som lå i Addis-agendaen, ikke har materialisert seg. Samla sett er utviklingslands tilbud om finansiering dårligere i dag enn det var i 2015. Dette er først og fremst fordi utenlandske direkteinvesteringer i utviklingsland har gått kraftig ned (30% nedgang fra 2016 til 2017) kombinert med lavere nivå på nasjonale investeringer. Andre finansstrømmer har stått på stedet hvil.

Rapporten har tre hovedanbefalinger. For det første argumenterer den for at det må utvikles bedre indikatorer og verktøy for å måle volumet til finansstrømmene. Dette må omfatte alle finansstrømmer fra alle aktører. Men volum er ikke nok. Det må også spores hvordan finansieringen er koblet til bestemte bærekraftsmål. For eksempel kan én dollar investert i forurensende aktiviteter ikke regnes på samme måte som én dollar investert i ren energi. Det må utvikles en kultur der evaluering og effekt står sentralt. Det må være åpenhet om alle finansstrømmer slik at markedet har full transparens og aktørene kan ta informerte valg. TOSSD (Total Official Support for Sustainable Development), som er under utvikling, trekkes fram som et viktig verktøy under dette punktet.

For det andre må det gjennomføres grunnleggende reformer for å bidra til at pengene brukes der effekten på bærekraftsmålene er størst. Dette kan blant annet gjøres ved å skape insentiver. Rapporten viser blant annet til Verdensbankens «Cascade approach» som modell for å benytte offentlige midler på en effektiv måte for å skape bærekraftige markeder med kostnadseffektiv mobilisering av privat finansiering. Rapporten tar også for seg behovet for bedre skatteordninger. Skatteinntekter er den viktigste finansieringskilden for å nå bærekraftsmålene. Samtidig er skatt-til-BNP ratioen i lavinntektsland på kun 14%. Verdenssamfunnet har i tillegg en lang vei å gå for å nå målet de satte seg i Addis Tax Initiative. I 2016 sto tre land (Frankrike, USA og Tyskland) for 72% av finanseringen til skatterelatert bistand (nasjonal ressursmobilisering). Norge og Nederland gis honnør i rapporten for ikke å kreve skattefritak på bistandsfinansierte varer og tjenester, det anbefales at dette settes som standard. Utviklingsland anbefales også å gå bort fra skattefrie soner og andre insentiver knyttet til skattefritak for å tiltrekke seg investeringer, da dette eroderer skattegrunnlaget og gir lavere offentlige inntekter på sikt. Andre tiltak som omtales i rapporten er bedrede investeringsrammer, innsats for å redusere kostnadene ved pengeoverføringer, samt støtte til utviklingslandene for å unngå ikke-bærekraftig gjeld.

Til sist anbefaler rapporten at koordineringen mellom ulike aktører må forbedres for å koble tilbud og etterspørsel. Det er den siste tida utviklet et mylder av innovative finansieringsløsninger, men det er vanskelig å få oversikt. Spesielt må landenes utviklingsstrategier knyttes bedre opp mot faktisk tilgjengelig finansiering. Flere diagnostiske verktøy og retningslinjer er allerede tilgjengelige for å bidra til å utforme slike strategier og identifisere samsvarende ressurser, men koordineringen er mangelfull.

Rapportens hovedkonklusjoner kan oppsummeres i modellen under.

Det legges opp til at rapporten lanseres i Oslo i løpet av våren 2019 sammen med den andre store flaggskipsrapporten fra OECD på utviklingssiden: Development Co-operation Report.