Fart, kontroll og ulykker.

Fart  - Foto:OECD

Høy fart i trafikken er risikofylt og en direkte årsak til dødsfall og alvorlige ulykker. Ikke bare svært høy fart tar liv, også små fartsøkninger øker risikoen betydelig.

Dette er kjent stoff for de fleste som ferdes i trafikken. Myndigheter, trafikkskoler, interesseorganisasjoner med flere har formidlet budskapet i årrekker. I Norge har Statens veivesen kjørt kampanjer senest med «Hvilken side av fartsgrensen er du på?»

Det internasjonale transportforumet kjører dermed nærmest ned åpne dører når de konkluderer med at økt hastighet i trafikken øker både sannsynligheten for ulykker og alvorlighetsgraden. Budskapet er likevel så viktig at det fortjener oppmerksomhet. Dessuten er det grunn til stadig å undersøke sammenhengene ettersom blant annet trafikanter, veier og kjøretøy er i stadig endring.

Det internasjonale transportforumet er en internasjonal organisasjon med 59 medlemsland. Forumet arbeider med å bringe fram kunnskap om trafikk og transport og dens betydning for økonomisk vekst, klima og miljø og velferd slik at samferdselspolitikk kan baseres på et best mulig grunnlag.

Transportforumet skriver i en ny rapport om sammenhengen mellom hastighet og ulykker basert på 11 ulike case-rapporter fra land som enten har endret fartsgrensen eller har innført automatisk fartskontroll. Det gis også en orientering om kjent teoretisk og empirisk kunnskap omkring fart og risiko for ulykker. Rapporten byr på mye interessant stoff. Nedenfor står noen hovedpunkter og for den interesserte anbefales det å følge lenken til selve rapporten.

Det er en sterk sammenheng mellom hastighet og sannsynligheten for ulykker. Sammenhengen varierer litt med metode og data men grovt sett er den omtrent slik: 10 % økning i hastighet øker sannsynligheten for alvorlig personskade og dødsfall med 40 % og øker sannsynligheten for personskade med 20 %. Små endringer i hastighet har derfor betydelig påvirkning på sannsynligheten for ulykke. Forskning viser også at risikoen for dødsfall er 4-5 ganger større i en kollisjon mellom bil og syklist/fotgjenger ved 50 km/t i forhold til 30 km/t.

Bedre veier og fartskontroller reduserer sannsynligheten for ulykker. Transportforumet anbefaler at fartsgrenser bør settes etter veistandard, trafikk og prinsippet om at menneskelig feil, som kan oppstå, ikke skal gi dødsfall eller alvorlig skade. I den sammenheng nevnes at myke trafikanter forventes å overleve en kollisjon i 30 km/t, personer i bil forventes å overleve en sidekollisjon i 50 km/t og en frontkollisjon i 70 km/t. Case-studiene viser at automatiske trafikkontroller er effektive til å redusere gjennomsnittshastigheten og de aller høyeste hastighetene.

Endring i fartsgrense alene har relativt liten virkning. For å endre folks trafikkvaner bør endring av fartsgrenser følges opp med kontroller, sanksjoner, informasjonskampanjer og opplæring for å ha betydning. Empiriske studier viser at endring i fartsgrense alene, både økning og senkning gir liten atferdsendring, jf. figuren øverst på siden.

Sverige gjorde store endringer i fartsgrensene på lande- og motorveier i 2008. Blant annet ble grenser på 90 km/t nedjustert til 80 km/t og 110 km/t økt til 120 km/t. Førstnevnte nedjustering ga en nedgang i gjennomsnittshastighet med 3,1 km/t og antall dødsulykker ble redusert med 41 %. Oppjusteringen til 120 km/t ga en økning i gjennomsnittshastigheten med 3,4 km/t mens antallet alvorlige ulykker økte med 15 hendelser i året.

I Danmark ble fartsgrensen på halvparten av motorveiene økt fra 110 km/t til 130 km/t. Dette ga umiddelbart en liten fartsreduksjon på veiene som ikke fikk økt fartsgrense, mens gjennomsnittshastigheten på veien som fikk økt fartsgrense økte litt gradvis over tid. Statistikken for ulykker viser at disse gikk opp der hastigheten økte og det ble færre ulykker på veien der man nå kjørte saktere.

Trafikksikkerhet var i Frankrike under president Chiracs ledelse en av tre nasjonale prioriteringer. Mellom 2003 og 2009 ble det installert over 2100 fotobokser for automatisk fartskontroll. Gjennomsnittshastigheten på landeveier og motorveier falt i perioden 2002 – 2005 henholdsvis med 9 km/t og 8 km/t. Dødsulykker falt i samme periode med 25%-35% i rurale strøk, 38 % på motorveiene i byene og 14 % i urbane strøk.

For den som er interessert i å lese mer.