En ny strategi for arbeidsmarkedet

Produktivitetsveksten må økes og fordelene ved økt produktivitet må tilfalle arbeidstakere, skriver OECD ved lanseringen av sin nye arbeidsmarkedsstrategi. Et velfungerende arbeidsmarked kan være motor for vekst og samtidig bidra til fordeling, men da må det ligge en helhetlig politikkutøvelse i bunn, mener OECD med klare hint til at mange land kan lære av den nordiske modellen.

OECD tegner et bilde av utfordringer som har hopet seg opp som følge av fallende produktivitetsvekst de senere tiår. Fallet skyldes til en viss grad lavere tilvekst i kapital pr. arbeider. Likevel er det særlig den produktivitetsveksten som ofte tilskrives teknologiske og organisatoriske forbedringer, som har falt, se figur 2.1.

Productivity growth has declined over the past 20 years

Som følge av lavere lønnsandel og mer ujevn lønnsfordeling har lønnen til medianlønnsarbeidstakeren i flere land ikke holdt tritt med produktivitetsveksten. Relativt høy produktivitetsvekst blant personer med høy kompetanse i bedrifter med overskudd, der lønns- og arbeidsvilkårene er gode, kan være én mulig forklaring på at lønnsfordelingen blir mer ujevn samtidig som lønnsandelen faller.

Jobs have become more polarised

Hovedbudskapet i den nye strategien er at politikk for å fremme fleksible markeder er nødvendige for å bidra til økt vekst, men fleksible markeder er ikke tilstrekkelig til å gi gode resultater i arbeidsmarkedet. For å få en høy andel sysselsatte, arbeidsplasser med høy kvalitet og et arbeidsmarked som bidrar til inkludering trengs det ytterligere politikktiltak, tiltak som ofte blir best når de utformes sammen med partene i arbeidslivet. Den nye strategien er basert på kunnskap om at land som fører en politikk for å fremme sysselsetting, arbeidsplasser med høy kvalitet og bedre inkludering, får bedre resultater enn land som hovedsakelig fører en politikk rettet inn kun mot fleksibilitet i arbeids- og produktmarkedene.

Strategien inneholder anbefalinger på en rekke områder. Noen anbefalinger retter seg mot andre deler av økonomien enn arbeidsmarkedet (for eksempel anbefalingene om å føre en sunn makroøkonomisk politikk og fjerne barrierer som kan svekke dynamikken i næringslivet), men brorparten av anbefalingene retter seg mer direkte inn mot arbeidsmarkedet, for eksempel anbefalingene om at

  • Ikke-lønnsrelaterte arbeidsmarkedskostnader bør holdes nede,
  • kostnadene ved å overholde arbeidstakers rettigheter bør både være små og forutsigbare,
  • kompetansen til arbeidstakerne bør rettes inn mot arbeidsmarkedets behov,
  • tilgangen til kompetanselæring bør være uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn,
  • arbeidsmarkedets regler bør overholdes og det formelle arbeidsmarkedet fremmes, og
  • det bør legges til rette for geografisk- og næringsmessig omstilling.

Den nye strategien skal etter hvert benyttes til å evaluere arbeidsmarkedet og skreddersy anbefalinger til hvert av OECDs 36 medlemsland.