Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Front page of Employment Outlook 2021

Employment Outlook

OECDs Employment Outlook, som ble lagt frem 7. juli, er en årlig publikasjon som gir en gjennomgang av den seneste utviklingen og utsiktene for arbeidsmarkedet i medlemslandene. Årets rapport fokuserer naturlig nok på pandemien og da spesielt hvordan den har påvirket arbeidsmarkedet, herunder konsekvensene for de mest sårbare gruppene, rollen ulike ordninger for beholde tilknytningen til arbeidsmarkedet har spilt og hvordan aktive arbeidsmarkedstiltak har svart på utfordringene. Rapporten inneholder også en analyse av utbredelsen og konsekvensene av outsourcing for arbeidsmarkedet og trender i arbeidstid, inkludert bruk av hjemmekontor, med tilhørende regulering.

Av Marte Sollie

Pandemien rammet arbeidsmarkedet hardt…

Arbeidsledigheten økte raskt som en følge av nedstengningstiltakene i første fase av pandemien, se figur 1. Ledighetsraten gikk fra mars til april opp med 3 prosenthengheter til 8,8 pst. i OECD-området.

Figur 1 Unemployment over time, selected countries

Selv om ledigheten har kommet gradvis ned til 6,6 pst. ettersom smitteverntiltakene har blitt mer målrettede, venter OECD at ledigheten først vil være tilbake på nivå med før pandemien i 3. kvartal 2023. Til sammenlikning var den samlede økonomiske aktiviteten (BNP) tilbake på pre-pandemi nivå tidligere i 2021. Det er store forskjeller mellom land, og OECD anslår at arbeidsledigheten i Norge vil være tilbake på nivå med før pandemien i 2022. I OECD-området er det rundt 8 mill. flere arbeidsledige nå sammenliknet med før pandemien. OECD peker imidlertid på at det spesielle ved denne krisen er at så mange som 14 mill. har trukket seg ut av eller aldri kommet seg inn på arbeidsmarkedet og nå er inaktive.

… og ujevnt

Unge, lavtlønnede/de med lav utdanning og kvinner ble rammet hardest, se figur 2. Mens forskjellen mellom kvinner og menn har blitt mindre i løpet av pandemien, er fremdeles nedgangen i antall timer unge jobber mer enn det dobbelt av hos voksne. I tillegg jobber de med lav utdanning fremdeles om lag 13,6 pst. timer færre sammenliknet med før pandemien, mens fallet blant de med høy utdanning bare er på 1,5 pst.

Figur 2 The impact has been uneven, heavily affecting youth and low-paid

 

OECD er spesielt opptatt av hvordan unge har blitt rammet av pandemien. Særlig siden det tok så mye som 10 år før ledigheten blant unge var tilbake på samme nivå som før finanskrisen, se figur 3 A.

Figur 3 A growing youth employment gap

Utfordringen nå er å få ungdom tilbake i jobb ettersom den økonomiske oppgangen får fotfeste. Risikoen for at unge faller ut av arbeidsmarkedet kan allerede ses i tallene over de som ikke er i arbeid, under utdanning eller opplæring (NEET), se figur 3 B. På slutten av 2020 var andelen uten arbeid og som heller ikke var under utdanning eller opplæring på 12 pst., en hel prosentenhet høyere enn året før.

Bruken av hjemmekontor/fjernjobbing har bidratt til å dempe effektene av pandemien på arbeidsmarkedet. Andelen som jobbet hjemmefra var 37 pst. i mars/april 2020, en mer enn dobling i forhold til 2019, se figur 4 A. Samtidig er mulighetene for hjemmekontor en av forklaringsfaktorene for hvorfor de med høyere utdanning er blitt mindre påvirket av pandemien enn de med lav utdanning, se figur 4 B. De med lavere utdanning jobber oftere i yrker hvor hjemmekontor er mindre utbredt eller ikke mulig, men de mangler også i større grad tilgang til både enkelt dataverktøy og nettilknytning.

Figur 4 Massive use of telework, but not for all

 

Støttetiltak har bidratt til at mange har beholdt tilknytningen til arbeidsmarkedet

Ulike ordninger er blitt tatt i bruk eller utvidet for at flest mulig skulle beholde tilknytningen til arbeidsmarkedet. Bruken av permitteringsliknende ordninger (job retention schemes) nådde et nivå aldri tidligere sett på rundt 20 pst. i april 2020. Ordningene støttet da rundt 60 mill. jobber, noe som er mer enn ti ganger høyere enn under finanskrisen. Slike ordninger har bidratt til å begrense økningen i arbeidsledigheten samtidig som det ikke ser ut som de har hatt noen negative effekt på jobbskapingen. Ifølge beregninger gjort av OECD har ordningene bidratt til å redde opp mot 21 mill. jobber. Fremover blir det viktig å gjøre ordningene mer målrettede (til bare å gjelde bedrifter og næringer som er rammet av restriksjon- eller nedstengningsstiltak), samtidig som arbeidsgivere bør bidra til finansieringen av ordningene og at redusert arbeidstid kombineres med opplæring og utdanning.

Selv om offentlig støtte/overføringer har bidratt til å skjerme husholdningene relativt godt i løpet av krisen (se figur 5 A) har pandemien også fått frem svakheter ved de eksisterende velferdsordningene. Mange av støtteordningene, som ble innført for å beskytte de med lavest inntekt, har vært midlertidige og det er viktig nå å tilpasse disse ordningene og gjøre dem mer strukturelle slik at det er mulig å lukke gapet i kompensasjonsgrad mellom ulike former for tilknytning til arbeidsmarkedet, se figur 5 B. Arbeidstakere med standardkontrakter (fast ansettelse) er mye bedre dekket i dagens system enn arbeidstakere med løsere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Figur 5 An urgent need to improve social safety nets

 

Fremover vil det være behov aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Den fulle effekten på arbeidsmarkedet av covid-krisen er enda ikke bak oss. Den endelige effekten på arbeidsmarkedet vil avhenge, ikke bare av varigheten på restriksjonene, men også av forventninger og mer langsiktige endringer i etterspørsel og teknologi. Foreløpige funn tyder på at strukturelle endringer som allerede var i gang før kristen har tiltatt slik som automatisering, digitalisering og økt etterspørsel etter arbeidskraft innenfor helse og i «de grønne sektorene». Dette bidrar til dyptgående endringer i hvordan bedrifter produserer og kombinerer arbeidskraft med teknologi. Over 40 pst. av arbeidsstyrken i OECD-området har lave digitale ferdigheter, se figur 6 A. Og de som trenger det mest får minst trening og opplæring, se figur 6 B. Fremover bør derfor myndighetene prioritere trening, opplæring og utdanning av de arbeidstakerne som er blitt hardest rammet under pandemien og de som er forventet å slite mest med å komme seg tilbake i varige jobber med god kvalitet.

Figur 6 Need for massive effort to train and re-train workers

Litt om Norge

OECD har utarbeidet egne «Country Notes» for de større OECD-landene, men ikke for små land som Norge. Samtidig inneholder rapporten mye statistikk hvor også Norge inngår. De seneste tallene for Norge er imidlertid fra slutten av 2020. Under følger likevel et par figurer som illustrerer hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet i Norge sammenliknet med andre land. Figurene får i noen grad frem hvordan landene har blitt rammet av selve pandemien, men sier i grunnen mer om hvordan bruken av ulike ordninger har gitt ulike utslag for tilknytningen til arbeidsmarkedet. OECD peker da også på at man skal være forsiktig med å sammenlikne ledighetsdata og andre arbeidsmarkedsdata siden de største forskjellene i utviklingen i ledigheten i løpet av krisen henger sammen med hvilke virkemidler landene har brukt for å dempe de økonomiske og sosiale effektene av krisen.

Figur 7 Unemployment, pre-crisis, peak, most recent

Arbeidsledigheten økte i alle land, men har i de aller fleste land senere kommet ned, se figur 7. At ledigheten økte mye i USA og Canada henger blant annet sammen med at vanlig arbeidsledighetstrygd ble brukt for å sikre de som mistet jobben en inntekt. I mange andre OECD-land ble permitteringsliknende ordninger i større grad brukt slik at arbeidsgivere kunne redusere kostnadene ved å kutte i antall timer. Økningen i ledighet har vært begrenset i Norge sammenliknet med i de fleste andre OECD-land.

OECD peker på at endringer i arbeidstid kan bidra til å gi et bedre bilde av hvordan pandemien har påvirket arbeidsmarkedet siden disse tallene både fanger opp den ekstensive marginen (færre sysselsatte) og den intensive marginen (at de som fortsatt er sysselsatte jobber mindre). Figur 8 illustrerer at nesten 4 av 5 timer som arbeidstiden avtok med i den første fasen av pandemien hang sammen med en eller annen form for reduksjon i arbeidstiden. Figuren illustrerer også at nedgangen i arbeidstid var lavest i de nordiske landene og at nedgangen var aller minst i Norge. I Norge, som i de fleste andre land, sank i hovedsak antall timer arbeidet som en følge av at sysselsatte reduserte antall timer de jobbet til null.

Figure 8 Decomposition of total hours change