Fremsiden av rapporten Education at a Glance 2021 - Foto:Illustrasjon: OECD
Illustrasjon: OECD

Education at a Glance

OECD lanserte 16. september Education at a Glance (EAG) 2021, som er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningsområdet. Gjennom målinger av en lang rekke indikatorer gir den en omfattende oversikt over status og utvikling når det gjelder utdanning i en rekke land. I tillegg til OECDs medlemsland dekker rapporten land som Brasil, India, Kina, Russland, Argentina og Sør-Afrika.

Av Bjørn Tore Kjellemo

FNs bærekraftmål 4 er å «Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle og fremme livslang læring». UNESCO har et særskilt ansvar for oppfølgningen av dette målet og UNESCOs statistikkinstitutt (UIS) har en sentral rolle i å etablere indikatorer og følge utviklingen på området. EAG er en helt sentral kilde for kunnskap om status i OECD og partnerlandene, og rapporten vier derfor særlig oppmerksomhet til dette.

EAG er meget omfattende. Den publiserte rapporten alene har mer enn 100 grafer og tabeller. I tillegg har OECDs databaser på området ytterligere indikatorer og informasjon. Her finnes oversikter blant annet over landenes investeringer i utdanning som andel av BNP, hvem som er i utdanning, lærerressurser, gjennomføring og frafall og utdanningsnivå. Men også sammenhengen mellom utdanning og arbeid og andre sosiale og økonomiske indikatorer, voksnes læring og karakteristika ved utdanningssystemene i de ulike landene. Fordi dette er en publikasjon som utkommer årlig, vil en også for en rekke av indikatorene kunne følge utviklingen over tid.

I årets utgave av EAG er rettferdighet/likhet (equity) i utdanning gitt særskilt oppmerksomhet. Rapporten viser hvordan dimensjoner som kjønn, sosio-økonomisk bakgrunn, fødeland med mere påvirker utdanningsvalg, læringsresultater, frafall, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsliv. Virkningene av pandemien på skoler og utdanning er særlig omtalt i årets rapport.

Nesten én av fem unge (25-34) i OECD-landene har ikke fullført videregående opplæring. Og det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og sysselsetting og lønn. Blant de som ikke har fullført videregående opplæring er arbeidsledigheten i de fleste land markant høyere og de av dem som er i arbeid tjener gjennomgående mindre enn de som har fullført videregående opplæring eller høyere utdanning. Men utdanningsnivå har ikke bare betydning for sysselsetting og lønn. Statistikken viser at en med høyere utdanning i snitt lever 5 år lenger enn en som ikke har fullført videregående opplæring. Hva som er årsak og virkning her er imidlertid ikke klart.

EAG viser videre at OECD-landene i snitt brukte 4.9% av bruttonasjonalproduktet på utdanning i 2018. Videre finnes det statistikk om antall elever pr lærer, læreres arbeidstid og lønnsnivå i de ulike landene, osv.

Hva så med Norge? Sammenliknet med snittet har vi en noe høyere andel unge (25-34) som ikke har fullført videregående opplæring. I Norge er det også relativt store forskjeller i medianlønnen målt opp mot de som har fullført høyere utdanning når vi sammenlikner oss med andre land. På den annen side er Norge blant de landene som har hatt den sterkeste økningen i andelen unge som fullfører videregående opplæring, med en økning på 8,7 prosentpoeng i perioden 2013-2019. Det kan også være verdt å merke seg at Norge er blant de landene med lavest kvinneandel i yrkesfag med i underkant av 40% kvinner, mot snittet i OECD som var 45%. I tillegg er flere av programmene i yrkesfag sterkt dominert av ett kjønn. For eksempel var bare 8 prosent av elevene i «elektrofag, mekaniske fag og bygg- og anleggsfag» kvinner i 2019. Motsatt utgjør kvinner størstedelen av elevene på «helse og sosialfag». EAG viser også at Norge er blant de landene som bruker størst andel av bruttonasjonalproduktet på utdanning.

Mer om Education at a Glance 2021 finner du i lenken nedenfor, hvor en også kan gå inn på de ulike landene og gjøre mer detaljerte sammenlikninger langs ulike indikatorer. Education at a Glance - OECD