Forsideillustrasjonen på Economic Outlook i desember 2021 - Foto:Foto: OECD
Foto: OECD

Economic Outlook

Den globale økonomiske gjeninnhentingen fortsetter, men er stadig ubalansert. Mens økonomiene i de fleste OECD-land er tilbake på eller over aktivitetsnivået før pandemien, er det mange, og da særlig utviklingsland, som ligger etter. Globalt BNP passerte nivået før krisen i 2. kvartal og OECD anslår global BNP-vekst til 5,6 pst. i 2021 og 4,5 pst. i 2022. Det er så å si det samme som i forrige Economic Outlook fra mai. For 2023 anslår de at verdensøkonomien vil vokse med 3,2 pst. Den sterke veksttakten etter gjenåpningen avtar samtidig som flaskehalser, knapphet på arbeidskraft og prispress på mange innsatsvarer vedvarer. I tillegg forsetter pandemien.

Av Marte Sollie

OECDs hovedbudskap fra pressekonferansen var at

  • gjeninnhentingen har vært rask og sterk, men så lenge vaksineringen er ufullstendig vil usikkerheten forbli stor. Vaksinering bør ha høyeste prioritet
  • store ubalanser mellom land, i land og i arbeidsmarkedet kan vedvare lengre enn forventet. Tilbudssidebegrensninger risikerer å bremse veksten og forlenge perioden med høyere inflasjon
  • for sentralbankene er det en krevende balansegang å se forbi prispresset flaskehalsene på tilbudssiden skaper, men samtidig være klare til å handle dersom prisveksten blir bredere og vedvarer. Tydelig kommunikasjon er nøkkelen
  • man må gripe muligheten for å forbedre helse- og utdanningssystemene og planene for den grønne omstillingen, samtidig som høy offentlig gjeld håndteres på en god måte.

Aktivitetsnivået globalt er høyere enn før pandemien, men gjeninnhentingen er ufullstendig

OECD publiserte 1. desember oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen. Etter det kraftige tilbakeslaget i 2020, der verdensøkonomien krympet med 3,5 pst., har den økonomiske veksten tatt seg betydelig opp i 2021 og aktiviteten har i de fleste OECD-land passert nivået før krisen. Kraftfulle tiltak for å støtte husholdninger og bedrifter, stadig fremgang med ulike helsetiltak for å begrense smitten og, fremfor alt, omfattende vaksinering har bidratt til oppgangen. Styrken i gjeninnhentingen har imidlertid ikke vært kraftig nok til at verdensøkonomien er fullstendig helbredet fra effektene av pandemien. Tapet av veksten som ville funnet sted i 2020 og halve 2021 har ført til at globalt BNP fremdeles er 3,5 pst. lavere enn anslått før krisen. Fordelingen av oppgangen er i tillegg ujevn. Tapet for fremvoksende mellominntektsøkonomier som gruppe har vært større enn for avanserte økonomier. Tapet har imidlertid vært aller størst for lavinntektsland.

Selv om usikkerheten er stor ser OECD for seg at gjeninnhentingen forsetter. Med høy grad av vaksinering (to doser) i de fleste avanserte økonomier har sannsynligheten for store nye bølger med sykehusinnleggelser og dødsfall avtatt. Aktiviteten blant avanserte økonomier som gruppe er derfor anslått å nærme seg trendveksten fra før pandemien. Selv om vaksineringen forsetter i land med lavere inntekter anslår OECD at aktiviteten fremdeles vil ligge under tidligere trendvekst, se figur 1.

Figur 1. The recovery will continue to diverge

Ettersom etterspørselen normaliseres, produksjonskapasiteten utvides og flere kommer tilbake i arbeidsstyrken vil tilbudssidebegrensinger og flaskehalser gradvis avta gjennom 2022 og 2023. Den globale gjeninnhentingen er anslått å fortsette, men veksten i globalt BNP vil avta over tid fra 5,6 pst. i 2021 til 4,5 pst. i 2022 og videre til 3,2 pst. i 2023, se tabell 1. Sammenliknet med Economic Outlook fra slutten av mai er det kun en marginal nedjustering i det globale BNP-anslaget for 2021 på 0,2 prosentenheter og en oppjustering på 0,1 prosentenheter i 2022. Det er første gang OECD legger frem anslag for 2023.

Tabel 1. The global recovery is continuing, but remains imbalanced

Fortsatt fremgang med vaksineringen, som ifølge OECD vil gjøre det mulig å oppheve restriksjonene på grensekryssende aktiviteter innen utgangen av 2022, støttende makroøkonomiske politikk, gunstige finansmarkedsbetingelser og en nedgang i husholdningenes sparing trekker alle i retning av økt etterspørsel og vil oppveie den gradvise tilbaketrekkingen av pandemirelaterte finanspolitiske tiltak.

Nærmere om utsiktene

OECD forventer at arbeidsmarkedet gradvis normaliseres i løpet av de neste to årene. Økonomisk vekst over trendveksten vil i de fleste OECD-land bringe arbeidsledigheten og sysselsetting tilbake på nivåer før krisen innen utgangen av 2022, se figur 2 A og B. For OECD-området samlet vil arbeidsledigheten avta til i overkant av 5 pst. ved utgangen av 2023, noe som er lavere enn før pandemien, se tabell 1. Forskjeller mellom land vil imidlertid bestå. Mens andelen personer i arbeidsstyrken har økt eller er tilbake på samme nivå som før krisen allerede nå i et knapt flertall av OECD-land (røde trekanter), vil det ta lengre tid i andre land, se figur 2 C. I for eksempel Norge er arbeidsstyrken rundt 2 prosentenheter høyere enn før krisen, mens den i USA ikke er forventet å komme tilbake på samme nivå som før krisen i løpet av framskrivingsperioden.

Figur 2. Labour market conditions are projected to improve further

En gradvis utfasing av pandemiens grep om samfunnet i OECD-landene og en gjenåpning av landegrensene vil også lette på knappheten på arbeidskraft i enkelte sektorer. Dette vil igjen lette på lønnspresset man nå ser i enkelte markeder. Nominell lønnsvekst for OECD-området per sysselsatt er anslått å avta fra 3,5 pst. i 2021 til 3,2 pst. i 2022 og 2023. Reallønningene er anslått å ta seg noe opp mot slutten av fremskrivingsperioden ettersom produksjonsgapet lukkes, arbeidsmarkedet strammes til og inflasjonen avtar.

Det raske oppsvinget i internasjonal etterspørsel har sammen med svakere oppgang i produksjonskapasiteten, bl.a. som følge av stadig oppblomstring av smitte, ført til mangel på innsatsvarer i enkelte sektorer, se figur 3. Dette holder tilbake den økonomiske gjenoppbyggingen og bidrar til økt prispress. Olje- og andre råvarepriser har fortsatt å holde seg på et høyt nivå.

Figur 3. Supply is struggling to keep up with demand

Inflasjonen har i de fleste land tatt seg betydelig opp det siste året. OECD anslår at konsumprisen vil nå en topp mot slutten av 2021 og deretter gradvis avta mot nivåer forenlig med underliggende prispress fra økende lønnskostnader og økende kapasitetsutnyttelse rundt om i verden. I OECD-området anslås konsumprisveksten å avta fra 5 pst. mot slutten av 2021 til 3,5 pst. ved utgangen av 2022, se tabell 1. Selv om det er forskjeller mellom land, anslår OECD at inflasjonen vil ligge over nivået før pandemien ved utgangen av fremskrivingsperioden, se figur 4.

Figur 4. Inflation is projected to peak by early 2022 in most countries but remain above pre-pandemic levels

Ubalansene skaper usikkerhet

De store forskjellene i gjeninnhenting mellom land og i land, delvis på grunn av ulik grad av vaksinering, den akutte mangelen på arbeidskraft og fortsatt høy inflasjon grunnet det vedvarende misforholdet mellom tilbud og etterspørsel i enkelte markeder og høye energi- og råvarepriser, gjør at usikkerheten er stor og at risikoen er større på nedsiden enn på oppsiden.

  • Nye, mer smittsomme virusvarianter kan fortsette å dukke opp, spesielt dersom farten på vaksineringen og effekten av dagens vaksiner avtar. I det verst tenkelig scenariet kan lommer med lav vaksinering ende opp som yngleplass for mer dødelige varianter. Dette vil ikke bare kunne påvirke vekstutsiktene negativt, men også skade liv og livsvilkår.
  • Den økonomiske utviklingen i Kina kan også skuffe på nedsiden dersom problemene i eiendomsmarkedet og med energitilgang vedvarer eller intensiveres. Dette vil primært ramme de asiatiske økonomiene og råvareeksportører, men kan også ha betydelig negativ effekt på global vekst.
  • Inflasjonen kan fortsette å overraske på oppsiden som en følge av vedvarende produksjonsbegrensinger eller sterkere og mer varig oppgang i energikostnadene. Forventninger om en strammere pengepolitikk vil kunne føre til reprising i finansmarkedene som igjen kan avdekke sårbarheten ved høy gjeld, verdivurderingen på aktiva i enkelte markeder og gjeninnhentingen i mange fremvoksende økonomier og lavinntektsland.
  • På oppsiden kan raskere vaksinering eller større uttak av oppsparte midler i husholdningene og kontantbeholdning i bedriftene akkumulert under pandemien føre til et oppsving i forbruk og produksjonskapasitet og løfte veksttakten i oppgangen.

Ubalansene skaper utfordringer for politikkutformingen

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å sikre gjeninnhentingen og forbedre utsiktene til en bærekraftig og mer rettferdig langsiktig økonomisk vekst.

  • Første prioritet er å sette inn alle nødvendige ressurser for å få vaksinert hele verdens befolkning så fort som mulig for å spare liv og lette på de pandemidrevne flaskehalsene på tilbudssiden.
  • Det vil fortsatt være behov for makroøkonomisk støtte så lenge gjeninnhentingen fortsatt pågår. Det er viktig at de gradvise endringene som må til for å rebalansere økonomien blir kommunisert på en god måte (gjelder spesielt pengepolitikken) samtidig som det settes klare og troverdige mellom-langsiktige mål (gjelder spesielt finanspolitikken).
  • Ettersom politikkfokuset dreies mer mot en bærekraftig og rettferdig gjenoppbygging blir det viktig med effektive og målrettede reformer for å øke økonomiens motstandsdyktighet, håndtere konsekvensene av pandemien og takle langsiktige strukturelle utfordringer. I tillegg til strukturreformer trekker OECD spesielt frem reformer av helse- og utdanningssystemet, samt behovet for å øke takten i det grønne skiftet.

Norge

OECD anslår at BNP for Fastlands-Norge, etter en nedgang på 2,3 pst. i 2020, vil vokse med 4,2 pst. i 2021 og 2022 ettersom økonomien tar seg opp på trendveksten før pandemien, se figur 5. I 2023 er veksten anslått å bli 1,7 pst., på linje med potensiell vekst. Konsumveksten vil holde seg sterk ettersom husholdningene fortsetter å bruke oppsparte midler. Sysselsettingen er allerede over nivået før pandemien og arbeidsledigheten er anslått å avta ytterligere. Konsumprisveksten vil avta ettersom strømprisene kommer ned og flaskehalser løser seg opp, men vil gradvis ta seg opp sammen med lønnsveksten når kapasitetsutnyttelsen øker. Dagens prispress kan imidlertid føre til en tidligere oppgang i lønns- og prisveksten.

Figur 5. Norway: GDP and unemployment

OECD anbefaler å fortsette normaliseringen av penge- og finanspolitikken. Fremover blir det i tillegg viktig å dreie politikken mot videre fremgang i den grønne omstillingen, legge til rette for produktivitetsvekst i næringslivet og høy sysselsetting. OECD peker på at en utvidelse av CO2-avgiften til flere sektorer vil være en velkommen oppfølgning av den planlagte økningen i prisen på utslipp. Det er også behov for fortsatt støtte til forskning og utvikling av teknologi, inkludert karbonfangst og -lagring. Samtidig må virkemidlene bidra til økt produktivitet og sysselsetting. For eksempel ved å lette på konkursprosedyrene. For å øke sysselsettingen peker OECD bl.a. på behov for reformer av sykelønnsordningen og uførepensjonssystemet. OECD never også at det er behov reformer som kan bidra til større tilgang på boliger som flere har råd til for eksempel gjennom støtte til leietakere med lav inntekt, færre skattefordeler til de som eier bolig, og reformer som øker omfanget av eiendommer til boligutvikling.