Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

Economic Outlook 2020

Economic Outlook

Korona-pandemien fortsetter å ha en betydelig dempende effekt på økonomi og samfunn skriver OECD i sin seneste rapport om den økonomiske utviklingen. Selv om utsiktene for en vei ut av krisen har bedret seg med nyhetene om effektive vaksiner, er det fortsatt stor usikkerhet om den videre utviklingen. Nye virusutbrudd i mange land og medfølgende nedstengningstiltak har lagt en demper på tempoet i den globale gjeninnhentingen og vil sannsynligvis bidra til nedgang i den økonomiske aktiviteten i disse landene på kort sikt. Gitt utfordringene med å få distribuert en vaksine til alle verdenshjørner vil trolig slike tilbakeslag finne sted i noe tid fremover. Lokale utbrudd vil måtte håndteres med målrettede tiltak der det er mulig, eller om nødvendig full nedstengning med medfølgende negative effekter på økonomien. Noen virksomheter vil kanskje ikke kunne overleve uten ytterligere støtte.

Det kraftige tilbakeslaget i 2020 gjeninnhentes i løpet av 2021

OECD publiserte 1. desember oppdaterte anslag for den økonomiske utviklingen. De anslår at etter en kraftig nedgang i år på 4,2 pst. vil den globale økonomiske aktiviteten ta seg opp de neste to årene, og at globalt BNP når pre-pandeminivå innen utgangen av 2021, se figur 1 A. OECD ser for seg at tilbakeslaget i 2020 blir noe mindre enn i interimrapporten som kom i september, mens oppgangen i 2021 ikke anslås å bli like kraftig.

Figure 1. Growth is projected to remain moderate with long-lasting costs

 

Oppblomstringen i spredningen av viruset med påfølgende nedstengninger har stanset den økonomiske gjeninnhentingen i mange land. Ifølge OECD vil viruset fortsatt begrense aktiviteten de nærmeste 6 til 9 månedene. For første gang siden pandemien startet mener imidlertid OECD det nå er mulig å se lyset i enden av tunellen. De peker på at utviklingen av en vaksine, mer effektiv sporing og isolasjon og en mer pandemitilpasset adferd blant mennesker og bedrifter vil bidra til å holde viruset i sjakk, slik at begrensningene på mobiliteten gradvis kan løftes. Den omfattende støtten for å opprettholde jobber og bedrifter vil lette gjeninnhentning når nedstengningene heves. OECD mener at disse forholdene, sammen med redusert usikkerhet, vil oppmuntre til bruk av oppsparte midler som igjen vil gi økt forbruk og investeringer. Ifølge OECD vil de eksepsjonelle finans- og pengepolitiske tiltakene gi god avkastning og på sikt bidra til å begrense det samlede inntektstapet.

Men gjeninnhentning vil være ujevn

Utviklingen vil imidlertid være svært ujevn mellom land, se figur 1 B og C. Noe OECD ser for seg at potensielt kan føre til varige endringer i verdensøkonomien. De peker på at de landene og regionene med effektive test-, spor- og isoleringssystemer og der vaksinasjon kommer raskt i gang sannsynligvis vil klare seg relativt bra, til tross for fortsatt lav global etterspørsel. Veksten i Kina, som relativt raskt fikk kontroll på smitten innenlands, forventes å være sterk fremover. OECD anslår at i 2021 vil Kina alene stå for over en tredjedel av veksten globalt. OECD-landene anslås først å komme seg tilbake på samme aktivitetsnivå som før pandemien ved utgangen av 2022. Europa og Nord-Amerikas bidrag til global vekst vil forbli lavere enn deres vekt i verdensøkonomien.

Og tapet av BNP varig

BNP anslås å forbli på varige lavere nivå enn før pandemien, noe som ifølge OECD tyder på at det er en betydelig risiko for at pandemien kan ha langvarige kostnader, spesielt for sårbare grupper. Variasjonen er imidlertid stor mellom land og regioner. I Kina, Korea, Japan og noen nordeuropeiske økonomier anslås BNP-tapet til 1-2 pst. i 2022. Mens for mellominntektsland og fremvoksende økonomier kan tapet i årlig realinntektsvekst per innbygger bli på 4-5 pst. i 2022, se figur 1 D. Foreløpige anslag på potensiell BNP-vekst i etterkant av pandemien illustrerer også at virusutbruddet kan ha vedvarende kostnader. OECD anslår at potensiell BNP-vekst i OECD-økonomiene vil avta med ½ prosentenhet til litt over 1¼ pst. per år i 2021-22.

Usikkerheten er stor

Utfordringene som verdensøkonomien sto overfor før pandemien er fortsatt tilstede. Det er fremdeles spenninger knyttet til internasjonal handel og muligheten for en kaotisk Brexit. Pandemien har også løftet handelsavhengighet høyere opp på agendaen i mange land. I tillegg har gjeldsbyrden for både privat og offentlig sektor, som allerede var høy før pandemien, økt markert. Usikkerheten om den videre utviklingen er stor, se figur 2. OECD peker på at godt samarbeid mellom land om effektiv vaksinering kan føre til raskere gjeninnhentning, mens oppblomstringen av pandemien i mange land kan tvinge frem restriksjoner på økonomisk aktivitet, særlig dersom fordelingen av vaksiner viser seg å gå langsomt.

Figure 2. There is considerable uncertainty around the baseline projection

Og det er fortsatt behov for støtte

OECD peker på at det fortsatt vil være behov for økonomisk støtte så lenge helsekrisen vedvarer og at om tiltakene er riktig utformet kan de også bidra til å lette omstillingen. Det kan også være behov for å gi ytterligere stimulanser hvis den økonomiske utviklingen forverrer seg. Effektive helsetiltak med bruk av ressursene på en god måte, samt støttende og fleksible makroøkonomiske og strukturelle tiltak, er ifølge OECD viktige både for å begrense virkningen av viruset og for å minimere potensielt langsiktige kostnader pandemien kan ha på levestandarden.

  • Videreføre dagens imøtekommende pengepolitikk. Sørge for likviditet og opprettholde lave og stabile renter. Dersom den økonomiske utviklingen svekkes eller vedvarer lenger enn forutsett bør det begrensede rommet for ytterligere lettelser brukes.
  • Fortsette med finanspolitisk støtte så lenge nedstengningstiltakene begrenser økonomisk aktivitet og, når tiden er moden, bidra til bærekraftig økonomisk vekst. Land bør unngå å fjerne stimulansen mens økonomien fremdeles er skjør og veksten fortsatt holdes nede av restriksjoner. Offentlig gjeld vil øke betydelig, for noen land fra allerede høye nivåer. Tiltakene bør derfor være målrettede og effektive. Å gjenopprette bærekraften i offentlig finanser bør først få prioritet når gjeninnhentingen er godt etablert/på god vei, men det vil være behov for å planlegge hvordan dette skal skje allerede nå.
  • De ekstraordinære kriserelatert tiltakene må i økende grad rettes mot levedyktige bedrifter og bli fulgte av strukturelle reformer som bidrar til å bedre mulighetene for folk som har mistet jobben og til utsatte grupper. De bør også rettes mot å øke dynamikken i økonomien og til å redusere global oppvarming slik at ressursene allokeres mot sektorer og aktiviteter som er bærekraftige på sikt.

Norge

OECD anslår at BNP i Fastlands-Norge vil avta med 3,2 pst i 2020 som en følge av restriksjonene for å takle korona-pandemien og svake petroleumsinvesteringer, se figur 3. Den raske gjeninnhentingen i 2020 vil flate ut i 2021 og fastlands-BNP vil først være tilbake på samme nivå som før pandemien ved utgangen av 2021. Videre fall i arbeidsledigheten vil være tilsvarende treg. Gjeninnhentingen anslås imidlertid å være raskere enn i de fleste andre europeiske land.

Figure 3. Norway: GDP and unemployment

OECD peker på at Norge er i en relativt god posisjon til å takle den store utsikkerheten fremover. Norges relativt store offentlige sektor, omfattende velferdssystem og tilhørende høy beskatning utgjør en vesentlig automatisk stabilisator. I tillegg åpner fleksibiliteten i handlingsregelen for midlertidige økning i det strukturelle underskuddet. OECD mener imidlertid at det er behov, ut fra et makrofinansielt risikoperspektiv, å holde øye med husholdningenes låneopptak. I tillegg bør politikktiltakene rettes mot å hjelpe hardt rammede bedrifter til å overleve, blant annet gjennom å bidra til omstilling til nye aktiviteter. Det er ifølge OECD rom for å styrke forretningsdynamikken ved at bedrifter i vanskeligheter prøver ut nye veier. Norge bør også utnytte krisen til forbedringer i miljøpolitikken; her peker OECD på 2021-budsjettet som for eksempel foreslår et fond for utvikling av karbonfangst og -lagring og en økning i CO2-avgiften.

Litt på siden

For oss som oppholder oss i Frankrike er det litt urovekkende at de som bor her er skeptiske til både å delta i sporing av smitte og til vaksinering.

På pressekonferansen tok generalsekretæren til ordet for mer internasjonalt samarbeid, ikke bare på helseområdet, men også på skatteområdet spesielt overfor multinasjonale digitale selskaper.