Dybdestudie av høyere utdanning i Norge – hvor godt treffer høyere utdanning arbeidsmarkedets behov?

Dybdestudie - Foto:OECD

Hvilke kompetanser er relevante for fremtidens arbeidsmarked, klarer norske universiteter og høgskoler å gi studentene den kompetansen arbeidsmarkedet etterspør, og hva kan myndighetene gjøre for at høyere utdanning bedre kan møte arbeidsmarkedets behov fremover? Dette er spørsmål som undersøkes i den nye gjennomgangen av høyere utdanning i Norge. Rapporten Higher Education in Norway – Labour market relevance and outcomes ble publisert i Oslo 5. juni.

Rapporten tegner et positivt bilde: generelt sett har kandidatene fra norske universiteter og høyskoler god kompetanse og gode vilkår på arbeidsmarkedet. Personer med høyere utdanning i Norge har den nest høyeste andelen sysselsatte i OECD-området med 89%, og en lav andel arbeidsledige på 3% (tall fra 2016). Personer med høyere utdanning i Norge har generelt god jobbsikkerhet, godt arbeidsmiljø og en gjennomsnittslønn som er 6.7% høyere enn de uten høyere utdanning.

De fleste utdanningsområder gir gode muligheter for relevant arbeid, men noen grupper har utfordringer med overgangen til arbeidslivet og med å få relevante jobber, særlig innen visse kunst- og humanistiske fag.

OECD påpeker at det gode arbeidsmarkedet og Norges solide økonomiske situasjon kan føre til manglende omstilling av innhold og undervisningsmetoder i høyere utdanning, fordi kandidatene uansett får arbeid. I høyere utdanning er det tradisjonelle forelesningsformatet mest brukt, og det er sterkt vekt på fagspesifikk kunnskap. For å sikre at høyere utdanning holder tritt med dagens og fremtidens skiftende kompetansebehov, må høyere utdanning også utvikle aktive læringsmetoder og vektlegge andre og mer generiske ferdigheter som kreativitet, problemløsning og samarbeid i tillegg til fagspesifikk kunnskap. Disse ferdighetene er etterspurt i arbeidslivet, og må læres på andre måter enn ved tradisjonelle forelesninger. Som del av arbeidet med rapporten holdt OECD flere seminarer i Norge, og gjorde blant annet undersøkelser av hvilke kompetanser arbeidslivet og høyere utdanning vektlegger.

   

Om lag 43 prosent av norske masterstudenter har arbeidspraksis som del av studiene, enten obligatorisk eller frivillig. I lærer- og helsefagutdanning er praksisperioder en del av studiene, men i andre fag er arbeidspraksis ikke utbredt, selv om undersøkelser viser at praksis som del av studiene i stor grad letter overgangen til arbeidsmarkedet.

I rapporten anbefaler OECD at Norge bør utvide mulighetene for arbeidspraksis som en del av studiene, særlig i humanistiske fag. I det offentlige, med unntak av i skole- og helsesektoren, er det ikke vanlig å tilby perioder med arbeidspraksis for studenter, noe OECD mener er en «missed opportunity» for store deler av offentlig sektor.

Andelen av befolkningen som har mastergrad i Norge er under OECD-gjennomsnittet, og andelen med doktorgrad er omtrent som gjennomsnittet, mens andelen internasjonale studenter er under snittet. OECD mener Norge bør gjøre mer for å tiltrekke internasjonale studenter, også på doktorgradsnivå.

Andel internasjonale studenter i Norge, etter nivå (2015)

 Kilde: Education at a Glance (2017)

Norge får også råd om å samordne og forbedre karriereveiledning. Det finnes mange offentlige nettsider og mye ukoordinert og ubrukt arbeidsmarkedsinformasjon. OECD mener at norske myndigheter bør ta en sterkere rolle i å få til et tettere samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidstakersiden for å sikre bedre utveksling og bruk av informasjon om arbeidsmarkedets behov. Norge ligger etter de andre nordiske landene når det gjelder samarbeid med arbeidslivet om for eksempel innhold i studieprogrammer og utveksling av ansatte mellom høyere utdanning og arbeidsliv.

OECD understreker også viktigheten av at institusjonene i høyere utdanning som nylig er fusjonerte opprettholder et bredt studietilbud.

Hele rapporten kan du lese her: Higher Education in Norway – Labour market relevance and outcomes

Norge er første land i denne serien av dybdestudier. OECD arbeider også med en benchmarkingrapport for høyere utdanning, der Norge også er ett av landene som deltar. Denne rapporten skal etter planen publiseres våren 2019.