Development Co-operation Report 2018

OECDs flaggskiprapport «Development Co-operation Report 2018», ble lansert 11. desember. Rapporten, som kan leses her, er på nesten 500 sider og inneholder profiler over DAC-landenes bistand, utvalgte partnerland og andre aktørers ODA samt kapitler om tendenser i utviklingsfinansieringen. Med undertittelen «Leaving no one Behind», gir rapporten også anbefalinger til DAC-landene om hvordan de kan innrette bistanden bedre for å støtte opp om bærekraftmålenes prinsipp om å ikke utelate noen.

Det er laget en kortversjon som kan leses her. Hovedpunktene i rapportens del om «leaving no one behind» er som følger:

  • Økende ulikhet i inntekt og formue, både i og mellom land, i kombinasjon med hyppigere klimarelaterte sjokk, setter de siste åras utviklingsframgang i fare. Reduksjonen i ekstrem fattigdom, (andelen ekstremt fattige lå på under 10% av verdens befolkning i 2015), skjer i et stadig saktere tempo, og de som gjenstår er vanskeligere å nå.
  • Inkludering og forbedring av menneskerettighetssituasjonen, stagnerer også. Eksempelvis peker pilene i feil retning i 75 land i forhold til politiske rettigheter og ytringsfrihet. 
  • ODA til de minst utviklede landene (MUL) gikk ned relativt sett i perioden 2011-2015. Til tross for et lite oppsving i 2016, ligger ODA til MUL fortsatt på kun 0,09% av BNI til giverlandene samla sett (sammenlignet med målet på 0,15-0,20%).
  • Bærekraftsmålene og ambisjonen om å ikke utelate noen, krever at giverlandene tilpasser sin politikk og sine tilnærminger.
  • Først må narrativen endres. Det å fokusere på de som utelates, må tydeliggjøres som viktig også for velferden hjemme i giverlandene, ved å vise til strategiske interesser som økonomisk vekst, fred og sikkerhet.
  • For det andre må giverne integrere inkludering, universell tilgang og redusert ulikhet i alle aktiviteter, systematisk identifisere hvem som henger etter og spore framgang.
  • For det tredje må giverne oppgradere den offisielle finansieringen for bærekraftig utvikling og forbedre måten denne finansieringen er allokert på, for å nå de landene og de sektorene der behovene er størst.

Dette kan oppsummeres i modellen på neste side.

Landprofilene i rapporten er korte, sammenlignbare med hovedvekt på tall og statistikk. Noen av tallene er fra 2017 og noen fra 2016. Under følger en kort oppsummering av kapittelet om Norge.

Prinsippet om at ingen skal utelates – Norsk holdning og prioriteringer

Norge har lenge hatt fokus på å utrydde fattigdom og på å nå de med størst behov, og anser prinsippet om at ingen skal utelates som en god anledning til fornyet fokus på de mest fattige og marginaliserte

  • I forsøket på å ikke utelate noen, vektlegger Norge behovet for å forstå lokal kontekst og finne effektive måter der ODA kan støtte opp under landenes egne prioriteringer og prosesser
  • Norge adresserer prinsippet spesielt i sektorer som utdanning, helse, næringsutvikling, miljø og humanitær støtte
Leaving no one behind

Pengestrømmer fra Norge til utviklingsland og norsk ODA

  • 10% nedgang av norsk ODA i 2017 sammenlignet med i 2016, noe som skyldes nedgangen i flyktningutgifter. Norsk bistand var på 0,99% av BNI i 2017, og Norge var ett av 5 DAC-land som har nådd målet om 0,7% av BNI.
  • Norge har 100% ubunden bistand, mot DAC-gjennomsnittet på 81,2%. Norge gir iht. DACs definisjon 78,9 % av sin bistand bilateralt (inkludert en multi-bi andel på 28,2%). De resterende 21,1% av Norsk bistand gis som kjernebidrag til multilaterale organisasjoner, mot et DAC- gjennomsnitt på 27%. (det må noteres at iht. DACs definisjon, regnes alt annet enn multilaterale kjernebidrag som bilateral bistand). Dette er tall for 2016. (Tilsvarende for 2017 var multi: 24,1 % og bilateral 75.9 %.).
  • Bilateral ODA er først og fremst fokusert til sub-Sahara og Midtøsten.
  • I 2016 gikk 21,2% av norsk bilateral ODA til 10 mottakerland, hvorav 5 av disse var blant de 12 fokuslandene.  
  • Norge overoppfyller FN-målet om 0,15% av BNI til de minst utviklede landene – Norge ligger på 0,27%. Det påpekes imidlertid i rapporten at andelen av norsk bilateral ODA som går til MUL har gått ned, og ligger nå på 19,1% mot et DAC-gjennomsnitt på 21,9%. Dette siste tallet er litt misvisende, da man ikke tar innover seg at det norske bistandsvolumet er svært høyt, og tallet ikke inkluderer norsk bistand til MUL-land som kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner, gjennom sivilt samfunn eller multi-bi bistand.
  • I 2016 gikk 31% av norsk bilateral ODA til sosial infrastruktur og tjenester, herunder styresett og sivilt samfunn, samt utdanning. Helse kommer ikke høyt opp på ODA-statistikken, fordi mye av norsk helsebistand gis via globale fond.
  • 0,4% av bilateral ODA gikk til nasjonal ressursmobilisering. Andelen av norsk ODA som støtter likestilling og kvinners rettigheter har gått opp fra 22,8% i 2015 til 32,3% i 2016. Dette er under DAC- gjennomsnittet på 36,5%. 26,1% av norsk bilateral ODA gikk i 2016 til miljøtiltak, og 21,1 % var spesifikt rettet mot klima. Begge disse tallene er under DAC-gjennomsnittet, på henholdsvis 33% for miljø og 25,7% på klima. Bistanden til miljø og energi falt fra 4,2 milliarder kroner i 2015 til 3,6 milliarder i 2016, en nedgang på 14 prosent.