Det sorte kullet og ønsket om en blå himmel

Ønsket om renere luft er en sterk drivkraft for kinesisk miljø- og energipolitikk. Kinas statsminister Li Keqiang (head of government) står bak utsagnet om å gjøre himmelen blå igjen og politikk som støtter dette målet. I Kina har kullforbruket blitt redusert i 2014, 2015 og i 2016. Denne utviklingen ventes å fortsette og er en viktig grunn til at veksten i verdens kullforbruk har stagnert og er ventet å holde seg stabil. Dette, og langt mer om utviklingen i verdens kullbruk, skriver IEA om i rapporten Coal 2017.

Utvikling i bruken

Verdens energiforbruk har økt nokså jevnt over mange tiår. I dag er forbruket omtrent en og en halv gang større enn på 70-tallet. Nøyaktig hvor mye økningen har vært er avhengig av hvilken energimengde som måles. Samtidig som verdens energi-etterspørsel øker, har verdens kullforbruk blitt redusert de siste to årene. I 2016 gikk kullforbruket ned for andre år på rad og ble redusert med 1,9 %, målt i energiinnhold. Målt i tonn var reduksjonen på 3,4 %.

Lave priser på gass relativt til kull, utbygging av fornybare energikilder og energieffektivisering har vært viktige drivere for utviklingen. Selv om verden som helhet har redusert kullforbruket er bildet over enkeltland blandet. Kina, som står for omtrent halvpartene av verdens kullforbruk, opplever nedgang for tredje år på rad. Hensynet til luftkvalitet er førende for utviklingen. Reduksjonen i Kina skjer hovedsakelig i husholdnings- og industrisektoren hvor kull i mindre grad blir brukt til oppvarming, og i produksjon av stål og sement. Innen kraftgenerering stiger fortsatt kullforbruket. I USA er ikke kull lenger den største kilden for kraftgenerering. I 2016 ble 121 TWh kullkraft erstattet med kraft fra fornybare kilder og gasskraftverk. Til sammenligning produserer den norske vannkraften 133 TWh i et normalår. I Europa mister kull også fotfeste. Nedgangen i Storbritannia er spesielt sterk hvor kullbruken ble mer enn halvert i løpet av 2016. Økningen av CO2 – avgiften i april 2015 til 18 britiske pund per tonn har vært betydningsfull for at kraftbransjen velger gass framfor kull. Tre kullkraftverk med til sammen installert effekt på 4,4 GW ble i 2016 stengt ned. Siden 2012 har kullkraft i Storbritannia blitt redusert med hele 115 TWh som utgjør en reduksjon på om lag 80 %, jf. figur nedenfor. Utbygging av fornybare energikilder, gasskraftverk og redusert forbruk forklarer utviklingen.

    

Figur 1: Endring i kraftgenerering fra kullkraftverk, Storbritannia 2012-2016. Kilde: IEA, Coal 2017.                          

For 2016 var det også en betydelig nedgang i kullbruken i Spania. Nedgangen skyldes økt bruk av gasskraft på grunn av konkurransedyktige gasspriser og at 2016 var et godt år for vannkraftproduksjonen. I Tyskland var det i 2016 også en betydelig nedgang i kullforbruket. Kraftproduksjon fra steinkull er i direkte konkurranse med gasskraft og lave gasspriser relativt til kull har gitt en vridning mot gasskraft. Videre har politikk om å gradvis gjøre 2,7 GW installert effekt fra brunkull om til reservekraftverk fått betydning i 2016.

I India, som er verdens nest største kullforbrukende land, økte forbruket i 2016 med 22 millioner tonn. Dette utgjør en vekst på 2,4 % som er betydelig lavere enn tiårs gjennomsnittet på 6 %. I Europa stod Polen for den største økningen med 5 millioner tonn i 2016.

Prognoser fram til 2022

I rapporten gir IEA prognoser for kull fram til 2022. På verdensbasis anslår IEA nesten en flat utvikling, altså hverken økning eller nedgang. Hvis dette slår til er vi nå midt inne i en periode der kullbruken har gått fra å øke kraftig til å stabilisere seg over en tiårshorisont. Dette skjer samtidig som energibruken i verden øker. Kullandelen i den globale energimiksen er dermed synkende. For prognosene har IEA lagt til grunn det internasjonale pengefondets (IMF) vekstanslag for økonomisk utvikling og energiprisene er basert på forwardpriser.

IEA anslår at enkeltland utvikler seg i forskjellig retning. Økt bruk av kull anslås i land utenfor OECD. India er med klar margin landet hvor det ventes størst økning. Utviklingen i India er preget av sterk økonomisk framgang og mål om å gi elektrisitet til alle. I dag har om lag en femtedel av den indiske befolkningen ikke tilgang til elektrisitet. Utbygging av ny kullkraft samt kraftgenerering fra fornybare kilder står sentralt for å nå dette målet. India har store kullreserver og en relativ ung kullkraftpark, slik at kull er ventet å være en dominerende kilde for kraft i landet i lang tid framover.

I OECD-Europa er det samlet sett ventet en nedgang i kullbruken, men for de store forbrukerlandene Tyskland og Polen er det ventet en liten økning. I Tyskland fases kjernekraft gradvis ut. Den tapte kraftgenereringen dekkes i stor grad av en sterk utbygging av fornybare kilder, men må antagelig også dekkes inn fra andre kilder. Kull- eller gasskraft er mest aktuelt og utviklingen for kull-, gass- og CO2-priser avgjør hva som blir kommersielt attraktivt. I følge IEAs anslag ligger det an til en liten økning i tysk kullkraft. I Polen ventes nye kullkraftverk å komme i drift, samtidig som gamle kraftverk fases ut. Dette gir en effektivitetsgevinst slik at økt kraftetterspørsel vil kunne dekkes uten at kullforbruket økes. IEA anslår et stabilt kullforbruk i Polen.

I Kina har kullforbruket gått ned siden 2013 og IEA anslår at utviklingen vil fortsette. Nedgangen er veldig svak men et markant skifte fra utviklingen med kraftig vekst som var tilfellet tidligere. Nedgangen ventes å drives av lavere etterspørsel i industrisektoren og spesielt innen stålproduksjon. Kull til kraftgenerering er ventet å fortsatt vokse noe.

Her finner du mer informasjon om publikasjonen.