Travel and border information for Norway

Information in Norwegian / English

Global outlook

OECD Global Outlook on Financing for Sustainable Development 2021: Det er mulig å finansiere bærekraftsmålene ved å flytte 1% av verdens investeringer

Rapporten Global Outlook on Financing for Sustainable Development 2021 ble lansert i Paris 9. november i forkant av DACs høynivåmøte. Statsminister Erna Solberg holdt ett av åpningsinnleggene (video), og Norge mottok ros for å være blant DACs mest generøse og innovative medlemmer. Rapporten er toårig og gir oversikt over all finansiering av bærekraftmålene; offisiell bistand (ODA), private investeringer, private pengeoverføringer, filantropi og nasjonale ressurser. Hovedbudskapet i årets rapport er at det er mulig å finansiere bærekraftsmålene ved å flytte 1% av verdens investeringer. Lanseringa bidro til en interessant og aktuell inngang til DACs høynivåmøte, spesielt med hensyn til DAC og ODAs rolle i det større finansieringsbildet.

OECDs generalsekretær Gurría viste til hvor prekær situasjonen nå er. Vi er inne i den verste økonomiske krisa siden 2. verdenskrig. Ekstrem fattigdom øker for første gang på tjue år, og samtidig går tilgjengelig finansering til bærekraftsmålene ned. Før pandemien var finansieringsgapet på 2 500 milliarder USD, nå kan det øke til hele 4 200 milliarder USD. Imidlertid viser rapporten at det globalt eksisterer hele 379 000 milliarder i finansielle investeringer. Ved å flytte på 1% av disse investeringene kan man fylle gapet. Gurría mente situasjonen krever at alle støtter opp om et multilateralt system som bringer land sammen om fakta og ekspertise.

OECDs visegeneralsekretær Jeffrey Schlagenhauff og lederen for OECDs utviklingsdirektorat Jorge Moreira da Silva presenterte noen av rapportens anbefalinger. Det foreslås to trinn for i større grad å rette finansstrømmene mot bærekraftsmålene: 1. Implementere Addis Ababa Action Agenda og 2. Øke effektiviteten og integriteten til de globale finansmarkedene. Fire framgangsmåter ble foreslått: 1. Konsolidere nivået på offentlig finansiering i utviklingsland. 2. Øke kvaliteten, den katalytiske effekten og effekten av offentlig finansiering i utviklingsland. 3. Skape mekanismer for åpenhet og ansvarlighet for privat bærekraftig investering og finansering 4. Skape insentiver for samstemthet slik at investeringer gjøres til det beste for menneskene og planeten. De trakk også fram to utfordringer: 1. For lite finansiering når de som trenger den mest, og 2. Det er uklart hvor mye finansiering som faktisk bidrar til at bærekraftsmålene nås og hvor mye som bare er såkalt «bærekraftsvasking».

Videoen med statsminister Solberg åpna paneldiskusjonen. Statsministeren understreka at Norge vil beholde sin ODA-andel på 1%. Samtidig viste hun til behovet for gode skattesystem og bekjempelse av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt, og trakk fram hvor viktig det er at annen finansering også rettes inn mot bærekraftsmålene. I denne sammenheng pekte hun på investeringsstrategien til Statens Pensjonsfond Utland, der langsiktighet og bærekraft står sentralt. Susanna Moorehead, DACs leder, roste Norge for å være en av DACs mest generøse og innovative medlemmer, og takka statsministeren for hennes lederskap for bærekraftsmålene.

I panelet som fulgte deltok ei rekke aktører fra sivilt samfunn, akademia og privat sektor. Et gjennomgangstema var utfordringen med at det ikke eksisterer omforente metoder for å bekrefte at intensjonen om at investeringer skal bidra til bærekraft faktisk gir konkrete resultater. JP Morgan presenterte sin nylig etablerte DFI (Development Financing Institution), og viste til at de sammen med Verdensbanken har utarbeida et rammeverk for å måle utviklingseffekten på disse investeringene. Flere trakk fram behovet for finansiell åpenhet, bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og bedre skattesystem. Jeffrey Sachs mente OECDs rapport burde ha tallfesta behovet for investeringer i utdanning og helse, og slo fast at det er det offentliges ansvar å finansiere og ivareta disse grunnleggende tjenestene. OECDs arbeid med nytt internasjonalt skatteregime ville bidra til slik finansiering.

Kort oppsummering av hovedpunktene i rapporten:

  • Det er en bekymringsfull nedgang i tilgjengelige midler. Dette er forsterka av  pandemien. Framover vil klimarelaterte katastrofer, pandemier og andre sjokk kunne føre finanseringen av bærekraftsmålene til et tippepunkt med risiko for fullstendig kollaps. Rapporten viser til en såkalt scissors effect, der behovene stadig øker samtidig som ressursene minker. Tilgangen til finansering er spesielt prekær i utviklingsland. 
  • Før pandemien ble det årlige finansieringsgapet estimert til 2 500 milliarder dollar (2,5 trillions). Nå kan dette gapet øke med hele 1 700 milliarder dollar per år som følge av pandemien. Pandemien har gjort nødvendigheten av å investere i bærekraftsmålene tydeligere.
  • Den positive beskjeden er at noe kan gjøres. Globalt finnes det hele 379 000 milliarder (379 trillioner) i «financial assets», som blir holdt av banker, institusjonelle investorer eller kapitalforvaltere. Ved å flytte på 1% av disse investeringene kan man altså dekke finansieringsgapet for å nå SDGene. Spørsmålet er hvordan.
  • ODA (drøyt 150 milliarder USD) utgjør ikke mye i denne sammenhengen, men ODA og DAC kan likevel spille en viktig rolle. DACs medlemmer kan gjøre en forskjell ved å bruke ODA mer effektivt, føre en mer samstemt politikk og samarbeide tettere med privat sektor.
  • Pandemien og den økonomiske krisa gir myndighetene en mulighet til å iverksette tiltak og skape insentiver for et globalt finansmarked som er bedre tilpassa bærekraftsmålene. Under pandemien er det allerede vist at fond som bruker ESG-styringsindikatorer (environment, social, governance) leverer bedre enn fond som bare styres av profitt. Investeringer i bærekraftsmålene, bidra til redusert ulikhet og til å nå målene i Parisavtalen, går ut over et etisk imperativ. Det er også en risikoreduserende strategi og en forretningsmulighet.
  • Rapporten gir en analyse av problemstillinger og råd om hvordan de kan adresseres, blant annet: Opprettholdelse av ODA-volumer, økt innsats for å etablere gode skatteregimer, øke kvaliteten på handel, investeringer og infrastruktur, bedre insentiv-system, økt åpenhet og ansvarlighet, harmonisering av standarder, samt bedre rammevilkår for investorer.

Her kan du lese mer om lanseringa og rapporten i sin helhet