Den funksjonelle inntektsfordelingen

Forfatterne av et nylig utgitt arbeidsnotat i OECD finner at nasjonal politikkutøvelse har hatt stor betydning for utviklingen i lønnsandelen i ulike OECD-land de siste 20 år. Funnene tyder på at konkurransefremmende tiltak i produktmarkedene og aktive arbeidsmarkedstiltak kan være effektivt for å øke lønnsandelen, eller i det minste bremse fallet som følge av globalisering og teknologiendringer.

I industrialiseringens første århundre var den funksjonelle inntektsfordelingen det kanskje mest brennbare politiske temaet. Karl Marx skrev at «Profit rises in the same degree in which wages fall; it falls in the same degree in which wages rise.” Denne og tilsvarende formuleringer la vekt på interessemotsetningen mellom kapitaleiere og arbeidere ved en gitt verdiskapning. Empirisk forskning utover på 1900-tallet tydet på at den funksjonelle inntektsfordelingen tross store strukturelle skift, hadde vært nokså stabil over tid. Med disse funnene avtok interessen for den funksjonelle inntektsfordelingen. Enkelte fant det også tilforlatelig å anse den funksjonelle inntektsfordelingen som konstant, en forutsetning som misvisende er kjent som Bowleys Law.

Endring i lønnsandelen i 20 OECD-land, vektet. 1995=0

Endring i lønnsandelen i 20 OECD-land, vektet. 1995=0

På slutten av 1900-tallet viste empiriske arbeider at arbeidstakernes andel av verdiskapningen i flere land hadde vært avtagende fra om lag 1980-tallet og fremover. Det er etterhvert gode holdepunkter for å kalle dette en trend i avanserte økonomier, og mer globale markeder og teknologiske endringer som favoriserer stordrifts- og nettverksfordeler blir gjerne framhevet som forklaringer på trenden, se f. eks. dette arbeidsnotatet fra OECD. Blant policyrådgivere som OECD har spørsmålet vært aktuelt i lengre tid, ikke minst som følge av organisasjonens intensjoner om å bidra til inkluderende vekst i medlemslandene.

I et nylig publisert arbeidsnotat fra OECD ser forfatterne nærmere på om politikk kan forklare at utviklingen likevel har vært ulik i ulike land i perioden 1995-2011. I denne perioden har lønnsandelen falt kraftig i land som Irland, Korea og Belgia, og økt noe i land som Italia, Slovakia og Storbritannia. I Norge, Sverige og Danmark har det vært små endringer.

1995-2011

Arbeidsnotatet tar utgangspunkt i den sektorielle inntektsfordelingen og effektene av tiltak er beregnet ved den såkalte «difference-in-difference»-metoden hvor det er lagt til grunn at effektene av tiltak kommer tydeligst frem i sektorer og land som er mest berørt. Lønnsandelen i sektorene er definert som lønn og andre godtgjørelser for arbeid i sektoren, delt på sektorens merverdi etter skatt.

Hovedkonklusjonen i arbeidsnotatet er at:        

  • Økt konkurranse i produktmarkedene øker produktiviteten, reduserer renprofitten og øker lønnsandelene.
  • Aktive arbeidsmarkedstiltak øker lønnsandelen.
  • Arbeidsmarkedspolitikk som øker arbeidstakernes forhandlingsposisjon (økt minstelønn og strengere oppsigelsesvern) kan føre til redusert lønnsandel, men resultatene på dette punkt er svake og sprikende. 

Vil du vite mer om funnene kan du lese arbeidsnotatet Labour Share developments over the past two decades: The role of public policies.