Travel and border information for Norway in Norwegian / English

Traveling to Norway? - Register your arrival in our traveler registry
(About the registry)

Illustrasjon av tenkende mennesker - Foto:Illustrasjon: OECD
Illustrasjon: OECD

Chief Economist Talks

Chief Economist Talks er en samtaleserie mellom OECDs sjefsøkonom Laurence Boone og ulike personer fra akademia, institusjoner og politikk. Ifølge OECD er målet med samtalene å fremme læring og inspirasjon og starte diskusjoner som betyr noe. De tre siste samtalene i rekken, som har pågått siden mars 2018, er tilgjengelige i opptak.

Av Marte Sollie

I desember 2020 presenterte Marcel Fatzscher fra DIW Berlin (German Institute for Economic Research) sin nye bok: «A New Enlightment: prospects for the economy and society after the pandemic». Han peker blant annet på at selv om pandemien har store negative menneskelige og økonomiske konsekvenser viser statistikk at befolkningen, i alle fall i mange europeiske land, har vært fornøyd med myndighetenes håndtering av krisen og at tillitten har økt. Han mener at denne sterke sosiale kontrakten mellom myndigheter og befolkning gir grunn til optimisme med tanke på å takle denne og andre utfordringer, som økende økonomiske forskjeller, klimaendringer og den digitale transformasjonen. I diskusjonen som fulgte var det mange som lurte på hvordan man kan styrke den sosiale kontrakten og flere stilte spørsmål ved om den er så sterk i Europa som foredragsholderen hevdet.

---

I januar 2021 snakket John Friedman (Associate Professor of Economics and International and Public Affairs) fra Annenberg Institute om prosjektet «The Economic Impacts of COVID-19: Evidence from a New Public Database Built Using Private Sector Data». Utgangspunkt for prosjektet er at data som brukes i politikkutforming ofte må basere seg på Nasjonalregnskapet, herunder spørreundersøkelser til husholdninger og bedrifter. Disse dataene har lav frekvens og robuste data foreligger kanskje ikke før det har gått et år. I tillegg er slike data ofte relativt aggregerte. Dette kan være et problem spesielt i kriser hvor forholdene endrer seg raskt og det er behov for at tiltakene som ev. settes inn er treffsikre. I prosjektet har de analysert de økonomiske konsekvensene av koronapandemien ved å bruke data fra en ny offentlig tilgjengelig database basert på transaksjonsdata fra private selskaper, som Friedman har vært med på å utvikle. Disse høyfrekvensdataene på et velig disaggregert nivå viser seg å være gode indikatorer for eksempel for omsetningen i varehandel eller av restaurant- og hotelltjenester. Dataene som er for USA viser at det økonomiske tilbakeslaget våren 2020 knytter seg spesielt til lavere konsum blant de med høy inntekt. På bakgrunn av dataene finner de blant annet at universelle kontantutbetalinger, slik som har blitt gitt i USA, ikke har hatt særlig positive effekter på sysselsetting. Pandemiens spesielle karakter gjør at tradisjonelle økonomiske verktøy for å øke aktiviteten ikke lenger virker. Det henger blant annet sammen med at dette økonomiske sjokket skyldes helsesituasjonen og at den økonomiske gjeninnhentingen først og fremst vil ligge i å håndtere pandemien. De konkluderer derfor med at det er mer fruktbart med målrettede ordninger for å kompensere for midlertidige (bort)fall i inntekt i stedet for universelle ordninger som stimulerer økt etterspørsel.

---

I begynnelsen av februar var det en samtale med Carmen Reinhart, visepresident og sjefsøkonom i Verdensbanken, om «The Quiet Financial Crisis». Hun startet med å peke på at covid-krisen i utgangspunktet fører til en annen form for økonomisk krise enn de vi har sett de siste hundre årene. Vi vet ikke hvor lenge den vil vare, men hun mente at som økonomisk krise vil den trolig bli likere andre slike kriser jo lengre den varer. Ikke alle finanskriser trenger å være fulle av drama slik som den i 2009, noen kan være mer som en langsom bølge. Hovedvekten i innlegget hennes dreide seg om hvordan covid-krisen påvirker husholdninger og bedrifters finansielle stilling, men hun kom også inn på betydningen den har for staters gjeld. Utgangspunktet hennes var at etterspørselsfall ofte sammenfaller med finanskriser, men at fall i etterspørsel alene som regel fører med seg betalingsproblemer og ikke nødvendigvis finansieringsproblemer. For å dempe virkningene av nedstengningene i forbindelse med pandemien har myndighetene gitt sterke makroøkonomiske stimulanser både gjennom finans- og pengepolitikken. I tillegg er det gitt massive likviditetsstimulanser av ymse slag. Den stille krisen er den som foregår uten å få de store overskriftene, nemlig betalingsutsettelsene til husholdninger og bedrifter og lempelsene i finansiell rapportering. Et langvarig økonomisk tilbakeslag sammen med betalingsutsettelser og ikke-transparente rapporteringsforpliktelser vil føre til et skjult «non performing asset problem». På et tidspunkt må dette løses opp i. I dag er konkursraten overraskende lav, men fremover vil sårbarheten i finanssektoren gradvis avsløres. I tillegg har gjelden til mange finansinstitusjoner økt. Hun var bekymret for en mulig fremtidig «credit crunch».

Disse tre samtalene som er tilgjengelige i opptak finner du her.

Kommende samtaler:

  • 3. mars - Tobias Adrian fra IMF
  • 24. mars - Ulrike Decoene fra Axa