Afrikas grenser i endring

SG Gurria og president Akufo-Addo
OECDs generalsekretær Angél Gurría og President Akufo-Addo i farta. Foto: President Akufo-Addos Facebook-side

OECD og Den afrikanske union (AU) avholdt 31. oktober en felles konferanse om den økonomiske situasjonen i Afrika med overskriften «Africa‚Äôs shifting boundaries». Generalsekretær Gurría og Ghanas president Akufo-Addo åpnet arrangementet, som sørget for overfylte møterom i OECDs konferansesenter.

Konferansen tok utgangspunkt i frihandelsavtalen African Continental Free Trade Agreement (AfCFTA) og de økonomiske mulighetene avtalen åpner for. AfCFTA vil, når etablert, utgjøre verdens største frihandelsområde med 49 land, 1,2 milliarder mennesker og 3 000 milliarder USD i samlet BNP. I tillegg til frihandelsområdet, er en protokoll om fri bevegelse av personer også vedtatt av tretti land. Det å i større grad framheve de positive sidene av migrasjon og bygge på mulighetene migrasjon gir for økonomisk utvikling, var også et gjennomgangstema under konferansen.

Afticas shifting boundaries

Migrasjon skaper muligheter

OECD gjennomfører et arbeid sammen med ILO og EU på migrasjon i ti forskjellige land, herunder fire afrikanske (Sør-Afrika, Elfenbenskysten, Ghana og Rwanda), som det ble mye referert til under konferansen. I rapporten How Immigrants Contribute to South Africa's Economy, som ble lansert i juli i år, vises det for eksempel til at innvandrere bidrar til å øke inntektene per innbygger i Sør-Afrika, dels grunnet høy sysselsettingsfrekvens og fordi de gjennomsnittlig betaler mer i skatt. Under konferansen trakk Sør-Afrikas innenriksminister, Malusi Gigaba, fram arbeidet som svært nyttig og understreket at det var på tide å snu dialogen om migrasjon til å fokusere på muligheter. OECD lanserte forøvrig tidligere i år også rapporten How immigrants contribute to Developing Countries’ Economies . Rapporten gir fem policyanbefalinger, med en rekke underpunkter, for å styrke de positive effektene av innvandring: 1. Tilpasse innvandringspolitikken til behovene på arbeidsmarkedet, 2. Styrke den økonomiske effekten av innvandring, ved eksempelvis å investere i arbeidsmarkedstiltak og gjøre det lettere å etablere egne selskap, 3. Beskytte migranters rettigheter og bekjempe diskriminering, 4. Investere i integreringstiltak, 5. Bedre monitorering av de økonomiske effektene av innvandring. 

Behov for en ny utviklingsdynamikk

Konferansen bygget også på arbeidet med rapporten Africa’s Development Dynamics 2018 – growth, jobs and inequalities. Rapporten peker på muligheter og utfordringer i afrikansk økonomi, og foreslår grep som kan bidra til en ny utviklingsdynamikk.

Selv om kontinentet hadde en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 4,7% mellom 2000 og 2017, er det store svingninger og mye usikkerhet i økonomien. Veksten er også i mindre grad korrelert med økt velferd enn verdensgjennomsnittet. Kvalitetsjobber er et knapphetsgode og kvinner og ungdom er spesielt utsatt. Omtrent 42% av sysselsatt ungdom i Afrika lever på mindre enn USD 1,90 per dag. Det er for stor ulikhet, og det er et store behov for å øke produktiviteten for å opprettholde langsiktig vekst.

Rapporten ser på hvordan fem megatrender (forskyvning av økonomisk tyngdepunkt til framvoksende økonomier, teknologi og digitalisering, demografisk dividend, urbanisering og klimaendringer) påvirker kontinentets utvikling, og analyserer sammenhengene mellom økonomisk vekst, sysselsetting og ulikhet. Hensikten er å avdekke hvilken politikk som må føres for å realisere Agenda 2063 og bærekraftsmålene. Rapportens anbefalinger kan oppsummeres i ti handlingspunkt:

  • Fremme investeringer i innenlands privat sektor
  • Underbygge diversifisert produksjon og eksport i privat sektor
  • Styrke forbindelsene mellom rural og urban økonomi
  • Sørge for grønn vekst
  • Øke utdanningstilbudet og forbedre kvaliteten innen utdanning og ferdigheter
  • Øke omfanget av sosiale velferdsordninger, inkludert arbeid og helse
  • Bedre inngrep med globale partnere
  • Styrke regional integrasjon
  • Mobilisere nasjonale resurser (bl.a. gode skattesystemer og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt)
  • Forbedre økonomisk og politisk styresett (bl.a. åpenhet og institusjonell kapasitetsbygging)

Basert på statistikk og lærdommer i de fem afrikanske regionene, gir rapporten også mer detaljerte anbefalinger tilpasset den økonomiske situasjonen i hver av de fem afrikanske regionene. På konferansen ble mulighetene ved ny teknologi og behovet for å bygge opp under miljøer for vitenskap og forskning i Afrika gitt spesielt fokus, blant annet ved at The Next Einstein Forum, presenterte sitt konsept for å dyrke fram forskere og teknologinettverk i regionen. Et annet gjennomgående tema var nasjonal resursmobilisering.

Økte skatteinntekter og bekjempelse av ulovlig kapitalflyt

Nasjonal resursmobilisering gjennom forbedrede skattesystemer ble viet spesiell oppmerksomhet under konferansen, med lansering av rapporten Revenue statistics in Africa 1990 – 2016. Rapporten presenterer statistikk fra 21 afrikanske land, og viser blant annet at gjennomsnittlig skattesats for disse landene var på 18,2% i 2016. Dette er under gjennomsnittet i Latin-Amerika og Karibia (22,7%) og OECD-gjennomsnittet på 34,3%. Skattesatsene varierte fra 7,6% i Den demokratiske republikken Kongo til 29,4% i Tunisia.

Tax-to-GDP ratios

Skatteinntektene har imidlertid økt betydelig siden i nesten alle land i rapporten, og gjennomsnittlig skattesats har økt med 5,0 prosentpoeng siden 2000. Rapporten er et samarbeid mellom OECD, AU, og African Tax Administration Forum (ATAF). Ett sentralt mål med samarbeidet, er bedre og mer sammenlignbar statistikk, som gjør det mulig å måle framgang på målene om nasjonal resursmobilisering i Agenda 2030 og 2063.

OECD har også intensivert sitt arbeid for å bekjempe ulovlig kapitalflyt, og lanserte tidligere i år rapporten Illicit Financial Flows. The Economy of Illicit Trade in West Africa., som er et samarbeid med bl.a. Afrikabanken, Verdensbanken og NEPAD. Rapporten gir en rekke policyanbefalinger, både til landene i regionen (ECOWAS-landene) og til OECDs medlemsland. Rapporten gir blant annet et forsiktig anslag av omfanget av IFF i regionen (se søylediagram).

Possible IFFs