I landrapporten, som ble lagt frem 31. januar, peker OECD på at det kraftige økonomiske tilbakeslaget i 2. kvartal 2020 var om lag på linje med andre OECD land, men at økonomien raskt tok seg opp igjen som en følge av omfattende smitteverntiltak og aktiv økonomisk politikk. Elimineringen av viruset og åpningen av økonomien har bidratt til en sterk, om noe ujevn, gjeninnhenting, se figur 1. Den ekspansive finans- og pengepolitikken har vært så kraftig og elimineringsstrategien så effektiv at ledende arbeidsmarkedsindikatorer nå er sterkere enn før pandemien. Ledighetsraten har avtatt til 3,4 pst., det laveste nivået siden 2007, og sysselsettingsraten har nådd det høyeste nivået noen gang målt, se tabell 1. Tiltagende press i arbeidsmarkedet øker også presset på lønningene. I tillegg har inflasjonen tatt seg betydelig opp med en årlig vekstrate i 4. kvartal på 5,9 pst.
Figur 1. The economy rebounded strongly
«På kort sikt er de økonomiske utsiktene positive. Oppgangen i New Zealands økonomi har vært sterk etter pandemiutbruddet. For at den økonomiske veksten skal være bærekraftig er det imidlertid behov for politikktiltak på en rekke områder. For eksempel vil tiltak som ekspanderer den digitale sektoren kunne bidra til å styrke arbeidsproduktiviteten», sa OECDs generalsekretær Mathias Cormann da han presenterte rapporten sammen med New Zealands finansminister Grant Robertson og minister for the Digital Economy and Communications David Clark. «For å avhjelpe den anslåtte veksten i offentlig gjeld bør pensjonsrettigheter bindes til forventet levealder og et mål for langsiktig gjeld i forhold til BNP innføres.»
For å kjøle ned økonomien anbefaler rapporten å fortsette innstrammingen i finans- og pengepolitikken. Det vil bidra til å dempe den økonomiske veksten fra nesten 5 pst. i 2021 til 2,5 pst. i 2023, se tabell 1. Allerede i november 2021 hevet sentralbanken renta til 0,75 pst. og planen er å øke den ytterligere til 2,6 pst. innen utgangen av 2023. Det er nødvendig for å få inflasjonen innenfor målområdet og å forankre inflasjonsforventningene. Renteøkningene har sammen med gjeninnføringen av makroregulering som tak på forholdet mellom lån og boligverdi og forslag om introduksjon av begrensinger på forholdet mellom lån og inntekt, samt lavere immigrasjon og skatteskjerpelser på investeringer i bolig for utleie, også redusert etterspørselen etter boliger. Med økt tilbud av boliger vil dette gjøre det mulig for flere å komme seg inn på boligmarkedet.
Tabell 1. Economic growth will slow
Offentlig gjeld har doblet seg som en følge av kraftfulle tiltak under pandemien, om enn fra et lavt nivå. Samtidig vil aldringen av befolkningen legge betydelig press på offentlige finanser fremover. I tillegg til raskt å trekke tilbake koronarelatert finanspolitisk støtte anbefaler rapporten, som for andre land, at New Zealand bør sette et mål for nivået på gjeld som andel av BNP og koble pensjonsalder til forventet levealder for å bidra til langsiktig bærekraft i offentlige finanser.
New Zealand har ambisiøse klimamål. Det todelte målet om at deler av økonomien skal bli karbonnøytral i 2050, mens utslipp fra biogene prosesser i jordbruket skal reduseres med 24-47 pst. i samme periode, reflekterer tydelig den spesielle sammensetning av utslipp der jordbruk utgjør nesten halvparten, se figur 2. Det viktigste instrumentet for å oppnå klimamålene er New Zealands kvotesystem der kvoter ble handlet til en pris på 41 Euro i desember 2021. Planen er også å opprette et kvotesystem for jordbruksutslipp før 2025. Om partene ikke gjør tilstrekkelig fremskritt i løpet av året vil også jordbruksutslipp bli inkludert i det ordinære kvotesystemet.
Figur 2. The agricultural sector accounts for a large share of GHG emissions in New Zealand
Rapporten anbefaler New Zealand å supplere en stigende karbonpris, som følger av innstrammingene i tilbudet av kvoter, med målrettede tiltak mot andre markedssvikter som prising alene ikke retter opp i. I rapporten nevnes for eksempel støtte til FoU, implementering av klimahensyn i offentlige planer og arealbruk, samt regulering av byggsektoren for å bidra til energieffektivisering.
Forbedringer i handelsbalansen og økende arbeidskraftutnyttelse har begrenset den fallende trenden i BNP per innbygger målt i forhold til de rikeste landene. Det er vanskelig å se at slike forbedringer kan fortsette og den eneste langsiktige løsningen for å kunne opprettholde en høy levestandard vil være å få opp produktiviteten, spesielt gjennom bruk av digitale teknologier. Spesialkapittelet om digitalisering peker på at selv om New Zealand er relativt langt fremme på enkelte områder når det gjelder digitalisering, slik som andel små bedrifter som driver med nettsalg og «the Internet of Things», er den digitale sektoren mindre enn i andre OECD-land, se figur 3. I tillegg er New Zealand helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å fylle stillinger som krever avansert digital kompetanse. Landet står nå overfor et alvorlig kompetanseunderskudd. På kort sikt henger dette sammen med strenge innreiserestriksjoner. På lengre sikt vil økt internasjonal konkurranse bidra. Samtidig vil det fremover bli utdannet færre med avansert IT-kompetanse. I tillegg holdes digitaliseringen tilbake av reguleringer, høye kostnader for små bedrifter og utfordringer med å hente ut de store gevinstene ved investeringer i digitale teknologier gjennom eksport.
Figur 3. ICT industries account for a low share of value added
Rapporten anbefaler New Zealand å følge opp sin planlagte nye nasjonale digitaliseringsstrategi, som sikter mot å fremme tillit, inkludering og vekst i den digitale økonomien, ved å legge til rette for god koordinering mellom alle relevante aktører og gjennom å samle inn nødvendige data for å støtte arbeidet. I tillegg legger rapporten bl.a. vekt på behovet for å styrke den nasjonale kompetansen, særlig gjennom utdanningssystemet og bruk av lærling- og praktikantstillinger, at regulering utvikles i takt med teknologiske endringer og styrking av eksporten til bedrifter som bruker digitale teknologier. Gitt jordbrukets store økonomiske rolle peker også rapporten på mulige gevinster bruk av digitale løsninger kan ha i denne sektoren og anbefaler bl.a. å øke bevisstheten og kompetansen, samt å legge til rette for praktisk gjennomførbarhet på tvers av digitale plattformer gjennom bruk av felles standarder.