I landrapporten, som ble lagt frem 16. desember, peker OECD på at Danmarks økonomiske gjeninnhenting har vært en av de raskeste blant OECD-landene og at aktivitetsnivået var tilbake på samme nivå som før pandemien allerede sommeren 2021, se figur 1. Fremover ser OECD for seg fortsatt solid vekst, men at den vil avta ned mot trendvekst. Den sterke oppgangen har sammenfalt med knapphet på arbeidskraft, særlig innen bygg og anlegg, industriproduksjon og hotell- og restaurantnæringen, og vil sannsynligvis bidra til å holde oppe inflasjonen gjennom 2022 og 2023. Selv om det fortsatt er nødvendig å være forberedt på nye virusutbrudd, kan politikken nå dreies i retning av videre fremgang på klimaområdet og mot å øke sysselsettingsmulighetene for de med lavere utdanning, utenlandsfødte og kvinner, i stor grad de samme gruppene som ble hardest rammet av pandemien.
«Danmarks politikkrespons mot pandemien har bidratt til den sterke økonomiske oppgangen», sier OECDs generalsekretær Mathias Cormann i pressemeldingen. «Den økonomiske politikken må nå finne en balanse mellom å opprettholde aktiviteten og takle nye virusutbrudd. Danmark må også rette fokus mot en ambisiøs økonomisk, sosial, teknologisk og industriell transformasjon for å kunne levere på sine klimamål.»
Figur 1. The economy has recovered quickly
Danmark brukte sitt finanspolitiske rom til raskt å få på plass støttetiltak til bedrifter og husholdninger våren 2020 og igjen i løpet av vinteren. Det bidro til en moderat økning i arbeidsledigheten og til at det økonomiske tilbakeslaget var et av de mildeste i Europa med en nedgang i BNP på 2,7 pst. i 2020, se figur 1 og 2. Rask vaksinering gjorde det mulig å fjerne nedstengningstiltakene og åpne landet tidlig og veksten er ventet å bli 4,7 pst. i 2021, selv om restriksjoner på uvaksinerte ble gjeninnført sent i 2021 som en følge av økende smitte. Fremover anslår OECD at veksten vil avta til 2,4 pst. i 2022 og 1,7 pst. i 2023, se tabell 1. Rapporten anbefaler Danmark å fortsette tilbaketrekningen av støtte, men at den usikre helsesituasjonen krever fleksibilitet i politikkutformingen.
Tabell 1. A strong recovery in 2021
Ledigheten er allerede på et lavere nivå enn før krisen, se figur 2. Tiltakene for å sikre tilknytningen til arbeidsmarkedet (rundt 250 000 personer, eller 9 pst. av de sysselsatte, var på permiteringsliknende ordninger våren 2020) har ifølge foreløpige anslag bidratt til å bevare i overkant av 80 000 jobber. Fremover anslås ledigheten å avta ytterligere, se tabell 1. OECD forventer at knappheten på arbeidskraft vil avta ettersom effekten av den umiddelbare gjeninnhentingen avtar, arbeidsmarkedet får tid til å tilpasse seg, økt pensjonsalder gir et oppsving i yrkesdeltakelsen og ressurser midlertidig kanalisert til helsesektoren frigjøres. Samtidig vil økt kapasitetsutnyttelse gi press på lønningene, særlig i bygg og anleggssektoren, som igjen vil bidra til mer varig prisvekst, se tabell 1.
Figur 2. The increase in unemployment was smaller than in most OECD countries
Usikkerheten er fremdeles stor, spesielt på nedsiden der nye virusutbrudd hjemme og ute kan true innenlandsk og utenlandsk etterspørsel. På oppsiden peker OECD på at bruk av oppsparte midler under krisen kan føre til høyere etterspørsel og profitt med mulig positive tilbakevirkninger gjennom høyere lønnsvekst ettersom presset i arbeidsmarkedet tiltar. Den raske gjeninnhentingen i 2021 har økt risikoen for overoppheting og akselererende prisvekst.
Pengepolitikken er i tillegg ekspansiv. Fastkurspolitikken i forhold til euroen har tjent Danmark godt, men dagens negative renter øker faren for makroøkonomiske ubalanser ettersom den økonomiske oppgangen forsetter. Husholdningenes gjeld har økt og veksten i boligprisene, særlig i København, har vært kraftig, se figur 3. Dette øker sårbarheten for finansiell stabilitet. Rapporten peker på at særlig noen forhold ved lånemarkedet gir grunn til bekymring slik som den høye andelen lån med flytende rente, relativt lave krav til nedbetaling og ingen grenser på forholdet mellom lån og inntekt. Rapporten anbefaler derfor Danmark å stå klar til å stramme inn makrotilsynet, for eksempel ved å introdusere en generell lån-til-inntekt grense.
Figur 3. House price growth has been particularly strong in Copenhagen
De to spesialkapitlene om grønn omstilling anvender det nye rammeverket for vurdering av klimapolitikken som har vært diskutert i OECDs økonomiske komiteer det siste året. Danmark har redusert sine utslipp av klimagasser med 36 pst. de siste 30 årene, i hovedsak grunnet overgang til fornybar energi i elektrisitetsproduksjon, der fornybarandelen har økt fra 10 til 80 pst. (inkludert biomasse), se figur 4. Dette har gjort dansk økonomi til en av de minst utslippsintensive i OECD uten at det har gått på bekostning av vekst og jobbskaping. Rapporten peker bl.a. på at utvikling av vindturbiner har blitt en viktig eksportnæring. Samtidig har arbeidstakere som har mistet jobben på grunn av strammere klimapolitikk blitt hjulpet av Danmarks omfattende opplæring- og kompetanseprogram. Dette har bidratt til å opprettholde full sysselsetting, der rundt 75 pst. av alle i arbeidsdyktig alder er jobb.
Figur 4. Denmark will miss its carbon targets under unchanged policies
Danmark har planer om å halvere utslippene det neste tiåret, se trekant i figur 4. Målet, som er nedfelt i Danmarks klimalov, innebærer en utslippsreduksjon på 70 pst. i 2030 i forhold til 1990. Å redusere utslippene i en slikt omfang på så kort tid er utfordrende og vil kreve radikale teknologiske endringer og betydelig omallokering av ressurser med tilhørende sosioøkonomiske konsekvenser. For å tilrettelegge for en så stor omstilling vil det danske «flexicurity» systemet, som kombinerer et sosialt sikkerhetsnett med støtte til kompetanseheving og jobbsøking, bli avgjørende. Rapporten peker på at større forutsigbarhet om fremtidig klimapolitikk for å nå målet vil bidra med viktige signaler til investorer. Tilleggsinvesteringer på anslagvis 1-2 pst. av BNP vil være nødvendig. Med de riktige insentivene kan det største bidraget komme fra privat sektor.
Lik pris på tvers av utslippskilder vil effektivt bidra til å redusere utslippene. Det vil i tillegg være behov for andre virkemidler som også skaper klare og forutsigbare rammebetingelser, for eksempel regulering og støtte til grønn infrastruktur og innovasjon. En ny internasjonal OECD spørreundersøkelse finner at dansker har høy tilbøyelighet til å godta strenge tiltak, slik som avgifter og regulering på forurensende varer og tjenester, se figur 5. Innføring av en avgift på fossilt drivstoff på 45 USD per tonn CO2 (tilsvarende rundt en 1 krone per liter) støttes riktignok av litt under halvparten av befolkningen, mens en flypassasjeravgift eller lokale forbud mot bilkjøring i byområder har relativt høy støtte. Bred tilslutning til klimatiltak og høyere priser på utslipp kan sikres ved å, på en transparent måte, bruke avgiftsinntektene til å støtte grønn omstilling, kompetansebygging og gjennom å jevne ut uheldige fordelingseffekter. I tillegg vil informasjon om klimaendringene og virkningen av politikken øke befolkningens tilslutning til slike virkemidler.
Figur 5. Denmark’s population is rather supportive of climate policies, except a fossil fuel tax
