IEA-rapporten Coal 2021 ble publisert 17. desember 2021 og ser på fremskrivinger av kulletterspørsel, -tilbud og -handel frem til 2024. Kina, som den overlegent største forbrukeren, produsenten og importøren av kull i verden, har fått spesielt fokus i rapporten. India, som verdens nest største, får også fokus.
Kullfyrt kraftproduksjon falt globalt i både 2019 og 2020. Men for 2021 forventes produksjonen å øke med 9 pst. til 10 350 TWh – det høyeste nivået noensinne. Økningen skyldes ifølge rapporten at elektrisitetsetterspørselen har vokst raskere enn tilbudet av elektrisitet fra lavkarbonproduksjon, samt den høye økningen i gasspriser som har ført til bytting fra gass til kull flere steder. 2021-veksten estimeres til 20 pst. i USA og EU, men vil likevel ligge under nivået i 2019. I India og Kina estimeres veksten til hhv. 12 pst. og 9 pst., hvilket betyr nytt rekordnivå i begge land. IEA forventer at kull vil utgjøre 36 pst. av den globale kraftmiksen i 2021, 5 pst. lavere enn toppen i 2007.
Figur 1: Endring i kullforbruk per region, 2021-2024. Kilde: IEA Coal 2021
Det var forventet et kraftig fall i kulletterspørselen i 2020 som følge av mild vinter på den nordlige halvkule, lave gasspriser og sterk vekst i fornybar strømproduksjon. Da Covid gjorde sitt inntog ble denne forventningen forsterket, og i løpet av de første månedene av krisen så det ut som at kulletterspørselen kunne falle med et tosifret prosenttall. Men raskere økonomisk gjenopphenting enn man hadde forutsett endret trenden. Global kulletterspørsel falt med 4,4 pst. i 2020 – det største fallet på flere tiår, men likevel et langt mindre fall enn forventet. Det var store regionale forskjeller. I Kina økte kulletterspørselen med 1 pst. i 2020, mens den falt med 20 pst. i USA og EU og 8 pst. i India og Sør-Afrika.
Fra 2021 og utover forventes global kulletterspørsel å gå tilbake til mønsteret man har sett det siste tiåret med nedgang i utviklede økonomier og økning i fremvoksende økonomier. Global kulletterspørsel estimeres å nå rekordnivå i 2022 og deretter bli på det nivået ut 2024. Etter økningen i USA og Europa i 2020, som sees på som et engangstilfelle, forventes etterspørselen her å fortsette å falle frem til 2024. Dette er hovedsakelig drevet av kraftsektoren der utbygging av vind- og solkraft tar markedsandeler fra kullkraften, men også av at byttingen fra naturgass til kull vil reverseres når gassprisene etter hvert går tilbake fra de høye nivåene vi har sett den siste tiden. Globalt er det Kina og India som har størst påvirkning på trenden, som sammen står for to tredeler av verdens forbruk. IEA forventer en økning i Kina på oppunder 1 pst. årlig frem til 2024, og i India en økning på 4 pst. årlig i samme periode.
Kina står for mer enn halvparten av det globale kullforbruket. Dette på tross av at landet det siste tiåret har økt kapasiteten i vannkraft, vindkraft, solkraft og kjernekraft mer enn noe annet land i verden.
Figur 2: Globalt kullforbruk per region. Kilde: IEA Coal 2021
Kullproduksjon er også forventet å nå rekordnivå i 2022, for deretter å bli på det nivået ettersom etterspørselen flater ut.
Kullprisen nådde all time high i oktober 2021. Prisrekorden var drevet av den raske opphentingen i kinesisk etterspørsel samtidig som at tilbudssiden ikke klarte å øke tilsvarende, delvis som følge av at flere gruver der har stengt de siste årene etter frykt for tilbudsoverskudd i markedet. De høye gassprisene smittet også over. Prisene falt noe tilbake i midten av november 2021 etter kinesiske tiltak for å balansere markedet.
På tross av at netto null-forpliktelser i mange land, inkludert i Kina og India, burde ha sterke implikasjoner for kullforbruk og -produksjon, så er ikke dette synlig i de kortsiktige fremskrivingene. IEA mener dette viser det store gapet mellom ambisjoner og handling. Økningen i kullforbruket i 2021 gjør at verden kommer enda lenger unna IEAs Net Zero Emissions by 2050-scenario, og IEA mener det er usannsynlig at man kommer ned til et nivå i tråd det scenarioet før 2024. Ifølge IEA peker alle tall på et økende gap mellom politiske ambisjoner og mål på den ene siden og den faktiske situasjonen i energisystemene på den andre. Denne frakoplingen har to implikasjoner: Klimamål blir enda vanskeligere å nå, og energisikkerheten trues fordi investeringer i fossil energi synker samtidig som investeringer i fornybar energi ikke øker raskt nok.
Figur 3: Fremskriving av faktisk kullforbruk i Coal 2021-rapporten (blått) sammenlignet med det nivået som er konsistent med IEAs netto null-scenario (grønt). Kilde: IEA Coal 2021
IEA påpeker at det er Kina og India som vil avgjøre fremtidens kulletterspørsel. Kullets skjebne avhenger av hvor raskt og effektivt land implementerer netto null-forpliktelsene. Og kulletterspørselen i en netto null-økonomi avhenger av hvor godt man lykkes i å utvikle CCUS-teknologier.
https://www.iea.org/reports/coal-2021