Mitt liv som studentpraktikant

Camilla med Brende.jpg
Tidligere studentpraktikant Camilla med utenriksminister Brende

«Skal du flytte til Iran?!» Moren min ser på meg med et oppgitt blikk. Hun har aldri vært noen fan av mine mine mange reiser til den islamske republikken, og hun synes godt jeg kunne ha funnet et annet land litt nærmere, og likere Norge å fascinere meg for. Derfor var hun ikke overbegeistret da jeg fortalte henne at jeg hadde fått tilbud om å bli studentpraktikant i Teheran høsten 2016. Men jeg var overlykkelig over å ha fått denne muligheten, og i juli flyttet jeg til Irans hovedstad hvor jeg stortrives med å være praktikant på den norske ambassaden. Nå, to måneder inn i oppholdet, er det på tide å finne den neste studentpraktikanten som skal jobbe her våren 2017. I forbindelse med søknadsprosessen får jeg for tiden veldig mange spørsmål om hvordan det er å jobbe som studentpraktikant i Iran. I denne artikkelen skal jeg derfor forsøke å fortelle om hvordan min hverdag er på den norske ambassaden i Teheran.

Studentpraktikantordningen er for studenter som ønsker et halvår som praktikant ved en norsk ambassade i utlandet. Under oppholdet får man innblikk i livet på en norsk utenriksstasjon. Mange lurer på hvordan jeg fikk denne muligheten til å bli studentpraktikant. Det enkle svaret er at jeg fikk denne muligheten fordi jeg søkte. Praktikantstillinger på ambassaden i Teheran lyses ut hvert halvår, og alle norske studenter kan søke. Det mer kompliserte svaret på hvorfor jeg ble valgt er fordi jeg har en bakgrunn som ambassaden synes var spennende. Jeg er masterstudent på lektorprogrammet i kultur og samfunnsfag ved UiO, hvor jeg også har 60 studiepoeng i midtøstenstudier, og jeg har tidligere tatt persiskkurs ved universitetet i Teheran. Det viktigste kriteriet til hvorfor nettopp jeg ble valgt blant veldig mange kvalifiserte søkere var fordi ambassaden var sikker på at jeg var forberedt på hva jeg gikk til. Iran er et land som er annerledes enn Norge på veldig mange måter, og det er mange lover man må forholde seg til som gjelder for eksempel bekledning og alkoholforbud. Som kvinne må jeg for eksempel til enhver tid dekke til håret, armer og bein på offentlige steder. Ambassaden derimot regnes som norsk jord, og der kan man gå kledd som i Norge.

En vanlig dag som studentpraktikant starter klokken 08:00 hvor jeg etter en kort gåtur fra leiligheten jeg bor i, ankommer ambassaden. Åpningstiden til ambassaden er fra 08:00 til 15:30 fra søndag til torsdag. Den iranske helgen er på torsdag og fredag, så ambassaden har en blanding mellom iransk og vestlig helg. Dagen starter som regel med at jeg setter meg ned på kontoret for å oppdatere meg på e-post som har kommet over natten. Så har vi som regel morgenmøter, enten med alle ansatte, eller i forbindelse med delegasjoner som snart kommer til Teheran. For tiden jobber vi med å planlegge besøk av fiskeriminister Per Sandberg som besøker Iran i slutten av september. Vanligvis står jeg som studentpraktikant ganske fri til å legge opp dagen min slik jeg selv ønsker. Jeg har noen faste arbeidsoppgaver som jeg må få ferdig, som er politisk rapportering hjem til UD i Norge, og diverse informasjonsarbeid som inkluderer å oppdatere ambassadens Facebook- og nettside samt å svare på henvendelser på e-post. Jeg er også forventet å skrive noen lengre rapporter fra oppholdet, og disse står jeg mer fritt til å velge tema på ut fra egne interesser. Alle arbeidsoppgaver skjer i samarbeid med de øvrige ansatte på ambassaden, og man får god oppfølging og daglige tilbakemeldinger på arbeidet som utføres. På ambassaden i Iran er det ansatt seks norske utsendte i tillegg til lokalt ansatte. Dette betyr at man blir veldig inkludert i alt arbeid som foregår på ambassaden. Vanligvis blir jeg også invitert med på møter og konferanser av ambassadøren eller nestleder på ambassaden, for eksempel til det iranske utenriksdepartementet.

I tillegg til de vanlige arbeidsdagene så har vi også noen dager som er litt mer actionfylte. I august hadde vi utenriksminister Børge Brende på besøk, og som praktikant fikk jeg ansvaret for å følge den norske journalisten som dekket besøket. Dette betydde at jeg fikk være med i kortesjen til ministeren som ble eskortert med politieskorte fra møte til møte. I løpet av dagen fikk jeg se utenriksminister Zarif og andre prominente personer på nært hold. Jeg har også fått delta på konferanse hvor president Rohani var hovedtaler.

Livet som studentpraktikant i Iran handler heldigvis ikke bare om jobb, og på fritiden min er jeg mye sammen med venner, hvor vi ofte reiser ut for å spise middag og røyke vannpipe. Som praktikant blir man kjent med mange mennesker både internasjonale og lokale. Det er kun en liten håndfull andre praktikanter på de andre ambassadene i Teheran så man knytter fort tette bånd. Ofte blir man i regi av ambassaden invitert med på forskjellige kulturelle arrangementer på kveldstid, og forleden fikk jeg sitte på første rad og høre på den talentfulle musikeren Shardad Rohani opptre. Vi har også blitt invitert til konserter kun tillatt for kvinner, hvor alle musikerne er kvinner og hvor de opptrer i korte kjoler og synger vestlige sanger. I helgene forsøker jeg å utforske Iran ved å reise på tur i fjellet, eller jeg reiser til andre byer som for eksempel Tabriz eller Mashhad. Jeg forsøker også å forbedre mine persiskkunnskaper, og har hver uke privatundervisning med en persisklærer.

Som praktikant lærer man utrolig mye, alt fra de store linjene i iransk politikk ned til de banale detaljer som hvilken side av bilen du skal sitte på når man kjører sammen med ambassadøren. Iran er et utrolig spennende land, og spesielt nå som det skjer så mye i forhold til atomavtalen og tilnærmingen til vesten. Så hvis du har lyst på min jobb etter jul, så anbefaler jeg deg å sende inn en søknad før 18. september!

Camilla G. Øien

Studentpraktikant høsten 2016, den norske ambassaden i Teheran.